Kosttilskudd og tilsetningsstoffer

Lesetid 7 minutter

Oppdatert - mars 27, 2025

Forbrukerne ønsker at kosttilskudd skal være fri for tilsetningsstoffer. Industrien bruker imidlertid gjerne ulike tilsetningsstoffer, som fargestoffer eller søtningsmidler, til sin egen fordel for å lette produksjonen og optimalisere økonomien.

Av og til kan du finne reklamebrosjyrer med prøveposer i apotek, varehus eller magasiner med et tiltalende reklameslagord, for eksempel "Støtt musklene dine" med magnesiumsitrat som aktiv ingrediens.

Hvis du ikke tar en titt på det som står med liten skrift før du tar det, vil du bli henrykt over fordelene som tilbys og konsumere innholdet i posen med en gang, overbevist om at du har gjort noe godt for kroppen din.

Ingredienser og tilsetningsstoffer

Er ikke det en og samme ting?

Ingredienser

I henhold til tysk næringsmiddellovgivning har det siden 26. desember 1983 - med noen få unntak - vært obligatorisk å deklarere ingredienser på emballerte(!) matvarer, og disse omfatter enkeltkomponenter i synkende vektrekkefølge ned til 2 % som ble tilsatt maten under produksjonsprosessen. Ingredienser under 2 % er ikke deklarasjonspliktige i Tyskland.

En ikke-deklarerbar underingrediens er en ingrediens som ikke (eller ikke lenger) fyller en funksjon. Et eksempel: Karragenan tilsettes som emulgator for å blande fett med vann, f.eks. i fløte. I kremet spinat er imidlertid fløten (emulgert med karragenan) bearbeidet og trenger ikke å deklareres. Karragenanet som brukes i fløten, har allerede oppfylt sin funksjon i fløten og ikke (eller ikke lenger) i den kremede spinaten.

Eller: Konserveringsmidler som finnes i et fruktpreparat i en yoghurt trenger heller ikke deklareres hvis de bare konserverer fruktpreparatet, men ikke yoghurten.

Tilsetningsstoffer

Tilsetningsstoffer er stoffer som forenkler produksjonsprosesser og påvirker farge, smak, konsistens eller holdbarhet på en ønsket måte. I EU er rundt 320 tilsetningsstoffer registrert og godkjent under såkalte E-numre. De er oppført i Additive klasser oppdelt.

Djevelen i detaljene

Men som så ofte før ligger djevelen i detaljene: Ingredienslisten inneholder en hel rekke stoffer som er alt annet enn gunstige og helsebringende. I eksempelet ovenfor er E953 (Isomalt), E1400 (Maltodekstrin), E952 (Cyklamat), E954 (Natriumsakkarin), alle kunstige søtningsmidler og E101 (Riboflavin) som fargestoff. Men også andre designerstoffer, som E202 (Kaliumsorbat) føre til ubehagelige hudirritasjoner.

E101 (riboflavin)

Riboflavin, også kjent som Laktoflavin kjent som B-vitamin, produseres kunstig, også ved hjelp av genteknologi, i motsetning til det naturlig forekommende B-vitaminet.

Den mulige tilstedeværelsen av aluminium i kunstig fremstilte fargestoffer gir grunn til bekymring, da det kan forstyrre tarmfunksjonen ved å endre det naturlige mikrobiomet (tarmbakteriene) og dermed svekke immunforsvaret. Det kan også bidra til utvikling av demens og svekke fruktbarheten ved å påvirke de kvinnelige kjønnshormonene (såkalt metalløstrogen).

E171 (titandioksid)

Det brukes som et kunstig tilsetningsstoff under E171 eller CI 77891eller PW6 som - hvitt - fargepigment).

I en studie publisert i tidsskriftet Nature i 2017, fant forskere fra det franske Nasjonalt institutt for landbruksforskning (INRA) rapporterte at rotter ble gitt drikkevann beriket med titandioksid i 100 dager. Dosen tilsvarte den som mennesker får i seg hver dag via mat eller kosmetikk. Resultatene av studien viste at det først dannes godartede svulster, som etter hvert utvikler seg til ondartede svulster.
Forfatterne nevner at resultatene fra studien ikke nødvendigvis kan overføres til mennesker.

Ettersom partikkelstørrelsen på titandioksid kan være mindre enn 100 nm, er titandioksid også gjennomtrengelig for blod-hjerne-barrieren. Det fører til oksidativt cellestress, utløser betennelsesreaksjoner (kron. Lungesykdommer Kilde av 25. oktober 2010) og er også i stand til å skade arvematerialet.

Den tyske Forbundsdagen (vitenskapelige tjenester) svarte på sistnevnte under Ref. WD 9 - 3000 - 021/18 "Ettersom et lite antall studier har antydet mulige negative effekter på forplantningssystemet, anbefaler EFSA at det gjennomføres ytterligere studier for å fylle eksisterende datahull om mulige effekter på forplantningssystemet."

I en Studie fra desember 2020 ble tilsetningsstoffer (fargestoffer E171, E172, E174, E175 og klumpforebyggende middel E551) undersøkt i nanostørrelse, og induksjon av gastro-, lever- og nevrotoksisitet ble påvist.

E200 (sorbinsyre), E201 (natriumsorbat), E202 (kaliumsorbat), E203 (kalsiumsorbat)

Sorbinsyre, natrium-, kalium- og kalsiumsorbat fremstilles syntetisk og brukes som konserveringsmidler. Kaliumsorbat finnes naturlig i umoden frukt fra rognetrær, mens sorbinsyre vanligvis finnes i bladlus, rognebær og vin.

De brukes som konserveringsmidler i medisiner, pålegg, dadler, iste, ketchup, kosmetiske produkter, syltetøy, majones, oliven, remoulade, saftsprøyter, sirup, soyasaus, tobakk og vin.

Normalt omsettes kaliumsorbat som en fettsyre. Men siden en Studie av Sevcan Mamur m.fl. fra 2009 at kaliumsorbat har en genotoksisk effekt på lymfocytter og forårsaker en reduksjon i bakteriemangfoldet i tarmfloraen i dyreforsøk. I sjeldne tilfeller ble det også observert overfølsomhet, som for eksempel elveblest. Kreftfremkallende effekter er påvist in vitro ved høye doser.

Bruken av det kjemisk beslektede stoffet E201 (natriumsorbat) har vært forbudt i EU siden 1998, ettersom det har vist seg at det kan forårsake genetiske skader.

E 407 / 407a (karragenan)

Karragenan brukes som geleringsmiddel/fortykningsmiddel, f.eks. i fløte, for å hindre at fløten skiller seg. Det finnes i nesten 17 000 matvarer (E 407a i ca. 80), til og med i produkter beregnet på spedbarn.

Karragenan, et tilsetningsstoff som produseres av rødalger (Furcellariaceae, Gigartinaceae, Hypneaceae, Solieriaceae) eller Eucheuma-alger (E 407a - Eucheuma cottonii og spinosum), er svært kontroversielt fra et helsesynspunkt.

EFSA fraråder inntak av karragenan hos spedbarn opp til 3 måneder og krever at "inflammatoriske tarmsykdommer hos mennesker må avklares", samt mistanken om økt risiko for utvikling av diabetes.

Karragenan finnes i ulike varianter (f.eks. κ-(kappa-)karragenan, ι-(iota-)karragenan og λ-(lambda-)karragenan), som i sin tur kan ha ulike effekter, inkludert kreftfremkallende effekter (spesielt de med lavere molekylvekt).
Generelt er det bare varianter med høyere molekylvekt som er godkjent, men disse kan inneholde en andel på opptil 5 % av varianter med lavere molekylvekt.

Problemet forverres av fordøyelsen, ettersom de ufarlige variantene kan omdannes til skadelige.

Generell informasjon om dette emnet finner du i en Studie fra april 2013 er oppsummert ganske omfattende.

I denne studien analyseres utviklingen av kroniske inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt forårsaket av karragenan i forbindelse med karboksymetylcellulose (CMC). Studie behandlet. Disse Studie kaster også lys over utløsningen av allergi i denne sammenhengen.

E460 (mikrokrystallinsk cellulose)

Mikrokrystallinsk cellulose (MCC) brukes industrielt som fyllstoff. Oppdagelsen av cellulose av Anselme Payen, en fransk kjemiker, dateres tilbake til år 1838.

Dr. J. Seidemann advarte i 1976 mot dette stoffet, som sies å ikke metaboliseres av kroppen og derfor skilles ut uendret fordi det "persorberes" (opptak av svært fine, uløselige partikler via tarmepitelet).

Forskjellen ligger i "mikrokrystallinsk". Dette skyldes at vanlig cellulose faktisk er ufordøyelig og dessuten skilles ut uendret og i samme mengde som den ble tilført. Mikrokrystallinsk cellulose, derimot, er i nanometerområdet og kan derfor passere gjennom tarmslimhinnen og blod-hjerne-barrieren. Ettersom disse partiklene ikke kan metaboliseres av organismen, må man i utgangspunktet anta at de forblir i organismen.

I mellomtiden er EFSA begrenset til å gi råd om hvorvidt MCC er "moderat" eller "nesten" løselig i natriumhydroksidoppløsning, slik som her kan leses her.

MCC bør i det minste forbys i baby- og spedbarnsmat.

En reversibel betennelse som påvirker cellevevet i lungen forårsaket av MCC ble observert i denne Studie beskrevet.

Denne studien viste positive effekter av MCC i behandlingen av alkalisk gastritt ved galle-refluks. Studie bevist.

E551 (silisiumdioksid)

Silisiumdioksid brukes som slippmiddel eller antiklumpemiddel i næringsmiddelindustrien samt i kosttilskudd (kosttilskudd) for å forhindre klumping.

Silisiumdioksid er mistenkt for å fremkalle tarmbetennelse, ettersom det utløser betennelsesreaktive prosesser i tarmen. Selv om dette bare er påvist i laboratorietester på dendrittiske celler fra mus av forskerteamet ledet av Hanspeter Nägeli ved universitetet i Zürich, er studier av disse effektene på mennesker ennå ikke gjennomført.

Silisiumdioksid kan heller ikke omsettes i kroppen og lagres i organene. Det fører blant annet til betennelser, forstyrrelser i cellemetabolismen og for tidlig aldring av cellene.

Den påståtte ufarligheten til silisiumdioksid bør revurderes, sier Hanspeter Nägeli fra Institutt for veterinær farmakologi og toksikologi ved Universitetet i Zürich i den siste brosjyren til det nasjonale forskningsprogrammet NRP 64 "Muligheter og risikoer ved nanomaterialer".

E572 (magnesiumstearat)

Magnesiumstearat er et salt av stearinsyre, som består av 96 % stearinsyre og 4 % magnesium. Det brukes som superplastiseringsmiddel/utløsningsmiddel. Magnesiumstearat forekommer ikke i naturen.

Skadelige bivirkninger sies å omfatte en svekkelse av immunforsvaret og svekket opptak av viktige stoffer og næringsstoffer generelt. En allergifremkallende effekt har blitt påvist i her tilfellet beskrevet ovenfor.

E952 (cyklamat)

Cyklamat er også et kunstig fremstilt designerstoff som ikke metaboliseres, men skilles ut uforandret via nyrene. Dette fører til forurensning av drikkevannet. Forsøk har vist at mus legger på seg etter å ha fått i seg cyklamat i drikkevannet.
Likevel har dyreforsøk vist endringer i sammensetningen av bakterier i tarmen. Cyklamat er forbudt i enkelte land på grunn av mistanke om kreftfremkallende effekter.

E953 (Isomalt)

Isomalt lages av husholdningssukker, er klassifisert som et designer-søtningsmiddel og kan brukes i næringsmiddelindustrien uten noen maksimumsgrense for mengde. Siden det ikke kan gi tilstrekkelig sødme alene, brukes det i kombinasjon med andre kunstige søtningsmidler.
Ettersom isomalt kan forårsake diaré i store mengder, må maten merkes med ordene "Kan virke avførende ved inntak av for store mengder".

E954 (natriumsakkarin)

Innholdet av natriumsakkarin er i hovedsak identisk med det som er nevnt ovenfor. Grenseverdien for bruk i næringsmidler ligger mellom 80 mg og 3 g per kilo. Forekomsten av urtikaria er et helseproblem. Sakkarin og acesulfam K er også klassifisert som utløsende for DNA-skader. Genotoksisiteten er høyere enn for aspartam.
Når det gjelder forurensning av avløpsvann, er det verdt å merke seg at det til dags dato ikke finnes noe renseanlegg som er i stand til å fjerne dette kunstige søtningsmiddelet.

E967 (xylitol / bjørkesukker)

Bjørkesukker, kjent under ulike navn som xylitol, xylitol, pentanpentol (2R,3r,4S)-Pentan-1,2,3,4,5-pentol / xylo-1,2,3,4,5-pentanpentol), fungerer som sukkererstatning og kategoriseres ikke som et karbohydrat som sukker, men som en sukkeralkohol.

Det må merkes i matvarer med et vektinnhold på mer enn 10 % (avføringseffekt ved for høyt inntak), da det kan forårsake flatulens og diaré.

I likhet med sorbitol, en lignende sukkeralkohol, er det dessuten slik at disse fermenteres av tarmbakterier, noe som på den ene siden fører til de ovennevnte uønskede effektene, men også til mulig intoleranse.

Nyere studier i Tyskland og i utlandet viser en økning i trombose- og infarkthendelser av 60 % (se også E968), som for eksempel studien fra 07.2024 Xylitol er protrombotisk og forbundet med kardiovaskulær risiko.

E968 (erytritol / erytritol)

Erytritol er, i likhet med Xylitol, sorbitol, mannitol er en sukkeralkohol og er derfor å betrakte som identisk med hensyn til risiko og bivirkninger.

Studier viser det samme problemet når det gjelder helseeffekter. For eksempel den amerikanske studien fra 02.2023 Det kunstige søtningsmiddelet erytritol og risiko for kardiovaskulære hendelser.

E1400 (maltodekstrin)

Maltodekstrin er et kunstig fremstilt designstoff og kan, i likhet med sukker, forårsake tannråte. I tillegg er den glykemiske indeksen på 120 mye høyere enn 70 for vanlig sukker. Det kan også føre til økt risiko for diabetes, hjerte- og karsykdommer og til og med for tidlig død. Når maltodekstrin brukes sammen med søtningsmiddelet sukralose (E955), kan det bidra til fedme. Dyrestudier har vist kronisk tarmbetennelse, som Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt.

En variant er fordøyelsesresistent Maltodextrin, som ikke absorberes av kroppen.

Biotilgjengelighet

Vi har alle vært der: Du sitter foran en forseglet pakke med ost eller pølse, og du får ikke åpnet pakken!

Organismen lider en lignende skjebne med ulike kosttilskudd. Du tar dem, men de kan bare delvis absorberes og behandles av kroppen

Det er derfor viktig at man kun inntar substanspreparater som er fullt og raskt tilgjengelige for kroppen, det vil si at biotilgjengeligheten refererer til i hvilken grad og hvor raskt et virkestoff er tilgjengelig i blodbanen.

Den aktive ingrediensen: magnesiumsitrat

Her tilbys nå en form for magnesium, nemlig magnesiumsitrat.

Følgende forbindelser brukes hovedsakelig i magnesiumpreparater:

• Magnesiumsulfat
• Magnesiumoksid
• Magnesiumtaurat
• Magnesiumsitrat
• Magnesiummalat

Hvis man bestreber seg på Studier Når det gjelder biotilgjengeligheten av magnesium, viser det seg at magnesiumcitrat og magnesiumoksid har dårligst biotilgjengelighet, mens magnesiummalat gir høyest tilgjengelighet.

Konklusjon

Først og fremst representerer tilsetningsstoffer og kosttilskudd en økonomisk interessant mulighet for produsenter til å øke salget. I kombinasjon med effektiv markedsføring kan dette økes betydelig.

Den som tror på ukontrollerte reklamepåstander, vil raskt oppfylle selskapets ambisjoner, men sjelden bidra til sin egen helse.

Det er derfor lurt å se nærmere på temaet kosttilskudd og kun bruke produkter som faktisk er fri for tilsetningsstoffer og ingredienser som ikke er helseskadelige og - når det gjelder kosttilskudd - har høy biotilgjengelighet.