Forskjeller i vannkvalitet

Lesetid 4 minutter

Oppdatert - 3. august 2025

Oppdatert 14.07.2024

Forskjellene i vannkvalitet er ikke så åpenbare i første omgang. Drikkevann, avløpsvann, regnvann, grunnvann, sjøvann, mineralvann og destillert vann er de mest kjente klassifikasjonene. I tillegg til disse finnes det andre forskjeller, som mineralvann, osmosevann, rent vann og ultrarent vann.

La oss begynne med å nevne "levende vann", som for tiden blomstrer i reklame. Noen produsenter reklamerer for systemene sine med påstander som "energized", "bio-energy" eller "energy module", som bruker "programmert naturlig, høyenergisk kildevannsinformasjon" for å gjenopprette vannets opprinnelige friskhet og vitalitet. De unnlater imidlertid å fremlegge noe som helst bevis for dette som kan tåle en rent vitenskapelig granskning, og henviser til "bedriftshemmeligheten" (som sikkert kunne vært patentbeskyttet hvis den oppfylte patentkravene ...).

"Levende vann" er for øvrig et bibelsk sitat, for eksempel i Johannes 4:14 "Men den som drikker av det vann jeg skal gi ham, skal aldri tørste, men det vann jeg skal gi ham, skal i ham bli en vannkilde som springer fram til evig liv." eller i Johannes 7, 38 "Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans kropp skal det strømme strømmer av levende vannn."

Nå til forskjellene mellom de ulike vanntypene som er tilgjengelige for oss ...

Regnvann

Regnvann er allerede forurenset når det regner ned fra skyene, fordi det i tillegg til støvpartikler også inneholder termisk (spaltes først ved temperaturer over 400 °C) og kjemisk svært stabile per- og polyfluorerte alkylforbindelser (PFAS), hvorav mange ikke kan brytes ned, men hoper seg opp i vev fra mennesker og dyr.

I områder med PFAS-forurenset drikkevann er det registrert statistisk signifikante økninger i sykdomsmønstre som diabetes mellitus, cerebrovaskulære sykdommer, Alzheimers, hjerteinfarkt og høyere dødelighet.

Ettersom disse forbindelsene bare kan brytes ufullstendig ned i renseanlegg, brukes aktivt kull for de langkjedede PFAS-ene.

Det ønskede nivået av PFAS-forurensning er 100 ng/l, mens 300 ng/l regnes som "tolerabelt for liv". Drikkevann regnes ikke lenger som brukbart over 5 μg/l.

Regnvann har en ledningsevne på rundt 30 μS/cm.

Grunnvann

Grunnvannet er forurenset av vannløselige og flytende komponenter fra ukontrollert avfallslagring, avløpsvann fra lekkasjer i kloakkrør, veidrenering (f.eks. dekkslitasje, avisingssalter), gjødsel og plantevernmidler, avløpsvann fra industri og handel, mineraloljer osv.

Særlig nitratforurensning utgjør en stor helserisiko: Selv langvarig bruk av vann med mer enn 16,75 mg/l forårsaker Risiko for å utvikle tarmkreft øker betydelig.

Drikkevann

Kvaliteten på drikkevann kjennetegnes av tilstedeværelsen av urenheter i vannet. Drikkevannsforskriften (TrinkwV) Den føderale lovtidende 159/2023 definert den 24. juni 2023.

For ingredienser og grenseverdier, se ovennevnte forskrift.

Konduktiviteten (parameter for summen av alle stoffer som inngår) i drikkevann er satt til en grenseverdi på 2,79 mS/cm (milli-Siemens per centimeter) i Tyskland.

Mineralvann

Den Forordning om naturlig mineralvann, kildevann og bordvann (Forskrift om mineral- og bordvann) regulerer terminologien, inkludert innholdet (grenseverdien) av naturlig forekommende komponenter i naturlig mineralvann.

Forskriften som gjaldt fra 1. januar 2006, ble supplert med grenseverdier for fluorid 1. januar 2008. Verdien for nikkel ble redusert fra 0,05 til 0,02 mg/liter.

Tabellen nedenfor inneholder en sammenligning av lovfestede grenseverdier for innholdsstoffer i drikkevann og mineralvann. Verdier i parentes i tabellen representerer grenseverdier som gjelder fra 2028 eller 2030.

Komponenter	Grenseverdi TrinkwV	Begrens min/tableWV	Borderline f. Spedbarn
Antimon	0,005 mg/liter	0,005 mg/liter
Arsen	0,010 (0,004) mg/liter	0,010 mg/liter	<0,05 mg/Ltr.
Barium		1,0 mg/liter
Leder	0,01 (0,005) mg/Ltr.	0,010 mg/liter
Borat		30,0 mg/liter
Krom	0,025 (0,005) mg/liter	0,050 mg/liter
Fluorid	1,5 mg/liter	5,0 mg/liter	<0,7 mg/Ltr.
Kadmium	0,003 mg/liter	0,003 mg/liter
Kobber	2,0 mg/liter	1,0 mg/liter
Mangan	0,05 mg/liter	0,5 mg/liter	<0,05 mg/Ltr.
Natrium	200,0 mg/liter		< 20,0 mg/liter (lavt natriuminnhold)
Nikkel	0,020 mg/liter	0,020 mg/liter
Nitrat	50 mg/liter	50 mg/liter	<10,0 mg/Ltr.
Nitritt	0,5 mg/liter	0,1 mg/liter	<0,02 mg/Ltr.
Kvikksølv	0,0010 mg/liter	0,0010 mg/liter
Selen	0,010 mg/liter	0,010 mg/liter
Sulfat	250 mg/liter		<240,0 mg/Ltr.
Uran	0,01 mg/liter		<0,02 mg/Ltr.
Cyanid	0,050 mg/liter	0,070 mg/liter

Enkelte produsenter av såkalte "levende kildevann" (eller lignende) henviser til spesielt dårlige mineralvannskvaliteter, som ofte ikke engang oppfyller kravene i drikkevannsforskriften. Analysene er ikke oppdaterte, og informasjonen på etikettene kan derfor ikke gjenspeile de faktiske dataene om innholdet.

I hvilken grad slike utsagn er holdbare i henhold til konkurranselovgivningen, og spesielt om de er korrekte, kan raskt avklares ved kort korrespondanse med den respektive produsenten. Uansett bør du ikke la deg lure, men gjøre egne undersøkelser for å finne ut om det kan være snakk om å påvirke kjøperne i en uønsket retning.

Sjøvann

Sjøvann kjennetegnes av et relativt høyt saltinnhold, i gjennomsnitt 3,5 %. Østersjøen har et tilnærmet lavt saltinnhold på 0,2-2 %, sammenlignet med Dødehavet, som har et saltinnhold på 28 %. Det har en gjennomsnittlig ledningsevne på 56 mS/cm.

Avsaltingsanlegg for sjøvann reduserer saltinnholdet til et minimum som kan drikkes, ved å tilsette kalsiumhydrogenkarbonat. Ettersom avsalting er en svært energikrevende prosess, brukes ofte spillvarme fra kjernekraftverk (også på skip, hangarskip eller atomubåter), men også fra kull-, gass- eller oljedrevne anlegg.

Destillert vann

Destillert vann produseres ved fordampning og påfølgende kondensering, med bruk av svært mye energi. Dette fjerner i stor grad salter, organiske stoffer og mikroorganismer. Konduktiviteten er bare 0,5 - 5,5 µS/cm (mikrosiemens per centimeter).

Flergangsdestillert vann tilbys i dobbelt- eller trippeldestillater og oppbevares i kvarts- eller platinabeholdere, fordi spor av silisiumdioksyd vil løse seg opp fra glassbeholdere under koking og dermed forurense destillatet.

Osmosevann

Vannet fra det omvendte osmosesystemet filtreres flere ganger, ned til 0,02 µm, og oppnår en ledningsevne på 1 - 50 µS/cm.
Det antas generelt at et omvendt osmosesystem oppnår rundt 10 % av konduktansverdien som er tilgjengelig på inngangssiden.
Selv om omvendt osmose ikke oppnår samme renhetsgrad som destillert vann, er det mer hygienisk for produksjon av drikkevann.

Ultrarent vann

Ultrarent vann produseres ved hjelp av et sterkt alkalisk blandingsbedsystem og brukes industrielt, f.eks. i halvlederindustrien. Konduktiviteten er 0,1 - 1 µS/cm.

Vann med høy renhetsgrad

Vann med høy renhet er nødvendig innen for eksempel medisin, farmasøytisk industri og molekylærbiologi, og det produseres i ionebyttere med blandet seng. Konduktiviteten er bare 0,052 - 0,1 µS/cm.

Måling av konduktivitet (TDS)

En konduktivitetsmåler er nødvendig for å bestemme konduktiviteten i ulike typer vann.

I tillegg til den rene konduktivitetsmålingen, kan slike enheter også brukes til å bestemme TDS-verdien (Totalt oppløst tørrstoff) i ppm (deler per million). Denne verdien gir informasjon om oppløste faste stoffer i form av ioner, f.eks. metaller, salter og mineraler.

De "måleapparatene" man ofte finner i "miljøet" i prisklassen 20 - 50 euro, bør i beste fall betraktes som "gjetteverktøy". De gir bare et grovt estimat og indikerer en trend.

Den som seriøst ønsker en reproduserbar og pålitelig måleverdi, kommer ikke utenom å kjøpe et apparat som også finnes i en "kalibrert" og en ukalibrert versjon.
Et kalibreringssertifikat sier til syvende og sist "bare" at apparatet leverer en verdi som er nøyaktig identisk med en referanseenhet i et sentralt område ved en standardisert temperatur.
En ukalibrert enhet har ikke denne referansen. Den kan derfor vise en verdi som ligger litt over eller under denne referanseverdien.
Temperaturkompensering er viktig, ettersom målingen alltid må justeres elektronisk i forhold til 25 °C for å samsvare med den faktiske verdien og være i samsvar med standardiseringen.

Det betyr at to minimumskriterier må oppfylles: funksjonen for måling av konduktivitet og temperatur. Hvis du fortsatt ønsker å vite TDS-verdien, trenger du den ekstra TDS-målefunksjonen.

I det mest gunstige tilfellet ligger vi for tiden på ca. 390,- Euroeller ca. 530,- Euro inkl. TDS-funksjon.

For å utføre en gyldig måling kreves det en nøyaktig prosedyre i samsvar med de respektive bruksanvisningene, spesielt med hensyn til rengjøring av sensoren med destillert vann (DAB) som har en elektrisk ledningsevne på < 1,1 µS/cm.