Yoga

Lesetid 2 minutter

Yoga (sanskrit योग), en av de seks klassiske retningene innen indisk filosofi. Mental konsentrasjon eller fysiske stillinger og pusteøvelser, men også askese, er meditative former for yoga med ulike praksiser og filosofier, hvis grunnlag er oppsummert i Upanishadene (en samling filosofiske skrifter fra hinduismen og Veda fra rundt 700 f.Kr.).

Fem yogaformer beskrives, i tillegg til tre andre systemer:

• Raja Yoga
• Jnana Yoga
• Karma Yoga
• Bhakti Yoga
• Hatha Yoga
  

• Mantra Yoga
• Laya Yoga
• Kundaliniyoga

Opprinnelig var yoga en åndelig vei til opplysning gjennom meditasjon. Med tiden oppstod det et behov for å styrke og mobilisere kroppen for å kunne forbli i lotusstillingen så lenge som mulig. Hatha-yogaen tar opp i seg dette aspektet og inkorporerer teknikker som utnytter kroppen som et effektivt verktøy for å nå åndelige mål.

I Gita (Bhagavad Gita - I hinduismens sentrale skrift, som samler ulike tenkemåter, fra det 2. til 5. århundre f.Kr.) gjengis en samtale mellom Arjuna (en av de viktigste heltene i det indiske eposet Mahabharata) og Krishna (hinduistisk form av det guddommelige) (kap. 6, 33-34), der Arjuna sier at sinnet er vanskelig å temme, på samme måte som vinden. Krishna svarer at sinnet kan disiplineres gjennom anstrengelse og forsakelse. Arjuna svarer at hva med de menneskene som ikke kan beherske seg, er de evig fortapt? Krishna trøster Arjuna ved å henvise til reinkarnasjon, som alltid er en mulighet til å oppnå samadhi (en fullstendig sammensmelting med et meditasjonsobjekt, oppnåelse av det perfekte vesen).

Den nåværende forståelsen av yoga er å stimulere livsenergien (Kundalini) gjennom en kombinasjon av pusteteknikker, bevegelsessekvenser, kroppsholdning, konsentrasjonspunkter og mantraer, samt fingerbevegelser, slik at den stiger opp nær ryggraden til chakraene (energisentrene).

I tillegg til de nevnte yogastilene finnes det også en rekke varianter og kombinasjoner som integrerer ulike systemer: Kundaliniyoga fokuserer på å vekke og styre Kundalini-energien. Tibetansk yoga har en overveiende spirituell retning. Marma Yoga fokuserer på selvbevissthet. Tibetansk drømmelyoga bruker åndelig-yogiske øvelser for å påvirke søvnen.

Yogaøvelsenes helseaspekter, som positive effekter på psyken og den fysiske helsen, er ubestridelige når de utøves under kvalifisert veiledning. Stress reduseres gjennom den beroligende og balanserende effekten av pusteøvelser og meditasjon, men også gjennom refleksjon over egen atferd, stressutløste sykdommer reduseres, nakke- og ryggsmerter lindres og blodsirkulasjonen fremmes gjennom aktivering av leddbånd, muskler, spesielt ryggmuskulaturen, sener og lymfestrømmen.

Ifølge de buddhistiske og hinduistiske røttene til yoga og dens varianter er målet med yoga å oppnå opplysning (Moksha - forløsning, frigjøring fra gjenfødelsens kretsløp, som det siste av livets fire mål).

Hva sier Bibelen om dette?

I et brev til kolosserne skriver Paulus (Kolosserne 1, 13-14): "13 Han har utfridd oss fra mørkets herredømme og ført oss over i sin kjærlighets Sønns rike, 14 i ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse.„

Dette betyr at mennesker er lovet frelse. Dette krever ikke spesielle øvelser, fysiske eller mentale anstrengelser, gjenfødelser eller andre energier eller opplysning.

Gjennom troen alene på Jesus Kristus, Gud Faderen og Den hellige ånd, treenigheten, har mennesket fått rettferdighet gjennom tilgivelse for all skyld, både i fortid, nåtid og fremtid. Ingenting mer er nødvendig. Jesus betalte for hvert enkelt menneske med sitt blod på korset, slik at de kan anses som rettferdige for Gud i hans uuttømmelige nåde og kjærlighet.