Bare for moro skyld?

Lesetid 6 minutter

Oppdatert - 10. desember 2024

En søndag, en preken. Vi hadde forskjellige prester i den protestantiske kirken i Krefeld, og i dag var det turen kommet til en som av og til fikk oss til å smile - og tenke - så kjedelig var det ikke.

Han fortalte om skoletiden sin, som må ha vært før første verdenskrig. Man drev fortsatt med skøyerstreker på skolen á la Branntangstans ble diktet opp. Og fordi en elev hadde gjort en spøk som gikk over streken, ble det tordenvær.

Eleven det gjaldt, forsvarte seg med "Det var bare en spøk ...".

Læreren tok deretter lokket av blekkhuset på katederet, som fortsatt var i bruk, løftet pekefingeren på venstre hånd opp i luften og sa: "Jeg skal dyppe denne fingeren i blekkhuset bare for moro skyld". Deretter løftet han pekefingeren på høyre hånd og sa: "Og jeg skal dyppe denne fingeren i blekkhuset for alvor." Så løftet han begge fingrene i været og spurte elevene: "Og hva er forskjellen nå?"

Endelig en preken der man ikke teller minuttene, tenkte jeg, smilte og var nysgjerrig på hva som ville komme etterpå.

Han snakket om tre jenter. En av dem hadde bursdag og hadde invitert med seg to venninner. Et sirkus var på besøk i byen den uken, og de tre bestemte seg for å blande seg med den fargerike folkemengden. Som vanlig på den tiden var det også en vogn med en sigøyner og en spåkone blant bodene og vognene.

En av de tre sa: "Kom igjen, la oss gå inn dit!" Bursdagsbarnet var ikke så begeistret for ideen og gjorde liten innsats for å følge opp forslaget. Den andre, derimot, var straks i fyr og flamme, tok henne i armene og dro henne mot spåkvinnenes bil: "Det er bare moro. Og dessuten er det ikke sant det hun sier uansett!". Den første av de tre kom ut noen minutter senere, fniste og ramset opp det hun hadde blitt fortalt. Den andre lo høyt og kom også ut med et bredt glis. Nå var det tid for den tredje. Hun lot seg motvillig dytte inn døren og kom ut igjen noen minutter senere - blek som et laken. De to venninnene så spørrende på henne og prøvde å muntre henne opp på veien hjem. Vel hjemme hulket den tredje jenta og fortalte at hun hadde fått beskjed om at hun skulle dø på sin neste fødselsdag. Pastoren stanset opp et øyeblikk og så ut over menigheten i underetasjen og på galleriet ...

Det gikk kaldt og varmt nedover ryggen på meg. Det var mer spennende enn noen thriller!

... og fortsatte: Året etter, da forrige års besøk hos spåkonen for lengst var glemt, feiret de bursdagen sin igjen, sammen med noen få andre klassekamerater. Klokken var allerede over 23, og de tok gradvis farvel. Til slutt ville den ene av de to venninnene gå da hun husket hva spåkonen hadde sagt til venninnen om hennes neste bursdag, og sa flåsete til henne: "Husker du hva spåkonen sa til deg på sirkuset for et år siden?" I samme øyeblikk falt venninnen til bakken - død.

Hvis jeg ikke hadde kjent pastoren, ville jeg ha sagt: "Flott historie, han fant den godt opp. Dessverre visste jeg at han ikke fortalte eventyr. Det han forteller er sant!

Astrologi - bare en annen form?

Mange år senere, da den første programmerbare lommekalkulatoren fra Texas Instruments var tilgjengelig, satt jeg foran den nyinnkjøpte maskinen og funderte over hva som kunne programmeres. Den hadde magnetkort som kunne romme mer omfattende programmer. Så det måtte være noe virkelig stort.

En venninne av meg tok opp temaet astrologi og horoskoper. En venninne av henne fikk laget et horoskop nesten hver uke. Jada, tenkte jeg, du kjenner jo avishoroskopene, det er noe for enhver smak. Nesten som værmeldingen, som noen ganger stemmer og noen ganger ikke. Men vent, det er jo det: å beregne stjernenes posisjon på fødselstidspunktet og -stedet! Jeg fikk ideen til mitt første store program.

På neste møte nevnte jeg at jeg hadde skrevet et program, og hun sa straks at det var bare å sette i gang, hun ville betale for det. Vel, en betalt jobb, det var ikke det jeg var ute etter, men jeg var nysgjerrig på resultatet, særlig fordi hun hadde mye erfaring med horoskoper, noe som ville gjøre det mulig for meg å vurdere kvaliteten på uttalelsene mine.

Det gikk raskt, programmet kjørte perfekt, flott! Plottet også. Men hvor skulle jeg få analysen fra? Så jeg lette etter relevant litteratur, på den tiden fortsatt på biblioteket og i bokhandlene, det fantes ikke noe internett eller Google.
Jeg fant en rekke bøker. Siden jeg ikke visste hvilken jeg skulle velge, bestemte jeg meg for å kjøpe to tykke og ett trebindsverk, analysere horoskopet med hver av de tre og så se hvilken analyse som var mest nøyaktig.

Det var interessant at de to tykke bøkene var delvis motstridende i sine tolkninger. Jeg gikk derfor over til første og andre bind av trebindsverket. Her sammenfalt noen av utsagnene i begge de tykke bøkene, og jeg fikk inntrykk av at tolkningene var mye mer differensierte. Så jeg ga denne versjonen til min venninne for at hun skulle gi den videre til sin venninne. Det var et såkalt årshoroskop med referanse til hendelsene i årssyklusen.

Det gikk flere måneder, litt over et år, før vi møttes igjen. Venninnen nevnte i forbifarten at jeg hadde laget horoskopet for venninnen hennes den gangen. Det hadde vært mer nøyaktig enn noe annet før. Noen hendelser, som fødselen av et barn i tredje uke i november, men ikke fra kjæresten på den tiden, et jobbskifte, flytting innen samme by osv. hadde skjedd nøyaktig.

Tilfeldigheter, tenkte jeg, hvilken innflytelse skulle stjernenes posisjoner og relasjoner ha på vår skjebne? Søppel. Så et nytt forsøk: horoskop laget for en annen person, uten deres viten, så vel som uten kunnskap om resultatet. Dette utelukket i det minste muligheten for at kunnskap om innholdet kunne forårsake den såkalte selvoppfyllende profetien.

Horoskopet avslørte imidlertid en uventet merkverdighet: En fødsel ble indikert på en bestemt dag og et dødsfall kort tid etter. Sistnevnte hendelse er det tabu blant astrologer å avsløre for den det gjelder. Nå ville jeg selvfølgelig vite nøyaktig hva som kom til å skje. Så jeg regnet ut dagshoroskopet og fikk timen for hendelsene. Ettersom dette fortsatt var måneder i forveien, gikk tiden, og jeg tenkte ikke lenger på det.

Noen år senere kom samtalen inn på disse hendelsene, og jeg husket utregningene. Så jeg rotet gjennom mappen, som var blitt støvete fordi den ikke lenger var i bruk, og lette etter horoskopet. Nå som jeg visste de nøyaktige tidspunktene, kunne jeg se hvor nøyaktige beregningene var.

Nøyaktigheten var 100 prosent. Nå skjønte jeg også hvorfor det første horoskopet hadde vært så fullstendig nøyaktig. "Kilden" var løsningen på gåten, trebindsverket. Jeg innså at mørket var kilden til hver eneste opplysning i disse bøkene.

Så jeg tok alle bøkene, inkludert filmappen, og brente alt.

Nei, det er ikke gøy å bli involvert i slike ting!

Motstanderen vet nøyaktig hvordan han skal bedra mennesker, hvordan han skal lokke og manipulere dem. Han prøvde det til og med selv med Jesus, om enn forgjeves, fordi Jesus kjente sin Fars ord perfekt. Noen ganger utelater Satan bare ett ord for å villede mennesker om Guds ord, forvrenger fakta og presenterer usannheter.

Hvordan vet han hva som vil skje med menneskene? Jo, han var til syvende og sist en av Guds engler, så han hadde all den kunnskapen og de evnene som alle de andre englene hadde. Selv om Guds ord klart sier at det er en vederstyggelighet for Gud å befatte seg med slike ting, lover motstanderen å avsløre hemmelighetene - og han gjør det gjennom mennesker som har viet seg til ham og tatt imot hans tjenester.

På denne måten bringer han folk under sin makt. Naturligvis er folk begeistret for å få et innblikk i fremtiden. Hvem er ikke nysgjerrig, hvem vil ikke vite NÅ hva de kan vente seg for å være forberedt på det eller for å kunne unngå situasjoner? Men til syvende og sist blir de skrekkslagne så snart de innser at det ikke kan være riktig her (doc).
De blir snart avhengige, begår lovbrudd eller tar sitt eget liv etter å ha søkt tilflukt i hvit, angivelig god, magi i håp om å unnslippe denne onde sirkelen. De tegner for eksempel sirkler av lys rundt seg selv for å unnslippe mørkets makter (demoner), helt til de innser at det ikke finnes noen utvei.
Det er svært få mennesker som tar spranget tilbake til Jesus, den ENESTE frelseren fra slike prøvelser, etter store og lange kamper av psykisk og fysisk art.

Jeg har møtt slike mennesker og opplevd mange ting som jeg ikke ønsker for noen. Det er virkelig ikke morsomt - og noen ganger ender det fatalt.

Derfor, hvis du er i nød, er det bare Jesu blod, som er utgytt til tilgivelse for ALLE synder, som kan hjelpe, slik at vi syndere kan bli rettferdiggjort i Guds øyne og være sammen med Ham i evigheten. Amen.