Innholdsfortegnelse
Histamin og histaminintoleranse (HIT) - et spennende tema som vi kommer nærmere inn på nedenfor.
Allergikere, f.eks. personer med høysnue, er kjent med antihistaminer, som gir lindring av allergiske symptomer i pollenperioder.
Det er imidlertid ikke bare pollen som kan føre til at histamin frigjøres i kroppen og føre til et overskudd av histamin, også andre faktorer som kosthold eller manglende produksjon av histaminnedbrytende stoffer kan være årsak til for høye histaminnivåer.
Histamin - hva er det?
Histamin (gammelgresk ἱστός histos = vev) er et biogen (gammelgresk βίος bios = liv og -genesis = opphav) Amin (organiske derivater av ammoniakk (NH3)), som forekommer som et vevshormon hovedsakelig i hud, lunger, mage, tarm og mellomhjerne.
Biosyntese og lagring
Histamin syntetiseres i mastceller, epidermis, mageslimhinner og nerveceller, og lagres i vesikler bundet til heparin. Det dannes fra aminosyren histidin ved pyridoksalfosfatavhengig dekarboksylering av enzymet histidindekarboksylase i en ett-trinns reaksjon.
Utgivelse
Histamin frigjøres blant annet fra mastceller, basofile granulocytter, celler i bronkiene, slimhinnene og mage-tarmkanalen (hvis ECL-celler produserer histamin fra gastrin, acetylkolin og PACAP (hypofyseadenylatsyklase-aktiverende polypeptid)) i forbindelse med IgE-induserte allergiske reaksjoner av den umiddelbare typen (type I) eller komplementfaktorer (komplementsystemet er en del av det uspesifikke humorale (antistoff og andre forsvarsrelaterte proteiner) immunforsvaret).
Eksternt provosert utløsning
Følgende legemidler kan bidra til økt frigjøring av histamin:
- Muskelavslappende midler
- Opiater
- Plasmautvidelse
- Røntgenkontrastmiddel
Matvarer inneholder også varierende konsentrasjoner av histamin.
Eteriske oljer inneholder IKKE histamin på grunn av destillasjonsprosessen!
Derfor er rådene i media om at personer som lider av HIT, bør unngå eteriske oljer som appelsin eller sitron, ubegrunnet.
Eteriske oljer utvinnes ved destillasjon med vann eller etanol (som fjernes etter destillasjon). Histamin er løselig i vann og etanol (Kilde), men ikke i eter, vil derfor forbli i oppløsning. Den eteriske oljen inneholder derfor ikke noe histamin.
Funksjonalitet
Histaminets viktigste funksjon er at det er involvert i forsvaret mot allergener eller fremmede stoffer.
På cellenivå utløser histamin aktivering av histaminreseptorer H1 .. H4som igjen tilhører de G-proteinkoblede reseptorene som er ansvarlige for å overføre ekstracellulære signaler inn i cellen (via G-proteiner), forsvarsreaksjonene.
I sentralnervesystemet fungerer histamin som en nevrotransmitter i histaminerge nevroner. Den høyeste histaminkonsentrasjonen finnes i hypothalamus.
Søvn-våken-rytmen styres ved å aktivere H1-reseptoren er regulert. Oppkast induseres også via denne reseptoren. Det er fortsatt uklart hvordan denne reseptoren er involvert i reguleringen av appetitt, blodtrykk, kroppstemperatur og smertefølelse.
I tillegg til tarmens motilitet regulerer histamin også tarmmotiliteten ved å aktivere H2-reseptorer regulerer produksjonen av magesyre.
Aktiveringen av H2-reseptorer fører til en økning i hjertets slagkraft og frekvens.
Det presynaptiske H3-reseptorene påvirker effekten av nevrotransmitterne dopamin, glutamin, noradrenalin og serotonin.
Histamin virker som en mediator ved allergi, astma, betennelse og brannskader og forårsaker smerte, fører til sammentrekning av glatt muskulatur, for eksempel i bronkiene, blodkar (> 80 μm), fordøyelsesorganer, men også hud, samt kløe og elveblest. I mindre blodkar forårsaker histamin vasodilatasjon, noe som resulterer i rød hud.
Histamin fører også til frigjøring av adrenalin, først og fremst gjennom aktivering av H1-reseptorer fra binyrene.
Aktivering av H4-reseptoren fører til at de eosinofile granulocyttene og T-lymfocyttene (thymuscellene) blir alarmert.
Demontering
Histamin brytes først og fremst ned i sentralnervesystemet (CNS) av enzymet histamin-N-metyltransferase.
Ellers skjer nedbrytningen primært via diaminoxidaser og aldehydoksidaser til imidazolyleddiksyre, som skilles ut via nyrene etter ribosylering.
Histaminverdier
Laboratoriets referanseområde for histamin (totalt) i leverblod (ELISA) er < 65,5 ng/ml.
10 mg/ml fører til akutt åndedrettsbesvær, blodtrykksfall, diaré, oppkast, hudrødme, hodepine, elveblest, kvalme, mens 100 mg/ml regnes som forgiftning med tilsvarende økte symptomer samt besvimelse, hevelse i ansiktet og på tungen.
Histaminøkende komponenter
I tillegg til de nevnte legemidlene fører MAO-hemmere (hemmer nedbrytningen av hormonet adrenalin og nevrotransmitterne dopamin, noradrenalin og serotonin) til en økning av histamin, noe som fører til en dysregulering av hjernens stoffskifte ved f.eks. depresjon gjennom høyere plasmanivåer og konsentrasjoner av de nevnte aminene i cellen.
Matvarer med histaminøkende effekt er f.eks: Alkohol, ananas, bananer, pærer, bønner, chili, jordbær, guava, bringebær, kiwi, linser, papaya, sjokolade, soya, hvetekim, sitrusfrukter
Histaminsenkende komponenter
Eple, brokkoli, Blåbær (vill), hibiskuste, ingefær, kamillete, paprika, peppermynte, svart spisskummenolje er blant de histaminreduserende matvarene.
Histaminrike matvarer
Matvarer som aubergine, avokado, balsamicoeddik, fisk (unntatt ferskfanget eller frossen), gjærekstrakt, yoghurt, kaffe, kakao, ost (jo mer moden, jo mer), sopp, rødvin, surkål (syltet mat som agurker osv.), rømme, skinke, soyasaus, spinat, te, tomater, vineddik, sitronsyre (konsentrat) er blant de histaminrike bestanddelene i kosten.Rømme, skinke, soyasaus, spinat, te, tomater, vineddik, sitronsyre (konsentrat) er blant de histaminrike komponentene i kostholdet og bør unngås ved HIT.
Matvarer med lavt histamininnhold
Matvarer som inneholder lite histamin og derfor er trygge for HIT, er for eksempel agavesirup, blomkål, crème fraîche, spelt, egg, eddik (eple/brændevin), fennikel, kremost, fersk melk, fruktjuice, bygg, grønnkål, agurk, UHT-melk, havre, havremelk, hirse, honning, cottage cheese, ost (unge varianter), gulrot, potet, urtete (unntatt brennesle), kjøkkenurter, gresskar, gresskarfrø, gurkemeie, purre, linfrø, makadamia, mais, mandelmelk, mandler, mangold, kastanje, mozzarella, pasta, paprika, paranøtt, pastinakk, pistasj, kvarg, quinoa, reddik, rabarbra, rødbeter, rødkål, fløte, skorpe, selleri, sesam, asparges, søtpotet, fløtesmør, courgette, sukker, løk.
Alle salater inneholder også lite histamin, med ett unntak: ruccola.
Frukt som kan kategoriseres som histaminfattige er f.eks: Eple, aprikos, bjørnebær, tranebær, dadler, granateple, blåbær, rips, jostabær, persimmon, kirsebær, litchi, mango, melon, nektarin, fersken, tranebær, surkirsebær, drue
Patologiske aspekter
I tillegg til symptomene nevnt ovenfor, er følgende tegn på HIT også til stede:
Angst, diaré, hjertebank, hjertearytmi, hyperhidrose, hypotensjon, hodepine (inkludert migrene), konjunktivitt, panikkanfall, rhinitt, rhinoré, halsbrann, takykardi.
Et økt nivå av magesyre kan tyde på en histaminindusert forsvarsreaksjon.
Laboratoriemedisin - Differensialdiagnostikk
Forhøyede nivåer av histamin i blodet kan ha tre årsaker:
- Overdreven frigjøring fra mastceller
- IgE-medierte allergier
- Pseudoallergier
- Økt mastcelleaktivering (økt antall mastceller, redusert membranstabilitet) - Forstyrrelse i nedbrytningen av histamin
- Primær (genetisk) mangel på diaminooksidase (DAO)
eller histamin N-metyltransferase (HNMT)
- Sekundær aktivitetsmangel i DAO, utløst av mangel på Kuofer, vitamin B6, sink,
Redusert DAO-dannelse på grunn av skadet tarmepitel eller medikamentell påvirkning - Økt histamindannelse på grunn av økt kolonisering av histaminproduserende bakterier i tarmen
Hvis blodprøven viser forhøyet histaminnivå, bør histaminkonsentrasjonen i avføringen bestemmes ved hjelp av en avføringsprøve, og histaminproduserende bakterier bør påvises i avføringen for å avklare differensialdiagnosen til årsaken.
Histamin i feces er laboratoriemessig målt til < 600 ng/g (ELISA).
Kulturer av histamindannere opprettes for dette formålet. Referanseverdiene for
- Hafnia alvia
- Klebsiella pneumonieae
- Morganella morgani
er hver <= 1 x 106.
(Kilde)