Hopp til innholdet

Er du ærlig med deg selv?

Lesetid 5 minutter

Er du ærlig mot deg selv - et spørsmål som ikke stilles hver dag, men som likevel er berettiget, fordi ærlighet begynner i og med deg selv hvis du vil være i stand til å være ærlig overfor andre.

Ærlighet regnes som en av de viktigste dydene i menneskelig samhandling. Selv om det ofte er lettere å være ærlig overfor andre, er det et spørsmål om vi egentlig er ærlige overfor oss selv.

Selvbedrag, fortrengning eller fortielse av tanker kan føre til at vi ikke erkjenner eller aksepterer våre sanne motiver, feil eller frykt. Men bare den som er ærlig med seg selv, kan leve et virkelig tilfredsstillende liv.

Bibelen gir oss verdifull innsikt i hvorfor det er så viktig å være sannferdig mot seg selv, og hvilke konsekvenser uærlighet kan få.

Psykologien er også i full gang med å undersøke hvordan selvbedraget, som praktiseres altfor ofte, fungerer og hvordan det påvirker det personlige velværet.

Ærlighet - med deg selv

Å være ærlig med seg selv er virkelig en utfordring! Mange har en tendens til å se seg selv i et bedre lys eller undertrykke ubehagelige sannheter. Dette skjer av frykt for konsekvenser, stolthet eller et forvrengt selvbilde.

Bibelen advarer i Jeremia 17,9Hjertet er overmåte svikefullt og ondsinnet; hvem kan gjennomskue det?" og samtidig roper det om hjelp, "hvem kan gjennomskue det?

Du og andre mennesker mislykkes ofte her, til og med psykologer og psykiatere. Derfor er Gud den eneste som kan hjelpe her. Slik står det i Salme 139:23-24Gud, ransak meg og kjenn mitt hjerte, prøv meg og vit hva jeg mener, og se om jeg er på den onde vei, og led meg på den evige vei.

Psykologien har lenge vist at mennesker ofte bruker kognitive forvrengninger for å fremstille seg selv i et bedre lys eller for å unngå ubehagelige realiteter.
Den såkalte Bekreftelsesfeil (Bekreftelsesskjevhet) beskriver tendensen til bare å akseptere informasjon som støtter ens eget synspunkt, mens motstridende fakta ignoreres.
Undertrykkelse er en annen forsvarsmekanisme som innebærer at stressende tanker eller minner fortrenges fra bevisstheten for å unngå følelsesmessig smerte.

Selvbedrag og konsekvensene av det

Hvis vi ikke er ærlige med oss selv, kan det ha langsiktige negative effekter. Det hindrer personlig vekst, hindrer relasjoner og kan til og med føre til åndelig blindhet. Allerede i 1. Johannes 1:8 kan leses "Hvis vi sier at vi ikke har noen synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.

Selvbedraget er allerede et faktum Ordspråkene 16:2 "Alle menneskets veier er rene i hans øyne, men Herren prøver åndene.". Hvis Gud ikke fantes som en prøvelsesinstans, ville mennesket sole seg i sin selvrettferdighet ...

Psykologisk forskning viser at kronisk selvbedrag kan føre til økt stress, indre uro og til og med psykiske lidelser som angstlidelser eller depresjon. Mennesker som lyver for seg selv, opplever ofte kognitiv dissonans, en ubehagelig følelse som oppstår når tanker, overbevisninger og handlinger ikke stemmer overens. For innerst inne vet alle at de bedrar seg selv, og at det tilsynelatende ikke stemmer overens med virkeligheten.

Veier til ærlig selvrefleksjon

Hvordan kan vi lære å være mer ærlige mot oss selv? Bibelen gir oss noen nyttige prinsipper.

Guds ord er et ufeilbarlig speil av oss selv. Hebreerne 4:12 gir oss veiledning til å gjenkjenne våre sanne intensjoner og ikke lure oss selv: "For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd, og det gjennomborer inntil det deler både sjel og ånd, både marg og bein, og det er en dommer over hjertets tanker og holdninger.

Ydmykhet hjelper oss til å være ærlige, til å se realistisk på oss selv, noe som er en forutsetning for vekst, for eksempel Jakob 4:10 bekreftet "Ydmyk dere for Herren, så vil han opphøye dere..“.

Ordspråkene 27:17 gir ytterligere hjelp "Jern skjerper jern; på samme måte skjerper en mann en annen." og anbefaler selvrefleksjon ved hjelp av ærlige tilbakemeldinger fra tredjeparter for å korrigere det forvrengte selvbildet og gjenkjenne blinde flekker.

Ekskurs - Den uoppfylte drømmen

En engasjert ung kvinne som tidlig visste at hun ville bli kunstner, for allerede som barn elsket hun å male og tegne, og lærerne hadde sett at hun hadde et stort talent. Men etter hvert som hun ble eldre, begynte hun å tvile på drømmen sin. Foreldrene rådet henne til å velge et "trygt" yrke, vennene hennes lo av tanken på å tjene penger på kunst, og til slutt bestemte hun seg for å studere økonomi og administrasjon.

Årene gikk, og hun jobbet i et stort selskap. Hun tjente godt, hadde trygghet og prestisje, men inni seg følte hun seg tom. Hun gikk motvillig til kontoret hver morgen, hver dag virket lik, og hun spurte seg selv mer og mer om dette virkelig var det livet hun ønsket å leve. Men hun sa til seg selv - til å begynne med med hell - at hun burde være lykkelig. Hun hadde tross alt alt hun kunne ønske seg: en fast jobb, en god lønn, kolleger som respekterte henne, flere ferier i året - hvem hadde vel det?

Men innerst inne visste Lisa at hun ikke var ærlig mot seg selv. Hun undertrykte sin lengsel etter kreativitet og søkte distraksjon. Lange arbeidsdager, shopping og maratonserier på kveldstid hjalp henne med dette. Hun sa til seg selv at misnøyen bare var en fase, at hun rett og slett trengte å være mer takknemlig. Men følelsen av indre tomhet ble værende.

En dag snakket hun med en gammel skolevenninne som hadde realisert drømmen sin og jobbet som fotograf. Venninnen spurte: "Er du virkelig lykkelig? Eller innbiller du deg bare at du er lykkelig?" Disse ordene traff henne midt i hjertet. For første gang kunne hun ikke lenger unngå dem. Hun innså at hun hadde løyet for seg selv i årevis, av frykt for usikkerhet, for forandring, for andres dom.

Det er nettopp denne situasjonen salmisten beskriver i Salme 139:23-24Gud, ransak meg og kjenn mitt hjerte, prøv meg og vit hva jeg mener, og se om jeg er på den onde vei, og led meg på den evige vei.

Nå begynte hun å forholde seg ærlig til følelsene sine. Hun stilte seg selv spørsmålet: Hva ville jeg gjort hvis jeg ikke var redd? Etter mange tanker og bønner bestemte hun seg for å gå på malekurs, selvfølgelig ... bare som en hobby - trodde hun i hvert fall i begynnelsen. Men for hvert bilde hun malte, følte hun at den gamle lidenskapen kom tilbake.

Et år senere tok hun sjansen på å gå over til deltidsjobb og selge kunst ved siden av. Det var ikke lett, og noen ganger ble hun overmannet av tvil. Men nå visste hun: Å være ærlig med seg selv betyr ikke at veien er lett, men du kan gå den med hele ditt hjerte.

Konklusjon

Å være ærlig med seg selv er en livslang utfordring, men også en nødvendig forutsetning for åndelig vekst, personlig integritet og sann tilfredshet.

Bibelen oppmuntrer oss til å granske våre hjerter for Gud og til å ta imot sannheten, selv om den er ubehagelig. De som lever i ærlighet, opplever sann frihet, for Jesus sier i Johannes 8:32og du vil gjenkjenne sannheten, og sannheten vil sette deg fri!

Til syvende og sist er det å være ærlig med seg selv nøkkelen til et autentisk og gudfryktig liv. En realistisk selvoppfatning er avgjørende for mental helse og indre tilfredshet. Den som ser sannheten i øynene, kan handle mer bevisst, utvikle seg videre og vokse både åndelig og psykologisk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

nb_NONorwegian