Installasjon av omvendt osmose og UV-C-system

Lesetid 10 minutter

Oppdatert - 28. oktober 2024

Funksjonen til Omvendt osmose og UV-C-system har allerede blitt beskrevet. Her beskrives installasjonen i - vår - bobil, Flair 7100 bygget i 2005. Vi tar for oss de spesielle egenskapene ved denne kjøretøyversjonen, hvor det optimale monteringsstedet er og hvilke fallgruver man må ta hensyn til.

Hvor skal jeg sette plantene?

De åpenbare frirommene er som regel allerede okkupert av alle slags ting og er derfor i stor grad utelukket. Det finnes imidlertid også skjulte volumer som er forutbestemt for dette.

For eksempel er det to klaffer i kjøkkeninnredningen bak vasken, og under disse er det avfallsinnsatser. Under disse er det dødplass, dvs. bak skuffene og underskapet.
Denne er avgrenset av to trepaneler, som på den ene siden danner skuffens bakre ende og på den andre siden skiller radiatoren og vannrørene, inkludert avløpsrørene.

En ytre klaff med utvendige mål på 39,5 x 70,0 cm (Thetford serviceluke størrelse 4) gir nok plass til installasjon, drift og vedlikehold av både osmosesystemet og UV-C-renseren, inkludert teknologi og DCDC-omformer (Victron Orion 12/24 10 A).

I tillegg er spillvannsrøret direkte tilgjengelig for spillvannet fra osmoseanleggets tilbakespyling, og det samme er kaldtvannsrøret for tilførsel av ferskvann til osmoseanlegget og osmosevannet til kaldtvannstilførselsrøret til standard(!)-kranen.

Det er bare 12 V likestrømskabelen som gjenstår å legge.

Forberedelse av installasjonen av serviceklaffen

Ettersom det ikke er mulig å se rørene osv. som ligger bak den planlagte utsparingen fra utsiden, må det bores et tilsvarende markeringshull fra innsiden. Dette krever et langt (minst 200 mm) 5 mm bor.

For det første kan de to beholderne bak servanten fjernes fra klaffene. Omtrent i midten av den bakre treveggen kan man se en ren, rektangulær utskjæring som vann- og avløpsrørene føres gjennom. Markeringshullet bores midt på høyre kant av utsparingen i en avstand på 2 cm fra denne (sørg for at boret holdes vannrett), helt til boret kommer ut av ytterhuden. Dette markerer den venstre enden av horisontalen på utsiden før starten av det øvre venstre runde hjørnet.

Tegn nå en vannrett linje 85 mm fra utskjæringens underkant fra venstre vegg til høyre vegg ved hjelp av en ca. 50 cm lang trelist og en tykk permanent tusj. Tegn langs denne linjen med en Multifunksjonell enhet og 270° segmentsagblad for å skjære det bakre brettet. Rett før sideveggen stoppes sagingen med segmentsagbladet og erstattes med et rett sagblad. Dette plasseres i rett vinkel for å skjære forsiktig gjennom de manglende delene frem til den aktuelle sideveggen. De siste 15 mm tar litt lengre tid, ettersom det fortsatt er en trelist bak platen.

Installasjon av serviceklaff - forberedelser

Serviceklaffene leveres med skjæremaler. Først skjæres de ytre målene til hele serviceklaffen ut langs linje "A". Denne brukes IKKE til å skjære ut sidepanelets åpning, men kun til å kontrollere mulig plassering.

Linje "C" representerer utsnittet for montering av serviceklaffen, "B" utsnittet for dørinnsatsen, som tas fra utsnittet "C".
Skjær først ut langs linje "C", og overfør kantene til ytterveggen med en permanent tusj på den bestemte posisjonen i midten av det bestemte området "A" på ytterveggen. Legg merke til plasseringen av markeringshullet som en veiledning!
Fremgangsmåten som er foreslått i instruksjonene med de to posisjoneringshullene, kan ikke følges her, da det ikke er mulig å overføre og markere dem på innerveggen.

Lage utskjæringen

Når posisjonen er kontrollert på nytt, kan multifunksjonsverktøyet og det påmonterte segmentsagbladet brukes til å følge markeringen og skjære gjennom veggen.
Veggtykkelsen er imidlertid større enn den brukbare dybden på segmentsagbladet. Derfor må det brukes et rett sagblad i etterkant for å komme til og skjære gjennom det bakre aluminiums- og trelaget.

Bare(!) hjørnene skjæres svært sakte og forsiktig gjennom med et fintannet metallsagblad og en stikksag som dykker maksimalt 55 mm. Sørg for at stikksagfoten og ytterhuden hele tiden er i kontakt. Foten bør dekkes med maskeringstape for å unngå riper i lakken. Du kan også bruke ekstra maskeringstape for å beskytte lakken langs kuttkantene.

Veggtykkelsen på Flair 7100 er 50 mm, pluss teppelaget på innsiden. Derfor kommer stikksagen vanligvis ikke helt opp til teppelaget, og det må skjæres gjennom manuelt med et langt teppeknivblad. De runde hjørnene kan bearbeides med en kutterkniv, ettersom den er smalere og derfor kan følge de krappe kurvene.

På kanten, omtrent ved den nedre femtedelen av den høyre vertikale kanten, møter du motstand: varmerøret. Det ligger ca. 55 mm fra ytterhuden og vil definitivt bli skadet hvis man bruker et lengre stikksagblad!

Hvis det bakre teppet er helt gjennomskåret, skal det nå være mulig å skyve venstre side innover eller (ved hjelp av en tommestokk gjennom den rektangulære utsparingen i den bakre treveggen) fra innsiden og utover. Hvis ikke må den bearbeides på nytt. Her kan det fortsatt være en plastklemme som holder den ene av de to ferskvannsslangene på plass, og som må kappes med baufil (eventuelt også festeskruen).

På høyre side er varmerøret festet med en rørklemme, og derfor er det ennå ikke mulig å vike her. Derfor må det skapes nok plass mellom ytterveggen og utsparingen slik at tverrskruen til rørklemmen kan løsnes ved hjelp av armen og en liten skralle med et mellomstort tverrsporinnsats. Nå kan du også flytte den høyre siden og dermed fjerne utskjæringen helt.

Fjerne den indre veggen

Kryssskruene på den høyre listen på det indre bakpanelet, som er saget gjennom fra innsiden, er nå tilgjengelige fra utsiden. Disse fjernes med en stjerneskrutrekker. Når listen er saget ren, kan bakpanelet til høyre skyves et godt stykke innover.
På denne måten får du også tilgang til de venstre skruene, som også fjernes. Selv om platen nå er løs, er den fortsatt for stor til å passere gjennom åpningen som er laget på utsiden. I fortsettelsen av den nedre venstre utsparingen sages derfor den høyre delen som er i veien, av med multifunksjonsverktøyet, og deretter fjernes platen.

Før osmose- og UV-C-systemene installeres og kobles til, skal serviceklaffen ikke installeres, og åpningen skal maskeres provisorisk hvis dette må gjøres utendørs og ikke kan fullføres på én dag.

Utsnitt av serviceklaffens innsats

For å produsere klaffinnsatsen plasserer du malutsnittet langs linje "B" i midten av veggutsnittet og tegner av kantene med en permanent tusj. Vær oppmerksom på eventuelle motivklistremerker. Bruk stikksagen og et langt(!) metallsagblad (korteste lengde når stikksagen er trukket tilbake > 60 mm) til å lage utskjæringen etter markeringen.
Kortere sagblad fører til at den bakre aluminium/tre-kompositten løsner på grunn av ufullstendig kapping!

Utskjæringen settes inn i dørkarmen som en test. Hvis det er områder som må bearbeides, kan dette gjøres raskt ved hjelp av en fin rasp. Så snart passformen er korrekt, fylles sporet i karmen rikelig og uten avbrudd med karosserilim, utsnittet settes inn og trykkes godt på plass. Eventuelt lim som slipper ut fra baksiden, må fjernes umiddelbart uten å etterlate rester. Lim påføres også på kanten av den indre rammen og på stagene (ved større klaffdimensjoner), og rammen presses også rent inn. Vær oppmerksom på limets herdetid før videre bearbeiding!

Installasjon av osmose- og UV-C-systemet

DCDC-omformeren (12 V til 24 V) for osmoseanlegget og styreenheten for UV-C-renseren kan nå installeres. De er plassert på venstre vegg i kjøkkenskapet og er fortsatt tilgjengelige, men forstyrrer ikke det sporadiske filterbyttet på osmoseanlegget eller lampeskiftet på UV-C-renseren som avgir 254 nm.

Dekselet på PURION UV-C-kontrollboksen kan roteres slik at det også kan skrus av med betjeningselementene vendt nedover for enklere tilgang.

Osmoseanlegget er plassert til høyre for dette, og UVC-klareren er montert foran med to klemmer på to hengebolter for å beskytte den mot vibrasjoner.

Kontrollpanelet til osmoseanlegget ble fjernet fra rammen og montert over kjøkkenskapet. Det betyr at man alltid har oversikt over anleggets status.

Ettersom enheten er koblet til de tilkoblede komponentene via en pluggforbindelse, er det nødvendig å skjære gjennom denne og koble den til via en 10 x 0,5 mm² kontrollkabel - forlenget - igjen. Ledningene på kontrollkabelen er nummerert fra 1 til 9, og den tiende ledningen er fargekodet grønn-gul.

Kabelfordelingen blir da som følger (fra venstre mot høyre):

Romertallene angir den første eller andre av de doble fargekodene. For å skille kablene fra hverandre anbefales det å merke dem med en permanent tusj (en prikk / to prikker, to ganger per kabel med en avstand på ca. 5 cm). Kutting utføres i midten av markeringene. Etter avmantling og krymping på kabelendestykker er markeringene fortsatt synlige og kan derfor tilordnes korrekt.

• 1 - gul I - Magnetomkoblingsventil (bruksvann/spyling)
• 2 - blå I - Trykkbryter 
• 3 - blå II - Trykkbryter 
• 4 - rød I - Magnetventil - Spillvann OUT
• 5 - grønn I - 24 V - PLUS (pumpe) / / svart I (magnetventil - spillvann IN)
• 6 - gul II - Magnetomkoblingsventil (bruksvann/spyling)
• 7 - grønn II - MINUS (pumpe) / / svart II (magnetventil - spillvann IN)
• 8 - rød II - Magnetventil - Spillvann OUT
• 9 - hvit - MINUS (svart - strømforsyningsenhet / DCDC-omformer)
• 10 - rosa - 24 V - PLUS (rød - strømforsyningsenhet / DCDC-omformer)

Rørledninger

Nå oppstår spørsmålet, kommer UV-C-enheten før eller etter osmosesystemet?

Noen produsenter av osmosesystemer snakker om en innebygd "bakteriebarriere". Osmosemembranen fungerer som en bakteriebarriere, ettersom den holder tilbake alle bakterier og virus med en porestørrelse på bare 0,00001 µm.

Hvis anlegget ikke brukes kontinuerlig, som i bobiler som utelukkende brukes i ferier, kan bakteriene som befinner seg i osmosemembranen formere seg over tid. Dette gir svaret på spørsmålet som ble stilt innledningsvis: UV-C brukes FØR osmosesystemet. Dette dreper bakteriene før systemet, og filtrene forblir bakteriefrie, selv om vannet blir værende i systemet over lengre tid.

Det er smart å koble kuleventiler til de respektive tilførselsledningene, f.eks. for å forhindre oversvømmelse ved filterbytte (ennå ikke installert på bildet).

Et T-stykke med kuleventil montert på den utgående tilkoblingen gjør det mulig å tømme trykkvannet ut via en slange som føres utenfor kjøretøyet.

En merknad om skrueforbindelsen til den (tykke) osmosemembranen: Avhengig av modell er den høyre skruelokket utstyrt med en tettende O-ring som enten er godt festet i et spor for å forhindre at den glir eller mer eller mindre løst griper inn i et slikt spor og derfor har en tendens til å gli ut av det når det lukkes og derfor ikke tetter.
Med sistnevnte versjon er det nyttig å plassere systemet på venstre side: Dette gjør at du kan plassere tetningen i sporet og forsiktig skru av dekselet til du føler at O-ringen tetter ordentlig.
En testkjøring i denne posisjonen bør vitne om tettheten ...

De andre filtrene har selvforseglende skrueforbindelser, som de fire vertikalt monterte filtrene som er tilgjengelige fra fronten (fra høyre mot venstre - PP-filter 10 µm, GAC-filter kullfilter, CTO-filter aktivt kull 5 µm, UF-filter 0,02 µm), eller direkte slangeforbindelser, som filtrene som er plassert horisontalt foran osmosemembranen (T33 - etterbehandling med aktivt kull og den gule patronen over den, remineraliseringstrinnet).

Remineralisering er av og til gjenstand for kontroversiell debatt. Osmosesystemet filtrerer også ut mineraler. Disse er imidlertid nødvendige for kroppen. Derfor er det teoretisk sett logisk å tilføre dem igjen. Den menneskelige organismen kan imidlertid bare nyttiggjøre seg organiske, men ikke uorganiske stoffer, f.eks. gjennom rå mat, selv om den i mellomtiden ikke er rik nok. Kosttilskudd (NEM) blomstrer ikke for ingenting, og her gir de absolutt mening som et behovsbasert supplement. Følgelig er remineralisering ikke nødvendig.

Vær oppmerksom på dette: Trykkpumpen må ha tilstrekkelig kapasitet, og om nødvendig må den byttes ut med en kraftigere pumpe!
Hvis det av plasshensyn ikke er mulig å installere en kraftigere pumpe her beskrev et alternativ.

Treveisventil

Den elektrisk betjente 3-veisventilen (valgfritt 12 V/24 V DC eller 230 V AC) brukes til å veksle kaldtvannstrømmen, enten via UV-C/osmose-systemet eller fra vanntanken direkte til kranen, og realiseres ved hjelp av en polvendingsknapp med nøytral stilling. Ved å trykke på knappen i den ene eller andre retningen kan vannet pumpes via systemet eller direkte fra tanken, alt etter behov. Trykknappen reverserer elektrisk de to tilkoblingene til treveisventilens motor og endrer dermed motorens rotasjonsretning, slik at enten den ene eller den andre utgangen fra ventilen kan aktiveres.

Elektrisk tilkobling

Osmoseanlegget, som vanligvis er permanent forsynt med 230 V hjemme og derfor alltid er slått på, bør også kobles til manuelt via en lett tilgjengelig bryter. I en bobil er det ikke tilrådelig å holde en trykkpumpe konstant i standby og opprettholde vanntrykket: i tilfelle en lekkasje vil installasjonsområdet raskt stå under vann.

I de fleste systemer forsynes pumpemotoren med 24 V likestrøm via en 230 V vekselstrømforsyningsenhet. Ved å bruke en DCDC-omformer fra 12 V til 24 V som nevnt ovenfor, kan systemet drives direkte via den innebygde 12 V DC-strømforsyningen.

UV-C-systemene er tilgjengelige med forskjellige driftsspenninger (12 V / 24 V DC eller 230 V AC). Her ble 12 V-versjonen valgt. Systemet slås på via en opplyst, grønn vippebryter på styreenheten (som inneholder ballast og driftstidsovervåkning for UV-C-lampen). Ettersom man som regel ikke ønsker å ha en relativt stor teknologiboks synlig i bobilen, er plassen til venstre for UV-C- og osmoseanlegget ideell, som vist på bildet over.

Ulempen er at man da ikke har oversikt over UV-C-systemets statuslysdioder, og bryteren er også utilgjengelig fra innsiden.
Det er imidlertid relativt enkelt å endre dette: Bryteren kan føres inne i kjøkkenområdet via to kabler som kobles parallelt med de to eksisterende røde kablene, og ender i en ekstra bryter, eller byttes via Smarthome.
Ettersom lysdiodene er loddet til kontrollkortet med lange tilkoblingsledninger, kan de klippes av der og forlenges ut i ønsket synsfelt ved hjelp av kabler. Dermed får du kontroll over driftstilstandene igjen.

Konklusjon

Hele filterkjeden som tilgjengelig tappevann passerer gjennom, består av et tretrinns forfilter på 25 µm, 10 µm og 1 µm, etterfulgt av UV-C-systemet og filtrene i osmosesystemet med 10 µm, 5 µm og 0,02 µm, samt osmosemembranen med 0,00001 µm.
I stedet for 10 µm- og 5 µm-filtre, som nå faktisk er duplisert, kan man også bruke 0,5 µm og 0,1 µm. Jo finere (for)filtreringen er, desto lengre levetid har osmosemembranen!

Hvis det brukes vann av ubestemt opprinnelse (innsjø, dam, brønn osv.), skal filterkjeden, med unntak av de ekstra mobile forfiltrene som her beskrevet i mer detalj, identisk.
Det består av en filterkurv med 300 µm netting i rustfritt stål, et 150 mm sedimentfilter i polyester og et 70 µm sedimentfilter i rustfritt stål, hvorfra det settes under trykk av en membranpumpe og mates inn i det tretrinns forfiltreringssystemet som er beskrevet ovenfor, med 25 µm, 10 µm og 1 µm i vanntanken, hvorfra det mates inn i UV-C-rensingssystemet og det nedstrøms osmosesystemet.

På denne måten er vann - uansett opprinnelse - alltid tilgjengelig helt bakteriefritt.

Filterbytteintervallene må overholdes for å opprettholde steriliteten. Avhengig av forurensningsgraden i vannet kan disse også være betydelig kortere enn produsentens standardintervaller!

Innvendinger?

Den oppmerksomme leser vil ha forstått at vann filtrert til 1 µm definitivt fortsatt vil inneholde bakterier. Spørsmålet er om ikke vannet da blir forurenset i vanntanken?

Ja, fordi bakterier er betydelig mindre, bare 0,02 ... 0,3 µm. Filtre som filtrerer mindre enn 0,02 µm, for eksempel osmosemembranen med 0,00001 µm, har svært lave strømningshastigheter og krever tilsvarende høyere trykk. Dette resulterer i betydelig lengre fyllingstider, som lett kan vare i flere timer.

Bakterietallet som kan oppstå som følge av lengre oppholdstid for vannet i tanken er imidlertid ikke kritisk, forutsatt at den etterfølgende UV-C-rensingen virker med tilstrekkelig intensitet (Joule) og dermed ikke bare sørger for sterilisering, men også forhindrer Fotolyase gir. Osmosesystemet filtrerer bort bakteriene som har blitt drept, og gir dermed bakteriefritt drikkevann som er uforurenset i alle henseender.

p.s. Hvis du trenger personlig støtte i gjennomføringen mot betaling, er du velkommen til å sende en Booking Lag!