Forskjell - folkekirke vs. frikirke

Lesetid 14 minutter

Hva er egentlig forskjellen mellom folkekirken eller nasjonalkirken og en frikirke?

I det følgende beskrives både folkekirkene og frikirkene mer inngående, slik at forskjellene blir tydeligere.

Folkekirken

I tidligere tider i Tyskland, i forbindelse med freden i Augsburg i 1555, bestemte regentene hvilken tro deres undersåtter skulle anta. Fra 1700-tallet og fremover var den romersk-katolske kongen av Bayern til og med biskop for den protestantiske kirken i Bayern.

Den nasjonale kirken består av den romersk-katolske og den protestantiske kirken.

De regionale kirkene er representert ved de protestantiske kirkene i de respektive delstatene. Det finnes derfor 20 protestantiske regionalkirker.

De nasjonale kirkene finansieres i hovedsak av statlig finansiert kirkeskatt, kollekter og gaver. De ansatte lønnes over kirkeskatten, mens inntektene fra kollekter og gaver er øremerket til bestemte formål.

I Tyskland finnes det derfor den romersk-katolske kirken og 20 protestantiske regionale kirker, som de troende er delt inn i.
Ifølge statistikk fra 2022 tilhører 20,9 millioner mennesker den romersk-katolske kirken og 19,2 millioner den protestantiske kirken.
Samme år forlot 522 821 mennesker den romersk-katolske kirken, og 380 000 forlot den protestantiske kirken.

Frikirker

I motsetning til statskirkene finansieres frikirkene av medlemmene og deres donasjoner, de er orientert mot den protestantiske troen og har andre vektlegginger å basere sin tro og forkynnelse på.

Det finnes rundt 40 frikirker med ulik orientering i Tyskland. Per 31. desember 2022 hadde frikirkene i Tyskland, som er samlet i BEFG (Sammenslutningen av evangeliske frikirker), 73 878 medlemmer, hvorav 1 918 personer hadde meldt seg ut av frikirkene.

Årsaken til fremveksten av frikirker ligger i den såkalte bekjennelsesnødssituasjonen, det subjektive avviket fra troens prinsipper. Frikirkene gjennomfører også det klare skillet mellom kirke og stat.

Hovedgrunnen til dette er tilsynelatende at de ikke ser frelsen i å tilhøre en av de to statskirkene. Man blir ikke medlem av den respektive kirken som foreldrene tilhører ved fødselen gjennom dåpen, men bør ta et bevisst valg for det ene eller det andre kirkesamfunnet på selvstendig grunnlag.

Den romersk-katolske kirke fortsetter å betrakte selv de som har forlatt kirken som medlemmer, ettersom de ugjenkallelig er blitt medlemmer gjennom dåpen.

Frikirker opererer i henhold til Det nye testamentet og den formen for menighet som beskrives der, der man ifølge Det nye testamentet skal være medlem av menigheten. Apostlenes gjerninger 5, 29 skal adlyde Gud mer enn mennesker. Dette står også i motsetning til kirkeskatten som staten innkrever. Den bibelske tienden påberopes, ifølge Femte Mosebok 15:22som vanligvis oppgis som grunnlag for å måle gavene. Andre foretrekker derimot å holde seg til 2. Korinterbrev 9,7der alle gir slik hjertet tilsier.

Dette tar vinden ut av seilene på spørsmålet om hvor mye som skal gis i tiende, basert på netto eller brutto, og det populære motspørsmålet om hva velsignelsen skal komme fra, som selvfølgelig tar sikte på brutto.

Fra et bibelsk perspektiv er det avgjørende å anerkjenne Jesu offerdød som oppfyllelsen av hele Moseloven, inkludert betaling av tiende.

Det sier seg selv at menighetene må finansiere seg selv, men på frivillig basis. De som kan og vil gi mye, støtter derfor med større donasjoner, de som bare kan avse noen få økonomiske ressurser, med mindre donasjoner.

Tilpasninger

Følgende data er hentet fra den tyske statistikkportalen og dekker perioden fra 2010 til 2024. Det gjøres ingen krav på fullstendighet eller aktualitet.

Rekkefølgen på frikirkene som vises her, er basert på tilgjengelige medlemstall og representerer ikke en rangering.

Den nye apostoliske kirke (NAK)

Den nyapostoliske kirke hadde 311 124 medlemmer i 2022.

Den nyapostoliske kirke er et kristent kirkesamfunn som utviklet seg fra den katolsk-apostoliske bevegelsen på 1800-tallet. Den er kjent for sin vektlegging av apostlene som sentrale åndelige ledere og ser på seg selv som en etterfølger av urkirken.

Kjennetegn ved troen:

• Sentral tro: Jesus Kristus står i sentrum, og Kristi gjenkomst er forventet. NAC tror på forberedelsen av de troende til denne begivenheten.
• Sakramentene: Kirken anerkjenner tre sakramenter: Den hellige dåp med vann, den hellige nattverd og den hellige besegling (mottak av Den hellige ånd gjennom håndspåleggelse av en apostel).
• Apostolat: Kirken ledes av apostler, som blir sett på som mellommenn mellom Gud og de troende. De har til oppgave å forvalte sakramentene og forberede de troende på Kristi gjenkomst.
• Kirkens liv: Gudstjenestene står sentralt og omfatter preken, bønn og nattverd. Fokuset ligger på et aktivt trosliv, nestekjærlighet og personlig sjelesorg.

Organisasjon

Den nyapostoliske kirke er hierarkisk organisert, med sjefsapostler på toppen som våker over trossamfunnet verden over.

NAC verdsetter fellesskap, musikk og et sterkt sosialt engasjement. Kritikerne kritiserer tidvis den sterkt hierarkiske strukturen og det eksklusive sannhetskravet, mens medlemmene setter pris på det personlige trosengasjementet og den tydelige målorienteringen.

Jehovas vitner

Den Jehovas vitners er oppført med 178 000 medlemmer i 2024.

Den Jehovas vitner er et kristent trossamfunn som oppsto i USA på 1800-tallet. Det ble grunnlagt av Charles Taze Russell og er i dag aktiv over hele verden. Fellesskapet er kjent for sin misjonsvirksomhet, bibelstudier og en streng bibeltolkning.

Kjennetegn ved tro

• Sentral tro: Navnet "Jehova" fremheves som Guds egennavn. Fokuset ligger på tilbedelsen av Gud og forkynnelsen av hans rike.
• Bibelsentrerthet: Bibelen anses som den høyeste autoritet. Jehovas vitner bruker "Den nye verdens oversettelse" av Den hellige skrift.
• Eskatologi: De forventer at Gud snart skal gripe inn i Harmageddon, verdens undergang, og at det skal etableres et paradis på jorden.
• Forkastelse av tradisjoner: Høytider som jul og påske samt politiske aktiviteter som stemmegivning og militærtjeneste avvises fordi de anses som ubibelske.
• Den utvalgte: Tror at bare 144 000 mennesker vil komme til himmelen.
• Fornektelse av treenigheten.
• Streng avvisning sekulære institusjoner, som politikken eller militæret.
• Avslag av blodoverføringer på grunn av tro.

Organisasjon

• Forsamlinger: Gudstjenestene finner sted i såkalte "Kingdom Halls" og er preget av bibelstudier, prekener og felles bønn.
• Oppdrag: Dør-til-dør-misjon og distribusjon av bladene "Vakttårnet" og "Våkn opp!" er sentrale aktiviteter.
• Struktur: Samfunnet er organisert i et strengt hierarki, med det styrende organet i New York som øverste organ.

Distribusjon og fokus

Den Jehovas vitner har over 8 millioner medlemmer over hele verden. De legger stor vekt på et moralsk liv og fellesskap. Kritikerne mener at reglene virker isolerende, mens medlemmene verdsetter hengivenhet og et sterkt fokus på trosspørsmål.

BEFG - Forbundet av evangeliske frikirker (baptister)

I BEFG har en rekke frikirker slått seg sammen, og i 2022 hadde de til sammen 73 878 medlemmer.

Den Baptister er en evangelisk frikirke som utviklet seg fra anabaptistbevegelsen i England på 1600-tallet. Navnet er avledet av det greske ordet for "å døpe" og refererer til dåp ved tro, som er et sentralt element i deres lære.

Kjennetegn ved tro

• Dåp: Dåpen utføres utelukkende på myndige personer som bevisst bekjenner sin tro (troens dåp), og den utføres ved fullstendig neddykking.
• Bibelsentrerthet: Bibelen anses som det eneste trosgrunnlaget og den høyeste autoritet.
• Trosfrihet: Hvert enkelt menneske er ansvarlig for sin egen tro, uten tvang eller statlig påvirkning.
• Alle troendes prestedømme: Det finnes ikke noe hierarkisk prestedømme; alle medlemmer kan delta aktivt i menighetslivet.

Organisasjon

• Kommunenes selvstyre: Hver menighet er selvstendig og tar selvstendige avgjørelser i tros- og forvaltningsspørsmål.
• Gudstjenester: De inkluderer prekener, felles bønn og sang, ofte med moderne musikk.
• Oppdrag: Baptister er opptatt av å spre evangeliet, drive sosialt arbeid og humanitære prosjekter.

Distribusjon og fokus

Den Baptister er spredt over hele verden, med rundt 50 millioner medlemmer. De legger stor vekt på et enkelt og aktivt trosliv som er orientert mot Bibelen. Deres fokus på personlig ansvar og fellesskap blir verdsatt, mens deres utpreget bibelske holdning av og til blir kritisert.

BFP - Forbundet av Pinsebevegelsens Frikirker

Pinsemenighetene vil ha 64 800 medlemmer i 2022.

Den Pinsevenner (også Pinsebevegelsen er et kristent kirkesamfunn som oppsto fra vekkelsesbevegelser i USA på begynnelsen av 1900-tallet. Navnet deres refererer til den bibelske pinsehendelsen, da Jesu disipler mottok Den hellige ånd.

Kjennetegn ved tro

• Den hellige ånd: I sentrum står opplevelsen av Den hellige ånd, som ofte kommer til uttrykk gjennom åndelige gaver som tungetale, profeti og helbredelse.
• Bibelen: Bibelen anses som Guds ufeilbarlige ord og den høyeste autoritet.
• Frelse: Troen på Jesus Kristus, personlig omvendelse og et liv i helliggjørelse er avgjørende for frelsen.
• Dåpsforståelse: Vanndåp (vanligvis ved neddykking) praktiseres, supplert med dåp i Ånden, som anses som et tegn på at man er fylt av Den hellige ånd.
• Tungetale: Tungetale, det å snakke på fremmede språk, dyrkes og oppmuntres i noen tilfeller aktivt, og blir sett på som et kvalitetsstempel på troen til den det gjelder. Temaet er her belyst i mer detalj.

Organisasjon

• Gudstjenester: De er livlige og følelsesladde, preget av fri bønn, lovprisning og ofte spontan deltakelse fra menigheten.
• Oppdrag: Evangelisering og misjonsarbeid har høy prioritet, både lokalt og globalt.
• Struktur: Pinsekirkene er for det meste organisert autonomt, selv om det finnes større sammenslutninger som for eksempel "Assemblies of God".

Distribusjon og fokus

Pinsebevegelsen har rundt 600 millioner tilhengere på verdensbasis og er en av de raskest voksende kristne bevegelsene. Den er verdsatt for sin dynamikk og vektlegging av personlige gudserfaringer, mens noen kritiserer dens emosjonalisme og lære.

Mormoner - Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (LDS)

I 2022 forventes det at 39 748 medlemmer vil tilhøre organisasjonen i Tyskland.

Den Mormoneroffisielt som Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (LDS) er et kristent trossamfunn som ble grunnlagt av Joseph Smith i USA i 1830. De ser på seg selv som gjenopprettelsen av den opprinnelige Jesu Kristi kirke.

Kjennetegn ved tro

• Ytterligere skrifter: I tillegg til Bibelen er Mormons boksom Smith oversatte med guddommelig åpenbaring, er anerkjent som hellig skrift. Andre tekster som "Lære og pakter" og "The Pearl of Great Price" utfyller troen.
• Guds bilde: Gud Faderen, Jesus Kristus og Den hellige ånd forstås som separate vesener med et felles mål.
• Familiesentrert: Familien spiller en sentral rolle, og mange ritualer, som for eksempel "beseglingen" for evigheten, understreker dens betydning.
• Evig liv: Målet er å vende tilbake til Gud og leve i hans nærvær. Gode gjerninger, tro og lydighet mot budene er avgjørende for dette.

Organisasjon

• Oppdrag: Unge medlemmer oppfordres til å arbeide som misjonærer i 1-2 år.
• Tempelet: I tillegg til samfunnshusene finnes det templer som brukes til spesielle ritualer, som for eksempel dåp av avdøde.
• Hierarki: Kirken ledes av en president (profet) og tolv apostler.

Distribusjon og fokus

Med rundt 17 millioner medlemmer over hele verden er Mormoner særlig utbredt i USA. De kjennetegnes av et sterkt fellesskap, sosialt engasjement og misjonsiver, men blir av og til sett på med kritiske øyne på grunn av sine tilleggstekster og spesifikke læresetninger.

Mennonitter

Den Mennonitter er oppført til 38 739 i 2022.

Den Mennonitter er et kristent kirkesamfunn som sprang ut av anabaptistbevegelsen på 1500-tallet, og ble oppkalt etter den nederlandske reformatoren Menno Simons er oppkalt etter. De er en av de eldste frikirkene og legger vekt på en enkel livsstil, ikke-vold og etterfølgelse av Jesus.

Kjennetegn ved tro

• Dåp: Dåp utføres bare på troende voksne som bevisst bekjenner sin tro.
• Å følge Jesus: Fokuset ligger på praktisk etterfølgelse av Jesus i hverdagen, blant annet nestekjærlighet, ydmykhet og tilgivelse.
• Ikke-vold: Mennonitter tar avstand fra vold, militærtjeneste og ofte også politiske verv, og går inn for konfliktløsning gjennom fred og forsoning.
• Fellesskap: Troen leves i et nært fellesskap, med sterk vekt på gjensidig støtte.

Organisasjon

• Enkle gudstjenester: Disse kjennetegnes av bibellesning, bønn og ofte fellessang.
• Selvstendighet: Lokalsamfunnene er som regel organisert uavhengig av hverandre, selv om det også finnes større sammenslutninger avhengig av gruppen.
• Diaconia: Sosialt arbeid og humanitær bistand, ofte internasjonalt, spiller en sentral rolle.

Distribusjon og fokus

Den Mennonitter har rundt 2 millioner medlemmer på verdensbasis og er særlig utbredt i Nord- og Sør-Amerika, Europa og Afrika. Mens tradisjonelle grupper som f.eks. Amish strenge leveregler, er mange moderne mennesker Mennonitter åpne for samfunnsutviklingen. De er verdsatt for sin fredsommelighet og sitt sosiale engasjement.

Syvendedags adventister (STA)

I 2022 har de 32 411 medlemmer.

Den Syvendedags adventister er et kristent trossamfunn som oppstod i USA på midten av 1800-tallet. De regnet med Jesu Kristi tidsbestemte gjenkomst, men måtte gi opp dateringen etter at den uteble, og begrenser seg nå til en streng overholdelse av sabbaten (lørdag) som den eneste hviledagen.
Ellen G. White (1827-1915) var en av grunnleggerne av Syvendedags Adventistkirken og forfatter. Ved siden av Bibelen er hennes litteratur den viktigste og mest siterte bærebjelken i SDA-kirken.

Kjennetegn ved tro

• Oppdrag: På sabbatsettermiddagene forventes det at medlemmene går fra dør til dør for å misjonere. Heltidsansatte bokevangelister går også fra hus til hus og selger Ellen G. Whites litteratur, samt andre skrifter utgitt av deres egne forlag.
• Dåp: Dåp utføres bare på troende voksne som bevisst bekjenner sin tro.
• Sabbaten: Den syvende dagen i uken (lørdag) feires som en hellig hviledag, slik De ti bud befaler. Begynnelsen på uken er derfor søndag. Alt arbeid, både profesjonelt og privat, er strengt forbudt.
• Kristi gjenkomst: Jesu snarlige gjenkomst er en sentral trosbekjennelse og fortsetter å prege de troendes liv, om enn nå uten en definert dato.
• Bibelsentrerthet: Bibelen anses som det eneste trosgrunnlaget og Guds inspirerte ord.
• Tiende: Det forventes at medlemmene gir en tiendedel av bruttolønnen sin.
• Holistisk livsstil: Helse, vegetarisk kosthold, avholdenhet fra tobakk, alkohol og andre nytelsesmidler vektlegges. Også her henvises det til Ellen G. White og hennes litteratur.

Organisasjon

• Gudstjenester: Disse finner sted på sabbaten (lørdag) og omfatter bibelstudier, forkynnelse og felles bønn, samt regelmessig fotvask.
• Oppdrag: Evangelisering og opplysningsarbeid, for eksempel gjennom skoler, sykehus og humanitære prosjekter, er sentrale aspekter.
• Struktur: Kirken er internasjonalt organisert og har en demokratisk administrativ struktur.

Distribusjon og fokus

Med over 21 millioner medlemmer over hele verden er syvendedagsadventistene aktive internasjonalt. De er kjent for sitt engasjement for helsefremmende arbeid, utdanning og humanitær hjelp, noe som skiller dem fra resten av samfunnet. Kritikere setter spørsmålstegn ved deres apokalyptiske tolkning og strenge leveregler.

SELK - Den uavhengige evangelisk-lutherske kirken

Den SELK anslår antallet medlemmer til 31 584 i 2022.

Den Den uavhengige evangelisk-lutherske kirke (SELK) er en konservativ luthersk frikirke som ble grunnlagt i Tyskland i 1972 for å skille seg fra Den tyske evangeliske kirke (DEK) og Den evangeliske kirke i Tyskland (EKD). Den arbeider for å bevare tradisjonell luthersk lære og praksis, og legger vekt på de bibelske sannhetenes uforanderlighet.

Kjennetegn ved tro

• Grunnleggende overbevisninger: Den SELK er forpliktet på den lutherske grunnoverbevisningen, som er preget av Martin Luthers lære, særlig rettferdiggjørelse av nåde alene og tro. Den hellige skrift er den eneste kilden til kristen lære og praksis.
• Sakramentene: og sakramentene - dåp og nattverd - spiller en sentral rolle i troslivet.
• Guds bildeBildet av Gud i SELK er den klassiske kristne forståelsen av Gud som treenigheten: Gud som Faderen, Sønnen (Jesus Kristus) og Den hellige ånd. Gud er universets skaper og menneskehetens frelser gjennom Jesu Kristi liv, død og oppstandelse.
• DåpDåpen feires i kirken i SELK forstått som et sakrament som forener den troende med Kristus og ønsker ham eller henne velkommen inn i kirkens fellesskap. Den SELK praktiserer både barnedåp og voksendåp, og anser foreldrenes og den døptes tro som avgjørende for sakramentets betydning.

Organisasjon

• Gudstjenester: Gudstjenestene i kirken i SELK er liturgiske og tradisjonelt preget. De følger en fast struktur som omfatter forkynnelse av Guds ord, bønn og nattverdfeiring. Sang og liturgi spiller en sentral rolle, og gudstjenestene er ofte preget av en høytidelig atmosfære. Prekenen, som er basert på Bibelen, er en viktig del av hver gudstjeneste, i likhet med felles bønn og salmesang.
• Oppdrag: Oppdraget spiller en sentral rolle i SELK. Kirken ser det som sin oppgave å forkynne evangeliet og å lede de troende til et liv i tro og helliggjørelse. Den SELK er involvert i både lokal og internasjonal misjon og er opptatt av å spre den kristne troen i ulike sosiale sammenhenger.
• Struktur: Den SELK er hierarkisk oppbygd, med en biskop i spissen for kirken og en synodal struktur bestående av ulike regioner og menigheter.

Distribusjon og fokus

Distribusjon:

Den SELK er først og fremst aktiv i Tyskland, men har også menigheter i andre land, særlig i Nord-Amerika og noen europeiske land. Kirken vokser jevnt og trutt og er opptatt av å bevare lutherske tradisjoner og fremme et levende trosliv.

EmK - Evangelisk metodistkirke

Tallene, som er helt oppdaterte i 2024, viser 30 069 medlemmer.

Metodistene er et kristent kirkesamfunn som ble grunnlagt i England på 1700-tallet av John Wesley og hans bror Charles Wesley. Bevegelsen legger vekt på personlig helliggjørelse, troen på Jesus Kristus og sosialt ansvar. Et sentralt trekk ved metodistenes tro er tanken om at alle mennesker har frihet til å velge Gud. Frelse oppnås gjennom tro og gode gjerninger, og de troende streber etter et liv i helliggjørelse.

Kjennetegn ved tro

• Frelse gjennom nåde: Metodister lærer frelse ved nåde alene og legger vekt på betydningen av personlig tro og behovet for å leve et hellig liv. De tror på treenigheten (Gud som Fader, Sønn og Helligånd) og Den hellige ånds gjerning i de troende. Betydningen av Bibelen som grunnlag for troen understrekes også sterkt.
• Guds bildeMetodister tror på en personlig Gud som er både rettferdig og kjærlig. De legger vekt på betydningen av et personlig forhold til Gud og muligheten for å vokse som Kristi etterfølger gjennom Den hellige ånd.
• DåpMetodister praktiserer både barnedåp og voksendåp. Dåpen blir sett på som et tegn på tilhørighet til det kristne fellesskapet og som en symbolsk handling for renselse fra synd.

Organisering og struktur

• Gudstjenester og troslivMetodistkirkens gudstjenester kjennetegnes av salmesang, bønn, forkynnelse og nattverdfeiring. De troende legger stor vekt på personlig fromhet og et aktivt trosliv, som oppmuntres gjennom regelmessige bibelstudier, bønn og nestekjærlighet.
• OppdragMisjon spiller en sentral rolle i Metodistkirken, og medlemmene er aktive i ulike sosiale og veldedige prosjekter, særlig innen utdanning, helsevesen og fattigdomsbekjempelse. Engasjementet for sosial rettferdighet og forbedring av levekårene til vanskeligstilte er en viktig del av arbeidet deres.
• Struktur: Metodistkirken er hierarkisk oppbygd og består av biskoper, pastorer og lekmannsstyrte menigheter. Kirken er delt inn i ulike konferanser, som spiller en viktig rolle i ledelse og beslutningsprosesser. Den verdensomspennende organisasjonen koordineres av "World Methodist Fellowship", som består av en rekke nasjonale kirker.

Distribusjon og fokus

Metodistbevegelsen er spredt over hele verden, med en særlig sterk tilstedeværelse i USA, Afrika, Asia og Europa. Den har globalisert seg fra sin opprinnelsesregion i Storbritannia og er i dag en av de største protestantiske kirkene.

Brødrekirken

Når det gjelder medlemstall, er det ikke kjent noen offisielle data fra brødremenighetene i noen av de to retningene som er listet opp nedenfor. Det er heller ikke kjent for hvilke år de følgende tallene gjelder.

Lukket brorskap

Allment tilgjengelige kilder oppgir rundt 16 000 medlemmer.

Den Lukket brorskap oppstod på begynnelsen av 1800-tallet som en radikal splittelse innenfor den pietistiske bevegelsen i Tyskland. Dens fremvekst er først og fremst forbundet med Johann Gottfried van der Leyen som utviklet ideen om et strengt lukket fellesskap av troende som ønsket å skille seg fra verden for å leve et hellig liv. Denne bevegelsen strebet etter en ren form for tro som distanserte seg fra ytre påvirkninger og kirkens institusjoner. Medlemmene samlet seg i små, avsondrede fellesskap og levde et enkelt og disiplinert liv. Den lukkede brødremenigheten spredte seg i Tyskland og senere i andre land, men forble et lite, strengt orientert trossamfunn.

Den Lukket brorskap er en protestantisk frikirke som oppstod i Tyskland på 1800-tallet. Medlemmene lever etter pietismens prinsipper og en streng atskillelse fra verden for å leve et liv i hellighet.
Medlemmer har kun adgang til andre menigheter enn den lokale menigheten med et anbefalingsbrev fra sin egen menighet.

Kjennetegn ved tro

• Guds bildeI Closed Brethren Church tilbedes Gud som en hellig, rettferdig og barmhjertig Far. Jesus Kristus anerkjennes som den eneste frelser og veien til frelse, mens Den hellige ånd spiller en sentral rolle som hjelper og veileder i de troendes liv. Kommuniteten lever i overbevisningen om at livet på jorden først og fremst tjener til å forberede oss på det evige livet i himmelen.
• DåpDen lukkede brødrekirken praktiserer troendes dåp, noe som betyr at bare mennesker som har tatt en bevisst beslutning om å tro, blir døpt. Dåpen utføres ved neddykking og forstås som en symbolsk handling for renselse fra synder og innlemmelse i trosfellesskapet.
• Oppdrag: Misjon har høy prioritet i Åpen folkekirke. De troende arbeider for å spre troen, både i sitt nærområde og gjennom internasjonalt misjonsarbeid. I tillegg til evangelisering spiller arbeid i sosiale og humanitære prosjekter en rolle i å leve ut den kristne troen i praksis.

Organisering og struktur

• Kirkelige tjenesterGudstjenestene er enkle og fokuserer på Guds ord, bønn og fellesskap mellom de troende. De finner ofte sted i menighetsmedlemmenes private hjem, ettersom Brødremenigheten ikke bruker store kirkebygg. Gudstjenesten er en sentral mulighet til å utdype troen og dyrke fellesskapet. Sang, bibellesning og bønn er viktige elementer i gudstjenesten, og Brødremenigheten har en desentralisert struktur, der hver menighet arbeider selvstendig. Det finnes ikke noe sentralt kirkehierarki eller overordnet organ. I stedet er fellesskapet organisert av eldste og brødre som er ansvarlige for det åndelige lederskapet og det daglige livet i menigheten.
• Et liv i tro: Troen på Lukket Brødrekirken er basert på Bibelen, med sterk vekt på personlig frelse, helliggjørelse og et kristent liv i samsvar med Guds bud. Medlemmene tilstreber et liv fritt for verdslige distraksjoner som ferier, alkohol og fritidssysler, og streber etter et etisk liv preget av bønn, bibelstudier og personlig fromhet. Fellesskapet legger vekt på et nært og personlig forhold til Gud og streben etter helliggjørelse.
• OppdragDen Lukket brorskap arbeider for å spre sin tro og lede andre til omvendelse og helliggjørelse. Misjonsvirksomhet, som evangelisering og sosiale tjenester, er en viktig del av deres praksis, selv om de fokuserer på nære fellesskap og personlige relasjoner. Medlemmene lever som et eksempel på den kristne troen og forsøker å vitne om sin tro i sine omgivelser.

Distribusjon og fokus

Den Lukket brorskap har sin opprinnelse i Tyskland, men har også spredt seg til andre land, særlig i Europa og Nord-Amerika. Medlemstallet er fortsatt relativt lavt, men menighetene er svært engasjerte og sammentømrede på grunn av den strenge livsstilen og det intense fellesskapet. De er representert i flere land og utgjør et lite, men aktivt trossamfunn.

Åpen Broderkirke

Medlemmene av Åpne brødrekirker er anslått til rundt 4 000.

Den Åpen Broderkirke er en evangelisk frikirke som oppstod på 1800-tallet fra Brorskapsbevegelsen som opprinnelig var kjennetegnet av "Den lukkede brødrekirken". Hovedforskjellen mellom de to gruppene ligger i åpenheten og den større integrasjonen av Åpen Broderkirke inn i samfunnet. Mens Lukket brorskap praktiserte en streng avgrensning fra verden, den Åpen Broderkirke De troende er mer orientert mot aktiv deltakelse i samfunnslivet. De troende verdsetter kirkens enhet og vektlegger Bibelens betydning som troens fundament.

Kjennetegn ved tro

• Guds bilde: Den Åpen Broderkirke opprettholder den klassiske kristne forståelsen av Gud som treenigheten (Gud Faderen, Sønnen og Den hellige ånd). De troende ser Gud som Skaperen og Forløseren, hvis vilje og bud skal være bestemmende for menneskers liv.
• Dåp: Åpen folkekirke praktiserer troendes dåp, noe som innebærer at kun voksne eller personer som bevisst bekjenner sin tro, blir døpt. Dåpen er et ytre tegn på tilhørighet til det kristne fellesskapet og en symbolsk handling for renselse fra synder.

Organisasjon

• Kirkelige tjenester: Gudstjenestene i kirken i Åpen Broderkirke er enkle og ikke-liturgiske, uten faste religiøse seremonier eller hierarkier. De fokuserer på bibelstudier, felles bønn og preken. Som regel er det ingen fast predikant, og ansvaret for å organisere gudstjenesten ligger ofte hos lekfolket. Hovedvekten ligger på den frie forkynnelsen av Guds ord. Å spille en rolle.
• Et liv i troKristi Kirke: er sterkt preget av et personlig forhold til Gud og fellesskapet. Medlemmene streber etter et liv som er i harmoni med bibelske prinsipper. Et sentralt element i troslivet er personlig bibellesning og regelmessig bønn, der bibelstudier foregår både privat og i fellesskapet. De troendes liv er innrettet mot å vitne om den kristne troen gjennom gjerninger, noe som omfatter nestekjærlighet, sosialt ansvar og etisk atferd på alle livets områder.
  Et annet trekk ved troslivet er helliggjørelsen - den kontinuerlige åndelige og moralske utviklingen av den enkelte for å bli mer lik Kristus. Medlemmene er forpliktet til å fremme fellesskap og gjensidig støtte innad i menigheten, som forstås som en åndelig familie.
  I tillegg dyrkes et bevisst liv i nestekjærlighet, noe som kommer til uttrykk gjennom ulike sosiale og misjonale aktiviteter. Medlemmene er ofte involvert i å hjelpe mennesker i nød og forsøker å leve ut troen sin på en praktisk måte.
• Oppdrag: Oppdraget har høy prioritet i Åpen Broderkirke. De troende arbeider for å spre troen, både i sitt nærområde og gjennom internasjonalt misjonsarbeid. I tillegg til evangelisering spiller arbeid i sosiale og humanitære prosjekter en rolle i å leve ut den kristne troen i praksis.
• Struktur: Den åpne brødrekirken kjennetegnes av en desentralisert struktur. Det finnes ingen formell kirkeledelse eller hierarki; menighetene er selvstendige og uavhengige, og ansvaret for det åndelige lederskapet ligger ofte hos eldre brødre eller i menighetsforsamlingene. Menighetene har løse forbindelser med hverandre og utveksler informasjon jevnlig, men det finnes ingen sentral administrasjon eller overordnet organisasjon.

Distribusjon og fokus

Open Brethren Church har spredt seg over hele verden, særlig i Europa, Nord-Amerika og Australia. Den er en av de største frikirkene og er kjent for sin uavhengige struktur og sin vektlegging av den enkeltes personlige ansvar i troen.