Verdensreligionene

Lesetid 22 minutter

De mest kjente verdensreligionene er Islam, Hinduisme, Buddhisme, Jødedommen, Sikhisme, Bahá'í-troen, Daoisme, Konfucianisme og Shintoismesom er kort beskrevet nedenfor.
I tillegg til kristendommen, med rundt 2,3 milliarder mennesker på verdensbasis, finnes det ni andre store religioner (i fallende nummerrekkefølge):

Islam

Den Islam har rundt 1,9 milliarder følgere på verdensbasis.

Dette betyr at Islam den nest største religionen i verden. De fleste Muslimer bor i Asia, særlig i land som Indonesia, Pakistan, India, Bangladesh, Tyrkia og Iran. Det finnes også store muslimske samfunn i Afrika, Midtøsten og Europa, i tillegg til en voksende befolkning i Nord-Amerika og Australia.

Den Islam er basert på læren til Profeten Muhammed og den hellige boken Koranen. Muslimer tror på én Gud, Allahog følg Islams fem grunnpilarersom representerer sentrale tros- og handlingspraksiser. De to største strømningene i Islam er Sunnimuslimer og Sjiamuslimer.

Den Islam er en monoteistisk religion som legger vekt på troen på én Gud (Allah), profetene, Koranen, englene og den ytterste dagen. De fem pilarene i Islam danner grunnlaget for islamsk praksis og omfatter trosbekjennelse, bønn, almisser, faste og pilegrimsreise. De Islam legger stor vekt på moral, etisk atferd, de troendes fellesskap og den enkeltes ansvar overfor Allah.

'1. Troen på den ene Gud (Allah)Monoteisme (tawhid): Den Islam er en strengt monoteistisk religion. De som tror på Islam tror på Allah som den eneste Gud. Allah er universets skaper, allmektig, allvitende og barmhjertig. Han har ingen partner og ingen barn. Troen på Allah er det sentrale prinsippet i Islam.
Guds enhet (Tawhid) betyr at Allah er unik i sitt vesen, sine egenskaper og sin vilje, og at ingen andre vesener eller guder kan tilbedes ved siden av Ham.

2. Troen på engleneMuslimer tror på engler som guddommelige vesener som tjener Allah og utfører visse oppgaver. De er usynlige og kan ikke begå synder. En av de mest kjente englene er Jibril (Gabriel), som formidlet Allahs åpenbaringer til profetene.

3. Troen på de hellige skrifteneDen Islam anerkjenner flere hellige skrifter åpenbart av Allah. De viktigste er
KoranenDet siste og ufeilbarlige Guds ord, som Muhammed mottok gjennom 23 år gjennom engelen Gabriel. Koranen er den sentrale religiøse boken i Islam og regnes som den endelige og fullkomne åpenbaring.
Taurat (Torahen), Salmene (Zabur) og Evangeliet (Injil)Disse bøkene ble tidligere åpenbart for profeter som Moses, David og Jesus. Koranen anser disse skriftene for å være sanne, men de har blitt endret over tid.

Koranen er den viktigste kilden til islamsk doktrine, lov og moral.

4. Troen på profeteneDen Islam lærer bort troen på profetene som overbringere av det guddommelige budskapet. Muslimer tror at Allah har sendt profeter til mange mennesker opp gjennom århundrene for å forkynne sitt budskap.
Den siste og viktigste profeten i Islam er Muhammed, som regnes som "profetenes segl". Han er den siste som den endelige åpenbaringen, Koranen, ble sendt gjennom. Andre viktige profeter i Islam er Adam, Noah, Abraham, Moses, David, Jesus og mange andre.
Muhammed blir sett på som det perfekte mennesket og rollemodellen for alle muslimer. Hans ord og gjerninger er overlevert i hadithene, som er en viktig kilde til islamsk praksis.

5. Troen på den ytterste dag (dommedag)Muslimer tror på en ytterste dag da alle mennesker vil bli stilt til ansvar av Allah for sine gjerninger i livet. På denne dagen vil universet gå til grunne, og alle mennesker vil gjenoppstå. Hver person vil bli dømt for sine gode og dårlige gjerninger, og den endelige dommen vil avgjøre om de kommer til paradis (Jannah) eller helvete (Jahannam).
De troende som har oppfylt sine plikter overfor Allah, vil finne evig glede i paradiset, mens de som har forsømt sine plikter, kan bli straffet med helvete.

6. Islams fem søyler: De fem pilarene i Islam er de grunnleggende religiøse pliktene som enhver muslim bør oppfylle for å kunne leve et liv som er Gud velbehagelig. Disse er

• Shahada (trosbekjennelse)Bekjennelsen til Allah som den eneste Gud og til Muhammed som hans profet. Den lyder: "Det finnes ingen annen gud enn Allah, og Muhammad er Allahs sendebud."
• Salat (bønn)Muslimer er forpliktet til å be fem ganger om dagen (Fajr, Dhuhr, Asr, Maghrib, Isha). Disse bønnene tjener til å knytte den troende til Allah og be ham om veiledning.
• Zakat (almisse)Muslimer bør donere en del av inntekten sin til veldedighet. Zakat er et obligatorisk bidrag på 2,5 % av årsinntekten for å hjelpe de trengende og fremme sosial rettferdighet.
• Sawm (faste under ramadan)I løpet av ramadan er muslimer forpliktet til å faste fra soloppgang til solnedgang. De avstår fra å spise, drikke, røyke og ha seksuell aktivitet for å konsentrere seg om åndelig renselse og selvkontroll.
• Hajj (pilegrimsreise til Mekka)Alle muslimer som har økonomisk og fysisk mulighet til det, bør gjennomføre pilegrimsreisen til Mekka én gang i løpet av livet. Hajj er en viktig del av den islamske troen og et tegn på samholdet mellom muslimer over hele verden.

7. Begrepet Allahs vilje (Qadar)Muslimer tror på Qadar, som betyr tro på guddommelig skjebne. Alt som skjer i universet, er bestemt av Allahs vilje. Samtidig har mennesker frihet til å ta beslutninger og ta ansvar for sine handlinger.

8. Betydningen av fellesskapet (Umma)Den Islam understreker betydningen av fellesskapet (ummah) av troende. Muslimer er en del av et verdensomspennende fellesskap som forenes av den felles troen på Allah og profeten Muhammad. Ummahen forplikter de troende til solidaritet, støtte og brorskap.

9. Betydningen av moral og etiske verdierDen Islam legger vekt på å utvikle moralske og etiske verdier som ærlighet, rettferdighet, medfølelse, beskjedenhet og respekt for andre. Muslimer oppfordres til å leve sine liv i samsvar med prinsippene i Koranen og profeten Muhammeds lære.
Det finnes også en rekke regler om mellommenneskelige forhold, som hvordan man skal behandle foreldre, naboer, foreldreløse barn og fattige, samt betydningen av tilgivelse og barmhjertighet.

10. Jihad (Den hellige krigen)Begrepet jihad betyr bokstavelig talt "anstrengelse" eller "kamp". Det refererer til den åndelige og moralske kampen en troende fører for å bli et bedre menneske og oppfylle Allahs vilje. Begrepet blir ofte misforstått, og i mange sammenhenger assosieres det med voldelige handlinger. I sin opprinnelige sammenheng betyr jihad først og fremst den indre kampen mot synd og streben etter et rettskaffent liv.

Hinduisme

Rundt 1,2 milliarder mennesker, hovedsakelig i India og Nepal, er forpliktet til Hinduisme.

Den Hinduisme er den tredje største religionen i verden. Flertallet av Hinduister lever i India, hvor rundt 80 % av befolkningen tilhører denne religionen, samt i Nepal, hvor Hinduisme er statsreligion, og i Bangladesh, Indonesia og andre sørasiatiske land.

Det finnes også betydelige hinduistiske samfunn i vestlige land, særlig som følge av migrasjon, for eksempel i USA, Storbritannia, Canada, Fiji og Mauritius. De Hinduisme er en av verdens eldste religioner og kjennetegnes av en rekke ulike praksiser, filosofier og tradisjoner, uten noen enhetlig struktur eller hellige skrifter som i Kristendommen eller Islam har.

Den Hinduisme er en religiøs tradisjon basert på en dyp åndelig filosofi som legger vekt på jakten på opplysning, overvinnelse av lidelse og forening med det guddommelige. Blant de sentrale trosforestillingene er ideen om Brahman som den høyeste gud, Atman som den udødelige sjelen, karmalovene, samsaras syklus og målet om moksha-befrielse. I tillegg spiller yoga, meditasjon og tilbedelse av guder en sentral rolle i de troendes daglige liv.

1. Monoteisme og polyteismeTroen på det høyeste vesen (Brahman): Den Hinduisme tror på et eneste, uendelig og altomfattende guddommelig prinsipp kalt Brahman, som danner grunnlaget for universet. Brahman anses som transcendent og immanent, det vil si at det både er hinsides alle former og til stede i alt.
Ulike guderSelv om Brahman er det høyeste prinsippet, blir det i praksis ofte tilbedt gjennom ulike guder som representerer aspekter av Brahman. Disse gudene, som Brahma (skaperen), Vishnu (den som bevarer), Shiva (ødeleggeren) og mange andre, er en del av mangfoldet i Hinduisme. Hver guddom har sin egen historie, sine egne aspekter og sine egne former for tilbedelse.

2. Atman (den udødelige sjelen)I Hinduisme Hvert menneske betraktes som en del av det uendelige Brahman, og menneskets sanne selv er Atman, den udødelige sjelen. Atman er guddommelig og uforgjengelig, den påvirkes ikke av fødsel og død, men er involvert i en evig syklus av gjenfødelse (samsara).

3. Samsara og reinkarnasjon: Samsara refererer til syklusen av fødsel, død og gjenfødelse. Hinduer tror at sjelen gjenfødes i en ny kropp etter døden. Denne gjenfødelsen er avhengig av karma, det vil si individets handlinger i det forrige livet. Gode gjerninger fører til en bedre gjenfødelse, mens dårlige gjerninger fører til et dårligere liv.
Hinduenes endelige mål er å unnslippe samsaras kretsløp og oppnå moksha.

4. Karma og Dharma: Karma er loven om årsak og virkning. Den sier at enhver handling - enten den er god eller dårlig - har konsekvenser som manifesterer seg i det neste livet. Karma påvirker en persons liv og avgjør gjenfødelsen.
Dharma refererer til individets etiske og moralske plikter som er i harmoni med den kosmiske orden og sosiale normer. Dharma er individuell og kan variere med alder, kjønn, yrke og sosial status.

5. Moksha (frigjøring): Moksha er det endelige målet for Hinduisme og betyr frigjøring fra samsara, syklusen av gjenfødelse og lidelse. Moksha oppnås når sjelen innser sin sanne natur og forenes med Brahman. Dette skjer gjennom åndelig erkjennelse, hengivenhet, meditasjon og ved å følge de guddommelige prinsippene.

6. Hinduismens hellige skrifterDen Hinduisme har en rekke hellige skrifter. De viktigste er

• Vedaene: De eldste og helligste tekstene i Hinduismesom inneholder liturgiske salmer, bønner og filosofiske læresetninger.
• UpanishadeneFilosofiske skrifter som gir dypere åndelig innsikt i Brahman, Atman og virkelighetens natur.
• Bhagavad GitaEn viktig del av Mahabharata, et epos som skildrer en dialog mellom prinsen Arjuna og guden Krishna. Bhagavad Gita tar for seg temaene dharma, karma, bhakti (hengivenhet) og moksha.
• Ramayana og MahabharataTo store episke fortellinger om Rama og Krishna, som inneholder viktige moralske og filosofiske lærdommer.

7. Yoga og meditasjonYoga er en åndelig praksis som har som mål å rense kropp og sinn, få kontroll over sitt eget sinn og oppnå åndelig erkjennelse. Det finnes ulike typer yoga:

• Hatha Yoga: Fysiske øvelser for å fremme helse og mental klarhet.
• Karma YogaDen uselviske tjenestens og handlingens vei, uten å være opptatt av resultatet.
• Bhakti YogaVeien til hengivenhet og tilbedelse av det guddommelige.
• Jnana Yoga: Veien til visdom og erkjennelse av selvet og Brahman.
• Raja YogaDen kongelige vei, som inkluderer meditasjon og åndelig disiplin.

• Meditasjon er en sentral del av yoga og det spirituelle livet for å roe sinnet og oppleve det høyere selvet.

8. Kastesystemet (Varna-systemet)Kastesystemet, også kjent som varnasystemet, deler samfunnet inn i fire hovedkategorier eller "varnaer":

• Brahmaner (Prester og lærde)
• Kshatriyaer (Krigere og herskere)
• Vaishyaer (Næringsdrivende og bønder)
• Shudraer (Arbeidere og tjenestefolk)

• Denne kategoriseringen er imidlertid ikke ukontroversiell i moderne praksis og har ført til sosial urettferdighet, særlig i form av diskriminering av daliter (tidligere "urørbare").

9. Festivaler og ritualerDen Hinduisme omfatter en rekke festivaler og ritualer som feires i ulike regioner og lokalsamfunn. Noen av de mest kjente festivalene er:

• DiwaliLysfesten, som feirer lysets seier over mørket og det godes seier over det onde.
• HoliVårens fargefest, som feirer kjærligheten mellom Krishna og Radha og symboliserer livsglede.
• NavaratriEn ni dager lang festival dedikert til gudinnen Durga, som feirer det godes seier over det onde.

• Ritualer og seremonier er ofte viktige i HinduismeDe viktigste hendelsene i livet er pujas (tilbedelse) av guder, tilbedelse av forfedre og festivaler knyttet til viktige livshendelser som fødsel, ekteskap og død.

10. Mangfold og toleranseDen Hinduisme er kjent for sitt mangfold av tradisjoner, filosofier og praksis. Den legger vekt på toleranse overfor ulike trosretninger og fremmer ideen om at det finnes mange veier til opplysning og forståelse av det guddommelige.

Buddhisme

Den Buddhisme tilskrives rundt 520 millioner mennesker.

Det største antallet Buddhister lever i Asia, særlig i land som Kina, Thailand, Vietnam, Myanmar, Sri Lanka, Kambodsja, Japan, Korea og Tibet.

Den Buddhisme er en svært mangfoldig religion som praktiseres i ulike tradisjoner. De viktigste strømningene inkluderer Theravada-buddhismesom er spesielt utbredt i Sørøst-Asia, er Mahayana-buddhismesom er dominerende i Øst-Asia (inkludert Kina, Japan og Korea), og Vajrayana-retningenBuddhismesom særlig praktiseres i Tibet og Himalaya-regionene.

Selv om Buddhisme er særlig utbredt i Asia, men det er også en økende Buddhistiske samfunn i vestlige land, som får stadig flere tilhengere.

Den Buddhisme er en åndelig praksis som legger vekt på veien til opplysning gjennom å overvinne lidelse og utvikle visdom, medfølelse og oppmerksomhet. Blant de viktigste trosforestillingene er forståelsen av lidelse og dens årsaker, praktiseringen av den edle åttedelte stien, konseptet om ubestandighet og ikke-selv, og jakten på nirvana - en tilstand av frigjøring og indre fred.

1. De fire edle sannheter: De fire edle sannheter er det grunnleggende konseptet i Buddhisme og danner grunnlaget for hele praksisen:

• Sannheten om lidelse (Dukkha)Livet er i sin natur forbundet med lidelse og misnøye, enten det dreier seg om fysisk eller psykisk lidelse. Alt i livet er forgjengelig, og selv behagelige opplevelser er forbundet med lidelse fordi de til syvende og sist er forgjengelige.
• Sannheten om lidelsens opprinnelse (Samudaya)Lidelse oppstår av begjær (tanha), tilknytning og uvitenhet. Disse begjærene og tilknytningene fører til begjær og klamring til ting som ikke er permanente, noe som i sin tur skaper lidelse.
• Sannheten om lidelsens opphør (Nirodha)Det finnes en tilstand hvor lidelsen er overvunnet. Denne tilstanden er nirvana, lidelsens endelige slutt, som oppnås ved å gi opp begjær og bindinger.
• Sannheten om veien til lidelsens opphør (Magga)Veien til lidelsens opphør er den edle åttedelte veien, som omfatter en rekke etiske og praktiske disipliner.

2. Den edle åttedelte stiDen edle åttedelte sti er veien til å overvinne lidelse og oppnå opplysning. Den inkluderer

• Høyre visning (Visdom): Korrekt innsikt i virkelighetens natur, spesielt de fire edle sannheter.
• Rett intensjon (visdom): En holdning preget av medfølelse, uselviskhet og en intensjon om å overvinne lidelse.
• Rett tale (etikk): Ærlig, velvillig og konstruktiv kommunikasjon.
• Riktig handling (Etikk): Etisk atferd som er i samsvar med moralske prinsipper, for eksempel å unngå drap, tyveri og uhøflig oppførsel.
• Rett levebrød (etikk): Et liv som følger etiske prinsipper og ikke involverer seg i skadelige aktiviteter.
• Riktig innsats (meditasjon): Bestrebelsen på å unngå skadelige tanker og utvikle positive egenskaper.
• Rett oppmerksomhet (meditasjon): Oppmerksomhet og bevissthet i hver eneste handling og i øyeblikket.
• Høyre konsentrasjon (Meditasjon): Meditasjon er en form for meditasjon som gir en tilstand av indre ro og innsikt.

3. Begrepet anatta (ikke-selv)I Buddhisme finnes begrepet anatta, "ikke-selvet" eller "ikke-selvet". Det betyr at det ikke finnes noe permanent, uforanderlig "jeg" eller "selv". Alt vi oppfatter som "selv" - kroppen, tankene og følelsene våre - er forgjengelig og består bare av en flytende strøm av opplevelser. Å klamre seg til ideen om et fast "selv" er kilden til mye av vår lidelse.

4. Forgjengelighetsbegrepet (Anicca)Anicca betyr "forgjengelighet". Alt i livet er i konstant forandring - ingenting forblir det samme for alltid. Alt som eksisterer er gjenstand for en konstant endringsprosess. Denne erkjennelsen fører til innsikten om at det å holde fast på ting som er forgjengelige, skaper lidelse.

5. Karma og gjenfødelseKarma er loven om årsak og virkning. Den sier at enhver handling - enten den er fysisk, verbal eller mental - har konsekvenser. Gode handlinger fører til positive resultater, mens skadelige handlinger fører til negativ karma, som i sin tur kan forårsake fremtidig lidelse.
Gjenfødelse er et annet sentralt begrep i Buddhisme. Det handler ikke om en udødelig sjel, men om den kontinuerlige strømmen av karmiske energier som bestemmer gjenfødelsen i et nytt liv. Målet er å overvinne syklusen av gjenfødelse (samsara) og nå nirvana, en tilstand av frigjøring.

6. Nirvana (opplysning)Nirvana er det endelige målet for Buddhisme. Det er tilstanden av opplysning, frigjøring fra samsara (kretsløpet av fødsel, død og gjenfødelse) og lidelse. Nirvana betyr fullstendig oppgivelse av tilknytning, begjær og uvitenhet, og oppnåelse av indre fred og visdom.

7. Medfølelse (Karuna) og visdom (Prajna): Medfølelse (Karuna) er en sentral verdi i Buddhisme. Det handler om å anerkjenne andres lidelse og arbeide for deres beste. Visdom (prajna) er innsikten i virkelighetens sanne natur, erkjennelsen av forgjengelighet og tomheten i alle ting.

8. Meditasjon og mindfulnessMeditasjon er en viktig praksis i Buddhisme. Meditasjon utvikler oppmerksomhet, konsentrasjon og visdom. Ulike meditasjonspraksiser som Vipassana (innsiktsmeditasjon) og Samatha (beroligende meditasjon) brukes for å roe ned sinnet, skjerpe oppmerksomheten og få dypere innsikt i tingenes sanne natur.

9. De fem Silasene (Etikk)Den Fem Silas er grunnleggende etiske bud som bør følges i dagliglivet:

• Ikke drepRespekt for alt liv og unngåelse av vold.
• Ikke stjelÆrlighet og respekt for andres eiendom.
• Ingen seksuelle overtrampRespekt og ansvar i håndteringen av relasjoner.
• Ikke lyv: Sannferdighet i kommunikasjon.
• Ingen beruselseUnngå rusmidler eller alkohol, som gjør sinnet uklart og svekker oppmerksomheten.

Jødedommen

Den Jødedommen er kjent av rundt 15 millioner mennesker.

Den største Det jødiske samfunnet bor i Israel, hvor rundt 6,9 millioner mennesker Jøder etterfulgt av USA, som har den nest største jødisk befolkning med rundt 5,7 millioner mennesker. Andre viktige Jødiske samfunn finnes i land som Frankrike, Canada, Storbritannia og Argentina.

Den Jødedommen er en av de eldste monoteistiske religionene i verden og er basert på de hellige skriftene i Torah. Den er både en religion og en kulturell identitet som er sterkt knyttet til historien og tradisjonene i Det jødiske folk er tilkoblet.

1. Monoteisme: Den sentrale troen på Jødedommen er monoteisme, troen på én eneste, allmektig, allvitende og usynlig Gud. Denne guden, som kalles JHWH (Jahve), er universets skaper og kilden til alt liv. Han er evig og uforanderlig.

2. Pakten mellom Gud og Israels folkDen Jødedommen er basert på en pakt mellom Gud og Israels folk. Denne pakten ble først inngått med Abraham, som regnes som det jødiske folkets far. Senere ble pakten fornyet med Moses da han førte Israels folk ut av slaveriet i Egypt og ga dem Toraen (loven).
Pakten forplikter det jødiske folket til å adlyde Guds bud, og til gjengjeld lover Gud å beskytte og velsigne folket.

3. Torahen og budeneToraen er den hellige teksten til Jødedommen og omfatter de fem første bøkene i Bibelen (1. Mosebok, 2. Mosebok, 3. Mosebok, 4. Mosebok, 5. Mosebok og 5. Mosebok). Den inneholder både historiske fortellinger og lovene som styrer jødisk liv og religiøs praksis.
Toraen inneholder 613 bud (mitzvot) som regulerer de troendes atferd. Disse omfatter både religiøse og moralske regler og er knyttet til dagliglivet, for eksempel kostholdsregler (kosher), bønn, sabbaten og helligdager.

4. Begrepet godt og ondtI Jødedommen er tanken om at mennesker er utstyrt med fri vilje og derfor kan velge mellom godt og ondt. Tikkun Olam (verdensforbedring) er et prinsipp som vektlegger ansvaret for å gjøre godt og forbedre livet, både for den enkelte og for samfunnet.

5. Betydningen av MessiasDen Jødedommen tror på en fremtidig Messias, en frelser som skal bringe fred på jorden, føre det jødiske folk tilbake til det lovede land og lede verden til en tid med velstand og rettferdighet. Messias har imidlertid ikke kommet ennå, og han blir ikke sett på som en guddommelig skikkelse, slik tilfellet er i kristendommen.

6. Livet etter døden: Synet på livet etter døden er svært forskjellig i Jødedommen mangfoldig. Det finnes ikke noe entydig konsept, men mange jøder tror på en eller annen form for oppstandelse av de døde og en ytterste dom der hver enkelt står til ansvar for sitt liv. Noen jødiske retninger legger vekt på tanken om belønning og straff i livet etter døden, mens andre fokuserer mer på livet i nåtiden.

7. Hellige steder og ritualer: Til de viktigste hellige stedene i Jødedommen omfatter landet Israel, spesielt Jerusalem og Tempelhøyden, som regnes som stedet der tempelet sto i oldtiden. Den Jødedommen understreker betydningen av sabbaten (shabbat), den ukentlige hviledagen som begynner fredag kveld og slutter lørdag kveld Andre viktige jødiske høytider er påske (pesach), jom kippur (forsoningsdagen), sukkot (løvhyttefesten) og shavuot (ukefesten), som alle markerer viktige begivenheter i jødisk historie og innebærer visse religiøse ritualer.

8. Tro på rettferdighet og lov og rettDen Jødedommen legger stor vekt på rettferdighet, likhet og sosialt ansvar. Mange av budene handler om hvordan mennesker skal behandle hverandre, for eksempel gjennom budet om å elske sin neste (Hessed) og plikten til å ta vare på de fattige og trengende.

9. Etikk og moral: De etiske læresetningene i Jødedommen inkluderer en vektlegging av ærlighet, rettferdighet, tilgivelse, barmhjertighet og respekt for livet. Shalom (fred) er et sentralt begrep som spiller en viktig rolle både i mellommenneskelige relasjoner og i vårt forhold til Gud og verden.

10. Det jødiske samfunnetDen Jødedommen legger stor vekt på fellesskapet (kehilla). Det jødiske fellesskapet spiller en viktig rolle i det religiøse livet, ettersom felles bønner, høytider og ritualer styrker båndene mellom de troende og ledsager den enkeltes liv.

11. Halacha - Den jødiske lovenHalacha er den jødiske loven som består av Toraen, de muntlige tradisjonene (Talmud og Mishnah) og senere rabbinske avgjørelser. Den regulerer ikke bare religiøs praksis, men også hverdagslivet, inkludert spisevaner, klær, ekteskap, arbeid og sosialt ansvar.

Sikhisme

Rundt 30 millioner mennesker på verdensbasis, hovedsakelig i India.

De fleste av dem bor i India, spesielt i delstaten Punjabsom regnes som det åndelige sentrum i Sikhisme gjelder. Den Sikhisme ble grunnlagt på 1400-tallet av Guru Nanak og de ni andre guruene som fulgte etter ham, og legger vekt på Guds enhet, alle menneskers likeverd og et liv i tjeneste for andre.

Selv om Sikhisme hovedsakelig i India, finnes det også betydelige Sikhiske samfunn i land som Storbritannia, Canada, USA, Malaysia og Australia, på grunn av migrasjon og den globale spredningen av religion. Den Sikhisme er en monoteistisk religion som kombinerer tro, meditasjon og sosialt ansvar i sin praksis.

1. MonoteismeDen Sikhisme tror på en eneste, udelelig Gud, som omtales som "Waheguru". Gud er universets skaper, allmektig, allvitende og allestedsnærværende. Han er hinsides tid og rom og ufattelig, men gjenkjennelig gjennom sitt skaperverk.
2. Guru Granth Sahib som den levende guru: Sikhenes hellige skrift, den Guru Granth SahibGuru Gobind Singh er æret som den siste og evige guruen. Etter at den tiende guruen, Guru Gobind Singh, døde, erklærte han den hellige skriften for å være den høyeste åndelige veileder som inneholder visdommen og kunnskapen til alle guruer.
3. Troen på reinkarnasjonSikher tror på sjelens gjenfødelse (reinkarnasjon), og at det endelige målet er å forenes med Gud. Sjelen går gjennom mange liv basert på loven om karma - den enkeltes gjerninger. Gode gjerninger fører til et bedre liv, mens dårlige gjerninger fører til en lavere tilstand.
4. Veien til forening med GudSikher streber etter å oppnå direkte forening med Gud gjennom hengivenhet til Gud, meditasjon over det guddommelige navnet (Nam Japna), rett handling (Dharma) og støtte til de trengende. Det åndelige målet er å frigjøre seg fra reinkarnasjonens syklus.
5. Tro på seva (uselvisk tjeneste)Den Sikhisme legger stor vekt på uselvisk tjeneste for andre (seva). Sikher skal hjelpe andre mennesker, spesielt de som er i nød, uavhengig av religion eller opprinnelse. Dette prinsippet legger vekt på altruisme og det felles beste.
6. Likeverd og brorskapDen Sikhisme forkynner likeverd for alle mennesker, uavhengig av rase, kjønn eller sosial status. Alle mennesker er like for Gud, og det finnes ingen hierarkiske forskjeller. Kvinner og menn har samme åndelige verdighet og ansvar.
7. Avvisning av ritualer og overtro: Sikhisme avviser tomme ritualer og overtro. Tilbedelse skal skje på en enkel og autentisk måte, uten å ty til ytre ritualer eller magisk praksis. Troen bør bestå av hengivenhet og handling i samsvar med guddommelig moral og rettferdighet.
8. De fem C-ene (de fem symbolene på tro)Sikher som på et visst tidspunkt i livet har blitt Sikhisme De fem symbolene (de såkalte "fem C-ene") brukes til å identifisere de fem yrkene:
   • Kesh (hår): Uforandret, langt hår som er et symbol på aksept av guddommelig vilje.
   • Kangha (kam): En kam til å stelle håret med, som symboliserer renhet.
   • Kara (jernarmbånd): Et armbånd laget av stål som minner oss om vår evige forbindelse til Gud.
   • Kachera (Lange bukser): Et klesplagg som symboliserer renhet og selvkontroll.
   • Kirpan (sverd): Et lite sverd som symboliserer beskyttelse av sannhet og rettferdighet og viljen til å forsvare de undertrykte.
9. Sikh-samfunnet og SangatTroen vektlegger betydningen av fellesskap (sangat) og felles bønn. Felles tilbedelse, der Guru Granth Sahib resiteres, er en sentral del av troslivet.
10. Fem dyderSikher streber etter å realisere fem dyder i livet sitt:
    • Sat (sannhet): Sannhet i tanke, ord og handling.
    • Santokh (lydighet og tilfredshet)Tilfredshet med det du har.
    • Daya (medfølelse og barmhjertighet)Medfølelse med alle levende vesener.
    • Dhan (velstand og generøsitet)Å gi og dele med andre.
    • Nimrata (ydmykhet)Beskjedenhet og ydmykhet i møte med andre.

Bahá'í-troen

7 millioner mennesker er avhengige av Bahá'í-troen til.

Den Bahá'í-samfunnet er en av de raskest voksende verdensreligionene og er representert i over 200 land og territorier. Den største Bahá'í-samfunn befinner seg i land som India, Iran og Afrika.

Den Bahá'í-troen er en monoteistisk religion som ble grunnlagt på 1800-tallet av Bahá'u'lláh (1817-1892) ble grunnlagt. Den legger vekt på menneskehetens enhet, troen på én Gud og prinsippene om rettferdighet, fred og likhet. Den Bahá'í-religionen har som mål å fremme menneskehetens åndelige og sosiale utvikling og gjøre det mulig å bygge et globalt fellesskap.

1. MonoteismeBahá'íer tror på en eneste Gud som er universets skaper og som er uutgrunnelig i sitt vesen. Gud åpenbarer seg imidlertid i ulike religiøse åpenbaringer som har blitt overlevert opp gjennom historien av forskjellige profeter, som Abraham, Moses, Jesus, Muhammad og til slutt Bahá'u'lláh.
2. Menneskehetens enhet: Et sentralt prinsipp i Bahá'í-troen er troen på at alle mennesker er likeverdige, uavhengig av rase, etnisitet eller kulturell bakgrunn. Den legger vekt på at menneskeheten utgjør en uatskillelig enhet.
3. Enhet mellom religionerBahá'íene lærer at alle de store verdensreligionene stammer fra den samme Gud, og at forskjellene mellom dem bare skyldes ulike historiske og kulturelle kontekster. Religionene blir sett på som ulike kapitler i en guddommelig plan.
4. Bahá'u'lláh som Guds nyeste manifestBahá'íene tror at Bahá'u'lláh er Guds siste profet eller manifest, og at han har brakt et budskap om fred, enhet og rettferdighet som er relevant for vår tid.
5. Frihet og ansvarTroen legger vekt på betydningen av frie valg og en følelse av personlig ansvar. Bahá'íer bør aktivt bidra til å gjøre verden til et bedre sted ved å etterleve dyder som sannhet, rettferdighet, kjærlighet og respekt for alle mennesker.
6. Forbud mot diskrimineringBahá'íer tar avstand fra alle former for diskriminering, enten den er basert på kjønn, rase, klasse, religion eller nasjonalitet. Kvinner og menn skal ha like rettigheter, og å fremme likestilling mellom kjønnene er en viktig del av troen.
7. Verdensfred og internasjonalt samarbeidDen Bahá'í-troen er opptatt av verdensfred, internasjonalt samarbeid og av å skape et globalt samfunn basert på rettferdighet og samhold.
8. Livet etter dødenBahá'íer tror på et liv etter døden der sjelen fortsetter å eksistere og er i en evig tilstand av åndelig utvikling. Opplevelsene i dette livet påvirker sjelens tilstand i livet etter døden.
9. Enhet mellom vitenskap og religionBahá'íer mener at vitenskap og religion er to komplementære måter å søke sannheten på. Begge bør arbeide harmonisk sammen for å fremme menneskehetens velferd.

Disse prinsippene finner vi i skriftene til Bahá'u'lláh og de senere bahá'í-lederne. De Bahá'í-troen oppfordrer tilhengerne til å arbeide aktivt for en bedre verden og til å fremme en ånd av enhet, fred og samarbeid.

Daoisme

Til Daoisme (også Taoisme Gruppen består av 12 millioner mennesker, hovedsakelig i Kina, men også over hele verden.

Den Daoisme er dypt forankret i kulturen og den religiøse praksisen der. Den forstås både som en religiøs tradisjon og som et filosofisk system. Den Daoisme omfatter en rekke ulike trosforestillinger og praksiser, hvorav noen fokuserer på ritualer, meditasjon og guddommelig tilbedelse, mens andre legger vekt på mer filosofiske aspekter ved livet, slik vi finner i skriftene til Dao De Jing fra Laozi og læren til Zhuangzi er å finne.

Mange mennesker i Kina, Taiwan og andre deler av Øst-Asia som praktiserer daoisme, ser kanskje ikke på det som en "religion" i vestlig forstand, men som en del av deres kulturelle tradisjoner og åndelige praksis. Også i andre land med kinesisk diaspora finnes det miljøer som praktiserer daoistiske ritualer og prinsipper.

Konfucianisme

Den Konfucianisme utøves av rundt 6 ... 7 millioner mennesker, hovedsakelig i Kina, Sør-Korea, Japan, Vietnam og Taiwan.

Den Konfucianisme forstås først og fremst som en filosofisk og etisk tradisjon. I disse landene Konfucianisme ofte mindre en religion i tradisjonell forstand, men snarere en livsstil og et moralsystem som former sosial atferd, familiestrukturer og statlig politikk.

I Kina, hvor Konfucianisme historisk forankret, blir den ofte sett på som et kulturelt fundament, selv om ikke alle som følger konfusianske verdier, ser på seg selv som "tilhengere" av den konfusianske troen. Konfucianisme i religiøs forstand. Det er derfor vanskelig å fastslå det nøyaktige antallet "tilhengere" av Konfucianisme ettersom mange mennesker integrerer Konfucius' lære i dagliglivet uten å definere den som en religion.

Den Konfucianisme er en etisk og filosofisk tradisjon som er sterkt basert på fremme av moralsk atferd, sosial harmoni og familieansvar. Gjennom begrepene medmenneskelighet (Ren), Ritual (Li), filialforpliktelse (Xiao) og idealet om den edle mann (Junzi) den Konfucianisme for et rettferdig og velorganisert samfunn der alle tar sitt ansvar for fellesskapets velferd og universets orden.

1. Menneskeheten (Ren): Ren er det sentrale etiske begrepet i Konfucianisme og oversettes ofte med "medmenneskelighet" eller "medfølelse". Det betyr å praktisere den dypeste formen for mellommenneskelig vennlighet og medfølelse. Ren innebærer evnen til å forstå andres følelser og behov og å handle deretter. Det er den moralske kjernen i Konfucianisme og handler om hvordan mennesker bør samhandle med hverandre.
2. Ritualer og respekt (Li): Li refererer til ritualer, seremonier og korrekt utførelse av sosiale normer og plikter. Det handler ikke bare om religiøse ritualer, men også om generell sosial atferd som fremmer harmoni i samfunnet. Li inkluderer respekt for eldre mennesker, forfedre og hierarkiet i familien og samfunnet. Respekt for Li-Standarder anses som nødvendig for å opprettholde samfunnsordenen.
3. Ansvar og dyd (Xiao): Xiao er den filialistiske plikten og understreker betydningen av respekt og ærbødighet for foreldre og forfedre. I konfuciansk filosofi regnes den som den mest grunnleggende dyden. Den omfatter både omsorg for foreldre i alderdommen og oppriktig erindring og ærbødighet overfor forfedrene. Familien står i sentrum for det sosiale og moralske livet, og forholdet til foreldre og forfedre blir sett på som grunnlaget for å bygge et harmonisk samfunn.
4. Balanse og harmoniDen Konfucianisme tilstreber et harmonisk samfunn der alle kjenner og oppfyller sine sosiale plikter. Balanse og orden er sentrale prinsipper som skal realiseres både på det personlige og det sosiale plan. Harmoni er den tilstanden der alle mennesker oppfyller sitt ansvar i sin rolle i samfunnet og samtidig opprettholder en balanse mellom individuell frihet og sosial orden.
5. Den edle mannen (Junzi)Den Junzi (den "edle mann" eller "det gode menneske") er et ideal i Konfucianisme. Det betegner en person som i høy grad er preget av moralsk integritet og dyd. Den Junzi streber etter å være en kilde til moralsk visdom og innflytelse og fungerer som et forbilde for andre. Han handler ikke ut fra egeninteresse, men i samsvar med prinsippene i Ren (medmenneskelighet), Li (ritualer og respekt) og Xiao (filialforpliktelse).
6. Utdanning og visdomUtdanning spiller en sentral rolle i Konfucianisme. Å tilegne seg kunnskap og søke visdom er viktig både for å fremme ens egen moralske utvikling og for å skape et bedre samfunn. Konfucius la vekt på betydningen av utdanning som en vei til selvutvikling og som en måte å tilegne seg visdom og etiske prinsipper på.
7. Harmoni mellom himmel og menneskeI Konfucianisme forholdet mellom mennesket og himmelen (Tian) tematiseres. Tian forstås ikke som en gud, men som en kosmisk kraft eller et kosmisk prinsipp som representerer orden og moral i universet. Mennesket må leve i harmoni med Tian, noe som innebærer å følge sine moralske plikter og den riktige samfunnsordenen.
8. Likeverd og rettferdighetSelv om Konfucianisme Samtidig som den anerkjenner hierarkier og sosiale roller, understreker den også betydningen av rettferdighet og likhet i samfunnet. Det forventes at herskerne skal sørge for folkets velferd og styre på en rettferdig og moralsk måte. Den Konfucianisme fremmer ideen om at alle har mulighet til moralsk forbedring, uavhengig av sosial status.
9. Den gylne vei (Zhongyong)Den Zhongyong (sentrum eller "den gylne vei") beskriver jakten på et balansert liv. Det handler om å unngå ytterpunktene og i stedet finne en middelvei. Denne tanken gjenspeiles i forestillingen om at man bør vise måtehold i alle ting for å bevare indre harmoni og ytre orden.

Shintoisme

Til Shintoisme bekjenner seg til ca. 3 ... 4 millioner mennesker, hovedsakelig i Japan.

Mange mennesker i Japan praktiserer shinto-ritualer uten nødvendigvis å kjenne seg helt igjen som "Shintoister", siden Shintoisme er ofte vevd sammen med hverdagens kulturelle tradisjoner og høytider.

Selv om Shintoisme Selv om det japanske miljøet dominerer i Japan, finnes det også mindre miljøer og utøvere i andre deler av verden, særlig i regioner med japansk diaspora. Det Shintoisme er imidlertid ikke en evangeliserende religion og har derfor ingen betydelig utbredelse utenfor Japan.

Den Shintoisme er den opprinnelige religionen i Japan og omfatter en rekke trosforestillinger og praksiser sentrert rundt tilbedelsen av Kami (åndelige vesener eller guder) og forbindelsen med naturen og forfedrene. Det er en polyteistisk religion som ikke har noen faste dogmer eller hellige skrifter i tradisjonell forstand. Her er de viktigste trosforestillingene i Shintoisme:

1. Kami: Kami er de sentrale åndelige vesener i Shintoisme. De kan forstås som guder, ånder, forfedre eller naturkrefter som fjell, elver, trær og dyr. Kami representerer det guddommelige og er til stede i alt levende og i naturen. De er ikke nødvendigvis overnaturlige i klassisk forstand, men er et uttrykk for en skapende eller hellig energi som virker i verden.
2. Harmoni med naturenDen Shintoisme legger stor vekt på harmoni med naturen og respekt for den naturlige verden. Man mener at mennesket lever i nær forbindelse med naturen, og tilbedelse av naturen og dens elementer er en sentral del av Shinto-ritualer. Mange shintohelligdommer (kamienes hus) er bygget på steder i naturen, for eksempel i skoger, ved elver eller på fjell.
3. RenhetI Shintoisme renhet er et viktig begrep. Forurensning og urenhet (både fysisk og åndelig) anses som forstyrrende for forholdet til kamiene. Ritualer for renselse, som å vaske hender og munn (for eksempel før man går inn i en helligdom), er derfor vanlig praksis. Renhet blir også sett på som en måte å bevare sjelens frelse og leve i harmoni med kamiene på.
4. Tilbedelse av forfedreneI Shintoisme er det et sterkt fokus på tilbedelse av forfedrene. Forfedrene æres som kami som beskytter familiens og husstandens velvære. Tilbedelsen av forfedrene er en del av mange Shinto-ritualersærlig i form av alterseremonier og bønner der man ber om forfedrenes beskyttelse og velsignelse.
5. Ritualer og festivalerDen Shintoisme vektlegger betydningen av rituelle handlinger og festivaler for å oppnå kamiens velvilje og styrke fellesskapet. Ritualene omfatter bønner, ofringer, danser og festivaler som arrangeres på ulike tider av året. Et velkjent eksempel er nyttårsfestivalen (Shogatsu), som feires med seremonier i Shinto-helligdommer feires.
6. Ingen fast trosbekjennelseDen Shintoisme har ikke en fast trosbekjennelse eller hellige skrifter, slik det finnes i andre religioner. I stedet er det ritualene som kjennetegner religionsutøvelsen, og de troendes erfaringer som utgjør troen. Shintoisme blir ofte sett på som en praktisk religion som legger vekt på gjerninger og religiøs praksis.
7. Kami i hverdagenKami finnes ikke bare på religiøse steder, men også i hverdagslivet. Shinto-helligdommer finnes overalt i Japan, og mange ber til dem for å få beskyttelse, helse og lykke. Mange husholdninger har et lite alter for å tilbe kami, og det finnes ritualer for viktige livshendelser som fødsler, bryllup og dødsfall.
8. Ingen forestilling om forløsningI motsetning til i mange vestlige religioner finnes det ikke noe slikt i Shintoisme ingen konkrete forestillinger om frelse eller et liv etter døden. I stedet fokuseres det på et liv i harmoni med naturen og Kami og et godt liv her og nå. Et langt liv og oppnåelse av lykke blir sett på som en belønning for å respektere Kami og for et liv i renhet.