Innholdsfortegnelse
Ydmykhet forbindes ofte med beskjedenhet, tilbakeholdenhet og uselviskhet. I en verden preget av konkurranse, selvhevdelse og selvsikkerhet kan man spørre seg om ydmykhet gjør mennesker små, dvs. svekker dem og frarøver dem makt.
Eller er ydmykhet en skjult styrke som viser sann storhet nettopp gjennom sin tilbakeholdenhet?
Gjør ydmykhet deg liten og svak?
Ydmykhet kan tolkes som mangel på selvtillit eller som underkastelse overfor andre. I et samfunn som legger vekt på prestasjon og konkurranse, ser det ut til å være en ulempe å holde en lav profil. Den som ikke setter seg selv i sentrum, blir lett oversett.
Dette kan føre til en oppfatning om at ydmykhet hindrer selvhevdelse. Den som alltid trer tilbake og setter andre i forgrunnen, kan lett miste innflytelse og fort havne i en avhengighetsposisjon.
Dette er desto mer sant ettersom ydmykhet i økende grad blir tolket som svakhet i dagens samfunn, særlig fordi de selvhevdende som regel vinner frem i maktstrukturer, mens ydmyke mennesker knapt eller ikke i det hele tatt blir tatt på alvor.
Dette forsterkes av mangel på anerkjennelse. De som ikke fremhever sine suksesser og/eller er beskjedne, blir ofte oversett i et samfunn som fokuserer på synlighet. Dette åpner for faren for selvoppgivelse: Den som er for tilbakeholden, risikerer å ikke verdsette seg selv høyt nok og neglisjere sine egne behov. Bekreftelsen av denne antakelsen dokumenteres stadig av samfunnet.
Lukas tar hensyn her (Lukas 14:11) "For hver den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet."
Ydmykhet - en kilde til styrke!
Ydmykhet kan imidlertid også forstås som en indre styrke og et tegn på suverenitet. Ydmykhet gjør det mulig å ikke la seg styre av egoisme og å ta velbegrunnede beslutninger i fred.
Ydmyke mennesker er ikke avhengige av anerkjennelse eller makt. De hviler i seg selv og er mindre mottakelige for manipulasjon fordi de er styrket av sin indre frihet.
Store ledere har vist at sann makt ofte ligger i utpreget ydmykhet og lydighet: Jesus tjente og oppfylte Guds vilje, selv om han hadde makt til å sette sin egen vilje igjennom.
De som er ydmyke, kan inspirere andre uten å måtte basere seg på dominans. Slike mennesker oppfattes ofte som autentiske. Deres levde ydmykhet fremmer lagånd og tillit.
Ydmyke mennesker kjennetegnes av en sterk moral. De er mer villige til å innrømme feil og lære av dem, noe som fører til visdom og storhet på lang sikt.
James underbygger i Jakob 4,6 „Men den nåden han gir, er desto rikere. Derfor sier han: "Gud står de hovmodige imot, men gir nåde til de ydmyke.„
Balansegang mellom ydmykhet og selvhevdelse
Ydmykhet gjør deg ikke nødvendigvis liten, men kan være en kraftfull holdning - hvis den kombineres med selvtillit. Ekte ydmykhet betyr ikke selvoppgivelse, men en realistisk selvvurdering og evnen til å bruke makt med omhu.
Hvis du kombinerer ydmykhet med selvtillit og er klar over dine sterke sider uten å være arrogant, vil du bli respektert og verdsatt.
Det finnes tider da det er klokt å ta et skritt tilbake, men det finnes også tider da det er nødvendig å hevde seg selv. Ydmykhet, brukt med omhu, er avgjørende for et vellykket samarbeid.
Mennesker som opptrer med ydmykhet og fremsynthet, kan bygge en dypere og mer bærekraftig autoritet på lang sikt og kan derfor være et nyttig forbilde for andre.
Den moderne lederstilen kjent som "tjenende lederskap" viser at sann autoritet kommer fra respekt, ikke fra dominans, men fra en ydmyk holdning til tjeneste, som Matteus sier i Matteus 23:11 "Men den største blant dere skal være deres tjener..." bekreftet.
Ekskurs - et eksempel fra praksis
Michael hadde jobbet flittig i selskapet sitt i årevis. Han var kompetent, pålitelig og hjalp kollegene sine der han kunne. Men mens andre skrek om sine suksesser, holdt han en lav profil. Han trodde at arbeidet hans ville tale for seg selv.
Da en lederstilling ble ledig, trodde en av de ansatte at hans mangeårige innsats og hjelpsomhet ville bli anerkjent. Men i stedet ble det en kollega som hadde søkt stillingen mye mer proaktivt og aktivt gjort oppmerksom på sine prestasjoner, som fikk jobben.
Først følte han seg liten og ignorert. Hadde beskjedenheten hans skadet ham? Burde han ha presset seg selv mer i forgrunnen? Men så husket han et bibelvers fra 1 Peter 5:6som sier "Ydmyk dere derfor under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere til sin tid!„
Han bestemte seg for ikke å bli bitter, men fortsette å jobbe trofast og ærlig. Noen måneder senere sa kollegaen hans uventet opp, og bedriftsledelsen tilbød ham stillingen. De hadde satt pris på hans utholdenhet og hans evne til å arbeide i team, egenskaper som han hadde demonstrert gjennom sin vedvarende ydmykhet.
Hans eksempel viste at ydmykhet noen ganger kan virke liten, men at den ikke gjør deg liten. Den bevarer karakteren, fremmer indre styrke og blir til syvende og sist sett og belønnet av de rette menneskene og Gud.
Konklusjon
Ydmykhet gjør deg ikke liten hvis den forstås og praktiseres riktig. Ydmykhet beskytter mot arroganse, gir indre ro og kan i kombinasjon med selvtillit bli en stor styrke. Ekte storhet viser seg ikke i en høylytt opptreden, men i evnen til å behandle andre med respekt, beskjedenhet og selvtillit. Makt og ydmykhet er ikke motsetninger, men utfyller hverandre i en ideell balanse. Denne må vi finne og styrke på nytt hver dag, i tråd med Jakobs råd i Jakob 4:10 "Ydmyk dere for Herren, så vil han opphøye dere."