Ikke kjøp fra...

Lesetid 5 minutter

Oppdatert - mars 27, 2025

Mange husker fortsatt formaningen "Don't buy from ..." fra andre verdenskrig. De yngre generasjonene husker det knapt, kanskje fra historietimene.

Dette var basert på politiske interesser, og håndhevelsen av dem resulterte i formynderi, diskriminering, ærekrenkelser, forfølgelse, forretningsmessig skade og det som verre er.
"Aldri mer" blir ofte sagt mot denne mentale bakgrunnen, og likevel gjentar historien seg, dessverre uten at menneskeheten har lært noe av den.

Det finnes mange eksempler på dette på sekulært nivå, også innen kirkene, som ikke har dekket seg med ære, inkludert heksejakt, for å beskytte sine egne interesser.
Dette er en annen grunn til at det gjennom århundrene har oppstått en lang rekke ulike kirkesamfunn og såkalte frie samfunn fra mange forskjellige utbrytergrupper.

De tok hver sin retning med et individuelt fokus, noe som til slutt ble karakteristisk for kirkesamfunnet.

Nå er det én ting å ha en annen oppfatning om frelsen og hvordan man oppnår den. De som er enige i dette og føler seg vel i fellesskapet, vil også i stor grad identifisere seg med det og gi uttrykk for denne overbevisningen utad. Men som vi alle vet, slutter den enes frihet der den andres frihet begynner.

Selv begrunnelsen om at produktene som kjøpes fra det aktuelle selskapet, selges av noen med en annen religiøs orientering, noe som ikke tolereres her, er verken bibelsk eller forenlig med sekulær lov - uansett sannhetsgehalt i påstanden.

Som kristen har du for eksempel ikke lov til å kjøpe produkter fra land med en ikke-kristen tro, og du har heller ikke lov til å feriere der.

Grunnleggende for dette synet og begrunnelsen til dem som utsteder slike forbud eller anbefalinger til sine kirkemedlemmer, er ofte et sitat, som for eksempel fra Hebreerne 13, 9 "La dere ikke rive med av forskjellige og underlige læresetninger, for det er en dyrebar ting for hjertet å bli grunnfestet, noe som skjer gjennom nåden".

Man kan slå folk i hjel med Bibelen, særlig hvis man tar sitater ut av sin sammenheng eller siterer dem ufullstendig. Fordi hele verset fortsetter "... ikke av mat, som de som håndterer den, ikke har bruk for."

Dette handlet om klagen fra fariseerne som, som i Lukas 11, 38..41 er beskrevet "Da fariseeren så dette, undret han seg over at han ikke hadde vasket seg før han spiste ..." var rettet mot budet om at man skal rense seg før man inntar mat, og så på denne unnlatelsen som en forbrytelse.

Matteus 15, 11 klargjør "Det som går inn i munnen, gjør ikke et menneske urent, men det som kommer ut av munnen, gjør et menneske urent." eller, i Matteus 12:34 formulert noe mer drastisk "Dere huggormer, hvordan kan dere tale godt når dere er onde?"noe som fremhever den egentlige betydningen tydeligere.

Men hvordan skal kristne forholde seg til slike kirkeledere, ledere, predikanter, pastorer, eldste osv.

Ett alternativ er å ignorere dem. Et annet er å prøve å overbevise dem med argumenter. Et annet, og sannsynligvis klokere alternativ, er å be dem forklare hvordan de har kommet frem til at de mener at et forbud bør innføres, hvilke bevis de har for sine påstander - fordi du rett og slett ønsker å forstå deres standpunkt.

Igjen dukker det opp ulike scenarier som svar. Det kan være "Fordi jeg sier det! Jeg diskuterer ikke!" Eller "Jeg har mine grunner til det, jeg er tross alt ansvarlig for deg, og jeg vet hva jeg snakker om!" En antatt sympatisk en kunne være "Jeg er glad for at du også er bekymret for det. Du kan stole på min dømmekraft, jeg har gjort mye research, og jeg er veldig opptatt av din frelse, så det er bare for ditt eget beste!"

Det er viktig å basere et forbud mot eller en anbefaling om ikke å kjøpe produkter fra denne eller hin personen på fakta som tåler en nærmere granskning. Det er legitimt å ikke støtte noen ved å kjøpe varer hvis det objektivt sett fjerner det økonomiske grunnlaget for å fortsette å spre fakta som utvilsomt er anerkjent som uriktige.

Et - dessverre - nokså usannsynlig svar kan føre til at det frigis underliggende informasjon som bekrefter hans uttalelser, og som faktisk gir den andre parten mulighet til å revurdere og eventuelt senere endre sin overbevisning på grunnlag av bedre kunnskap.

Hvorfor er den sistnevnte, ønskelige, utviklingen mindre sannsynlig? Fordi de som uttaler seg om et generelt forbud uten å nevne noe etterprøvbart grunnlag, som regel baserer seg på informasjon som er tatt ut av sin sammenheng eller er ufullstendig, eller bevisst selektiv og subjektivt farget informasjon som passer best med deres personlige interesser eller overbevisning, deres dogme - men ikke nødvendigvis sannheten. Forhåndsoppfatninger, rykter, inkonsekvent utført forskning eller bevisst utelatte forskningsresultater som strider mot ens egen oppfatning, og som deretter undertrykkes, er også blant variantene av mulig (feil)meningsdannelse.

Hvis det å stille spørsmål er uvelkomment, blokkert eller til og med uttrykkelig forbudt, bør alle alarmklokker ringe, slik historien allerede har lært oss - og forhåpentligvis ønsker vi å bli sett på som vesener som er i stand til å lære og tenke.

Den som er genuint interessert i motpartens ve og vel, vil hilse ethvert spørsmål velkommen og se det som en mulighet til oppriktig og objektiv avklaring. På samme måte vil han eller hun bruke påviselig korrekt informasjon fra motparten til å harmonisere sin egen oppfatning og korrigere den hvis det er nødvendig. Helt i tråd med mottoet "konstruktiv kritikk er hjertelig velkommen"!

Hvis han deretter står frem for sin menighet og gjør essensen av debatten, samt eventuelle korrigeringer av sin overbevisning, tilgjengelig for sine menighetsmedlemmer på grunnlag av de ytterligere fakta som nå foreligger, trekker han tilbake sitt "forbud" og, i tillit til den enkeltes beslutningsevne, overlater den endelige bedømmelsen til hver enkelt, kan man nesten snakke om eksemplarisk oppførsel.

Bortsett fra de mellommenneskelige aspektene, opererer enhver som uttaler slike "forbud" på juridisk tvilsom grunn, både fra et bibelsk og sekulært synspunkt.

Galaterbrevet 5, 13 sier "Men dere, brødre, er kalt til frihet; bare ikke bruk friheten som en unnskyldning for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet."
Et slikt forbud strider dermed mot prinsippet om at enhver troende er gitt frihet til å ta sine egne beslutninger i samsvar med sin samvittighet og sitt forhold til Gud.

Romerbrevet 14, 5 - 6 aktivert "Den ene mener at én dag er viktigere enn en annen, mens den andre mener at alle dager er like viktige. La hver og en være fullt overbevist om sin mening. Den som holder dagen, gjør det for Herren, og den som ikke holder dagen, gjør det ikke for Herren."at troende står fritt til å ta visse avgjørelser av samvittighetsgrunner så lenge de ærer Gud i sine handlinger.

Markus 12, 31 supplert "Du skal elske din neste som deg selv. Intet annet bud er større enn dette." Nestekjærlighet betyr å la dine medmennesker få frihet til selv å bestemme hva som er best for dem, uten å dømme eller diskriminere dem hvis de har en annen oppfatning enn deg selv.

2. Korinterbrev 5:10 ...lærer: "For vi må alle tre fram for Kristi domstol, for at hver og en skal få det han har gjort gjennom legemet, enten det er godt eller ondt."nemlig at enhver troende er ansvarlig overfor Gud for sine egne beslutninger og handlinger.

I 1. Korinterbrev 10,23-24 Paulus skriver: "Alt er tillatt, men ikke alt er nyttig. Alt er tillatt, men ikke alt er oppbyggelig. La ingen søke sitt eget, men hverandres", og viser dermed at vi også må vurdere om tiltaket er nyttig, oppbyggelig, ikke ut fra vår egen vurdering, men ut fra den andres ståsted.

Matteus 7:1-2 formaner "Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt. For det mål dere måler med, skal dere få igjen." og råder oss dermed til ikke å handle i strid med Jesu forbilde og felle feilaktige dommer.

I Tyskland omfatter sekulær rettspraksis for eksempel art. 2 GG, art. 5 GG, art. 12 GG, § 19 GWB, § 1 UWG, § 3 UWG, § 1 AGG, § 823 BGB og § 1004 BGB.

Kort sagt: Den som offentlig sprer usanne påstander og/eller får noen til å la være å kjøpe en bedrifts produkter, gjør seg skyldig i brudd på en rekke lover og kan bli dømt til å betale erstatning og trekke tilbake sine falske påstander.

Strafferettslige aspekter må også tas i betraktning, for eksempel § 186 i den tyske straffeloven (StGB) (omdømmeskade forårsaket av uttalelsen, selv uten at det foreligger en falsk påstand) og § 187 i StGB (bevisst fremsettelse av en falsk påstand).

Derfor er det helt fornuftig å gjøre grundig research FØR man sprer useriøse påstander for å oppfylle sitt ansvar overfor sine medmennesker og selve saken, hvis man ikke vil miste troverdighet i ettertid og bli konfrontert med guddommelig og verdslig jurisdiksjon.