Bibelen og økonomisk tenkning

Lesetid 6 minutter

Bibelen - står Guds ord i motsetning til økonomisk tenkning?

I et nøtteskall: Bibelen står for eksempel for rettferdighet og nestekjærlighet, men ikke for den økonomiske tenkningen som dessverre i overveiende grad er etablert i dagens albuesamfunn.

Men la oss la Bibelen selv komme til orde og se hva Guds ord forteller oss når det gjelder økonomisk tenkning og tilsvarende orientert handling.

Sekulær økonomisk tenkning

I analogi med de ti bud nevnes her ti definisjoner av sekulær økonomisk tenkning. Hver retning er ledsaget av et kjerneprinsipp, kjennetegn, eksempler, fordeler og ulemper for bedre forståelse.

1. Klassisk markedsøkonomisk tenkning

Kjerneprinsipp: Tilbud og etterspørsel regulerer markedet.
Funksjoner: Frie markeder, konkurranse, profittmaksimering.
Eksempler: Entreprenørfrihet, prissignaler, konkurranse som effektivitetsdriver.
Fordel: Fremmer innovasjon og vekst.
Ulempe: Kan føre til ulikhet og monopolisering.

2. Sosialøkonomisk tenkning

Kjerneprinsipp: Økonomi i den sosiale velstandens tjeneste.
Funksjoner: Sosial rettferdighet, beskyttelse av de svake, statlig inngripen for omfordeling.
Eksempler: Velferdsstat, sosial markedsøkonomi, minstelønn, arbeidsledighetstrygd.
Fordel: Fremmer sosial trygghet og sosialt samhold.
Ulempe: Kan hemme innovasjon eller føre til overregulering fra myndighetenes side.

3. Bærekraftig økonomisk tenkning (økologisk tenkning)

Kjerneprinsipp: Økonomisk virksomhet må være økologisk bærekraftig på lang sikt.
Funksjoner: Ressursbevaring, klimabeskyttelse og sirkulær økonomi.
Eksempler: Fremme av fornybar energi, CO2-avgifter og bærekraftige produksjonskjeder.
Fordel: Beskyttelse av fremtidige generasjoner og naturressurser.
Ulempe: Høyere kostnader og tilpasningsvansker i overgangsfasen.

4. Kapitalistisk/profittorientert tenkning

Kjerneprinsipp: Profittmaksimering som det primære målet
Funksjoner: Investeringer, privat eiendom, jakten på profitt som drivkraft for fremskritt.
Eksempler: Børshandel, risikokapitalister, globalisering.
Fordel: Fremmer konkurranse, innovasjon og teknologisk utvikling.
Ulempe: Kan forsterke sosial ulikhet og fremme kortsiktig tenkning.

5. Økonomisk samarbeidstenkning

Kjerneprinsipp: Samarbeid i stedet for konkurranse.
Funksjoner: Felles beste, deltakelse, demokratiske beslutningsprosesser.
Eksempler: Kooperativer, delingsøkonomi, fellesskapsstøttet landbruk (CSA).
Fordel: Fremmer en følelse av fellesskap og likeverd.
Ulempe: Mindre dynamiske og ofte mer ineffektive enn konkurransedrevne systemer.

6. Forbrukerorientert tenkning

Kjerneprinsipp: Forbrukernes behov og ønsker står i sentrum.
Funksjoner: Kundens behov styrer produksjon og service.
Eksempler: Kundesentrering i markedsføringen, designtenkning, personalisering av produkter.
Fordel: Øker kundetilfredsheten og lojaliteten.
Ulempe: Kan føre til overforbruk og sløsing med ressurser.

7. Etisk økonomisk tenkning

Kjerneprinsipp: Økonomisk aktivitet må oppfylle moralske og etiske standarder.
Funksjoner: Rettferdig handel, tiltak mot korrupsjon og respekt for menneskerettighetene.
Eksempler: Fairtrade-merking, samfunnsansvar og bærekraftige leverandørkjeder.
Fordel: Fremmer tillit og sosial aksept.
Ulempe: Det kan være vanskelig og dyrt å implementere og overvåke etiske standarder.

8. Planøkonomisk tenkning

Kjerneprinsipp: Statlig kontroll og planlegging styrer økonomien.
Funksjoner: Sentraliserte beslutninger, statlige produksjonsmål, ingen frie markeder.
Eksempler: Tidligere sosialistiske stater, femårsplaner, subsidier.
Fordel: Kan fremme sosial likhet og stabilitet.
Ulempe: Ofte ineffektivt, lite innovativt og lite fleksibelt.

9. Innovativ og teknologisk forretningstenkning

Kjerneprinsipp: Teknologiske fremskritt og innovasjon er drivkrefter for vekst.
Funksjoner: Forskning og utvikling, digitalisering, oppstartsbedrifter.
Eksempler: Kunstig intelligens, Industri 4.0, plattformøkonomi (f.eks. Amazon, Uber).
Fordel: Øker effektiviteten og livskvaliteten.
Ulempe: Fare for monopolisering og tap av arbeidsplasser som følge av automatisering.

10. Kulturelt eller tradisjonelt preget økonomisk tenkning

Kjerneprinsipp: Tradisjonelle verdier og kulturelle særtrekk bestemmer økonomisk atferd.
Funksjoner: Respekt for lokale tradisjoner og samfunnsverdier.
Eksempler: Selvbergingsjordbruk, lokale markeder, tradisjonelt håndverk.
Fordel: Bevarer kulturell identitet og lokalt mangfold.
Ulempe: Kan neppe hevde seg i den globale konkurransen.

Bibelsk økonomisk tenkning

Bibelsk økonomisk tenkning er basert på guddommelige prinsipper som vektlegger rettferdighet, sosialt ansvar og omsorg for ens neste. Bibelen foreskriver ikke moderne økonomiske teorier, men den gir en rekke retningslinjer og verdier for et rettferdig og bærekraftig økonomisk system.

Kjerneprinsipp

Økonomisk aktivitet skal stå i rettferdighetens, barmhjertighetens og solidaritetens tjeneste.
Ressurser, talenter og rikdom er gaver fra Gud og må brukes på en ansvarlig måte.
Målet er ikke egoistisk profittmaksimering, men velstand og velsignelse for fellesskapet.

Funksjoner

Arbeid og ansvar: Alle skal arbeide etter beste evne og nyte fruktene av sitt arbeid.
Ordspråkene 12:11 – Den som dyrker sin åker, vil få rikelig med brød, men den som jager etter forfengelighet, mangler forstand.
2 Tessalonikerne 3:10 – For da vi var hos dere, befalte vi dere dette: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete!
Rettferdighet og rettferdighet: Rettferdige lønninger og ærlig handel er nøkkelen.
Ordspråkene 11:1 – Falske vekter er en vederstyggelighet for Herren, men full vekt er velbehagelig for ham.
Jakob 5, 4 – Se, lønnen til arbeiderne som har skåret ned åkrene dine, som du har holdt tilbake, roper, og ropet fra høstfolkene er kommet til Herren, hærskarenes Herres ører!
Beskytte de svake: Spesielle regler skal beskytte enker, foreldreløse barn, fattige og utlendinger.
2. Mosebok 19, 9-10 – Når du høster av ditt land, skal du ikke høste helt ut i utkanten av åkeren eller sanke etter innhøstingen.
Du skal ikke sanke din vingård og ikke høste den nedfallne frukt av din vingård, men du skal la den være til de fattige og til den fremmede; for jeg, Herren, er din Gud.
Deling og generøsitet: Sjenerøsitet fremheves som en dyd.
Lukas 6, 38 – Gi, og det skal bli gitt deg; et godt mål, presset ned og ristet og overfylt, skal bli skjenket i din favn. For med samme mål som dere måler opp til andre, skal det også bli målt opp til dere.
Apostlenes gjerninger 2, 44-45 – Men alle de troende var sammen og hadde alle ting felles;
De solgte varene og eiendelene og delte dem ut til alle de trengende.
Ettergivelse og sletting av gjeld: Sabbatåret og ettergivelsesåret legger vekt på gjeldsslette og en ny sosial start.
Femte Mosebok 15, 1-2 – Etter syv år skal du beordre ettergivelse av gjelden.
Og dette er ettergivelsens ordning: Enhver skyldner skal ettergi det lån han har lånt av sin hånd til sin neste; han skal ikke undertrykke sin neste eller sin bror, for det er forkynt en ettergivelse av Herrens gjeld.
Andre Mosebok 25 - (sammendrag)
Jorden skal hvile hvert syvende år. Ingen åkrer må dyrkes eller høstes i dette året. Alle kan spise det som vokser av seg selv, også slaver, fremmede og dyr.
Etter syv sabbatsår (49 år) skal ettergivelsesåret feires i det 50. året. All gjeld slettes, og all leid jord går tilbake til de opprinnelige eierne. Ingen må bli utnyttet, verken ved salg eller kjøp av jord.
Landet tilhører Gud, og menneskene er bare gjester. Land kan ikke selges permanent. Hvis noen har solgt landet sitt, har de rett til å kjøpe det tilbake. Israelittene kan ikke holdes som slaver for alltid; de har rett til forløsning og frihet i frigjøringsåret.
Advarsel mot grådighet og rikdom: Grådighet og pengekjærlighet kritiseres skarpt.
Matteus 6, 24 – Ingen kan tjene to herrer, for enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil klynge seg til den ene og forakte den andre. Du kan ikke tjene både Gud og mammon!
1. Timoteus 6:10 - For grådighet er roten til alt ondt, og noen som har hengitt seg til den, har forvillet seg bort fra troen og påført seg selv mye smerte.
Fattige mennesker bør få støtte uten at det kreves renter.
Hvis noen har solgt seg selv som slave, skal han ikke behandles som en slave, men som en lønnsarbeider.

Eksempler fra Bibelenl

Det sabbatsfrie året: Hvert syvende år skal landet hvile og gjeld slettes. Dette fremmer bærekraft og sosial rettferdighet.
Lignelsen om talentene: Mangfoldiggjøring av talenter gjennom arbeid og smart bruk av ressurser belønnes. (se Matteus 25, 14-30)
Den tidlige kirken: De første kristne delte eiendom og eiendeler for å hjelpe dem som var i nød.
Apostlenes gjerninger 2, 44-45 – Men alle de troende var sammen og hadde alle ting felles;
De solgte varene og eiendelene og delte dem ut til alle de trengende.
Manna i ørkenen: Gud ga israelittene mat, men de skulle bare samle inn det de trengte - en henvisning til måtehold og tillit. (s. Andre Mosebok 16)

Fordeler med bibelsk økonomisk tenkning

Sosial rettferdighet: Å beskytte de svake og fattige fremmer sosial samhørighet og reduserer ulikhet.
Bærekraft: Sabbatsår og sabbatsår sikrer at ressursene brukes på en ansvarlig måte.
Moralsk økonomi: Ærlighet og rettferdighet i handel og lønnsutbetalinger skaper tillit og langsiktig stabilitet.
Følelse av fellesskap: Sjenerøsitet og deling styrker samholdet og bidrar til å lindre sosial nød.
Beskyttelse mot materialisme: Advarsler mot grådighet og pengekjærlighet hindrer rikdom i å bli et mål i seg selv.

Utfordringene

Vanskelig erkjennelse: Idealer som gjeldsslette eller eiendomsdeling er vanskelig å gjennomføre i den moderne økonomien.
Risiko for misbruk: Sjenerøsitet og sosial rettferdighet kan bli utnyttet hvis enkeltpersoner hviler på andres generøsitet.
Begrenset markedsorientering: Bibelsk økonomisk tenkning vektlegger fellesskap og rettferdighet mer enn individuell frihet og profittjag, noe som kan begrense den økonomiske veksten.
Kompleksiteten i moderne økonomiske systemer: Bibelen er utformet for enkle jordbrukssamfunn eller lokalsamfunn. Moderne globale handels- og finanssystemer krever mer komplekse regler.

Bibelsk økonomisk tenkning er derfor basert på en helhetlig visjon om rettferdighet, omsorg og bærekraft. Den oppfordrer til ansvarlig og moralsk bruk av ressurser og beskyttelse av de svake.

Muligheten på et bibelsk grunnlag

Selv om det kan være vanskelig å implementere disse prinsippene i den moderne økonomien nøyaktig slik de står, fungerer de som et moralsk kompass for et mer rettferdig og bærekraftig økonomisk system. Ikke minst fordi Guds ord er det ledende prinsippet, forutsatt at vi lar Ham styre ikke bare våre liv, men også våre "forretninger".

dōTERRA har møtt disse utfordringene med sitt distribusjonssystem.
Teamene som har blitt opprettet og blir opprettet innenfor dette systemet (nei, ikke Toll Ei Amer Måtte-tallet!) består av mennesker med ulike nasjonaliteter, yrker, aldre og trosretninger.
Mange deler den kristne forståelsen av ledelse, om enn på en individualisert måte.
Dessverre finnes det også svarte får her, som overalt i livet. Men selv de kan være en utfordring for å gi dem et insentiv til å revurdere sin egen holdning gjennom et hyggelig annerledes opplevd tidligere liv.

Så lenge den økonomiske tenkningen er orientert mot bibelsk funderte verdier, spiller det ingen rolle hva "systemet" kalles.
Et system som ikke yter de kristne aspektene rettferdighet, vil ikke ha noen varig sjanse til å overleve blant kristne "ansatte". En rekke selskaper har allerede måttet erfare på den harde måten at den store hypen ble etterfulgt av et usammenlignbart større nederlag. Dette gjaldt ikke bare for dem som befant seg i enden av kjeden, men også for dem som tjente de store pengene.
Gud er rettferdig og lar hvert menneske høste de fruktene som det selv har sådd. Gud har skapt oss mennesker i sitt bilde, dvs. som selvansvarlige mennesker, ikke som marionetter. Han voldtar heller ikke noen ved å påtvinge dem sin vilje: Menings- og handlefrihet gjelder.

I menneskelig forstand er den "selvstendig næringsdrivende" uavhengig. I bibelsk forstand, derimot, er han, hvis han tenker og handler klokt, helt avhengig av Gud som sin skaper og arbeidsgiver.
Han er alltid på vakt, ikke for å forherlige seg selv, men for å forherlige Gud.

Mens selvstendig næringsdrivende ofte drives av frykten for å tjene for lite, kan de under Guds veiledning vie seg til troens virksomhet. Han kan la seg veilede og lede av Guds Hellige Ånd, både som rådgiver og lærer. Vi kan handle med selvbeherskelse, i kjærlighet og mildhet, godhet og trofasthet, med tålmodighet og indre fred, med glede overfor vår motpart, hvis vi har Gud som vår "forretningspartner" og ser den tredje part i hans lys.

Denne "behagelig annerledes" væremåten gjør motparten nysgjerrig, og erfaringsmessig er det mer sannsynlig at den bringer ham på veien mot Gud enn enkelte som prøver å slå alt og alle i hjel med Bibelen.

Konklusjon

Derfor: Hvis din økonomiske tenkning er orientert mot Gud, vil Han gi deg råd i alle beslutninger som vil bringe deg nærmere Ham og dine medmennesker, tjene alle til det beste og dermed hjelpe deg til å oppnå mer suksess og velstand enn du noen gang kunne oppnå på egen hånd!