Et like fra mennesker eller Gud?

Lesetid 3 minutter

Et like fra mennesker eller fra Gud? Hva er (mest) ønskelig?

I en digital nettverksverden der sosiale medier spiller en stadig viktigere rolle, blir andres anerkjennelse ofte målt i form av likes, kommentarer eller antall følgere.

Folk søker bekreftelse i sin tilstedeværelse på nettet, i sitt sosiale miljø, som hovedsakelig er prestasjonsorientert. Men spørsmålet er om anerkjennelse fra andre mennesker virkelig er det som tilfredsstiller oss på lang sikt?

Eller er det til syvende og sist Guds anerkjennelse som er av varig verdi?

Lengsel etter bekreftelse

Søken etter anerkjennelse er et grunnleggende menneskelig behov. Mennesker er sosiale vesener av natur og oppfatter bekreftelse fra andre som en form for verdsettelse. I det moderne samfunnet er dette særlig tydelig gjennom bruken av sosiale medier. Hver eneste like eller positive kommentar kan styrke selvfølelsen på kort sikt, mens negative reaksjoner eller ignoranse ofte oppfattes som avvisning.

Fra et bibelsk perspektiv har denne lengselen etter anerkjennelse alltid vært til stede. Jesus selv advarte mot å gjøre sine gjerninger ut fra et ønske om menneskelig anerkjennelse. Så i Matteus 6:1 for å lese "Pass på at dere ikke gir deres almisser[1] foran folk for å bli sett av dem, ellers vil dere ikke få noen belønning fra deres Far i himmelen." Og Galaterbrevet 1:10 bekrefter "Taler jeg for menneskers skyld eller for Guds skyld? Eller prøver jeg å behage mennesker? Men hvis jeg fortsatt ville behage mennesker, ville jeg ikke være en Kristi tjener.„

Forbigående verdier av menneskelig anerkjennelse

Selv om andres anerkjennelse gir kortsiktig glede, gjenstår spørsmålet: Er den av varig verdi? Sosiale medier er i rask bevegelse: Det som feires i dag, kan være glemt i morgen. Fikseringen på andres meninger fører ofte til indre press, tvil på seg selv og en avhengighet av ytre bekreftelse.

I dag har du fortsatt over 1 000 "venner" i de ulike kanalene, i morgen, når du virkelig trenger en venn, vil det ikke være noen igjen.

Dette viser Ordspråkene 29:25 treffende nok på " Menneskefrykt er en snare, men den som stoler på Herren, er trygg." og Johannes 12:43 legger til "For de foretrakk menneskers ære fremfor Guds ære".

Guds anerkjennelse - den evige standarden

I motsetning til menneskers flyktige anerkjennelse, er Guds anerkjennelse evig og uforanderlig. Han ser ikke bare på vår ytre oppførsel, men legger også særlig vekt på vårt hjerte. Hans anerkjennelse er ikke basert på verdslige prestasjoner, men på et ekte forhold til ham.

I 1. Samuelsbok 16:7 dette gjøres klart nok en gang "Men Herren sa til Samuel: "Se ikke på hans utseende eller på hans vekst, for jeg har forkastet ham. For Herren ser ikke på hva et menneske ser på, for et menneske ser på det som er foran øynene hans, men Herren ser på hjertet.!“.

Og Kolosserbrevet 3:23-24 gir den endelige anbefalingen "Og hva dere enn gjør, så gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker, i visshet om at dere skal få en arv fra Herren som lønn, fordi dere tjener Kristus, Herren.„.

Søk Guds godkjennelse!

For å frigjøre oss fra avhengigheten av menneskelig bekreftelse kan vi for eksempel anvende følgende prinsipper fra Bibelen:

• Å finne identitet i Kristus - Vår verdi ligger ikke i andres mening, men i det faktum at vi er Guds barn, slik vi ser i Romerne 8:16-17 finne bekreftet "Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.Men er vi barn, da er vi også arvinger, det vil si Guds arvinger og Kristi medarvinger, om vi lider med ham, så vi også kan bli herliggjort med ham."
• Levende ærlighet og autentisitet - I stedet for å tilpasse oss for å behage andre, bør vi bestrebe oss på å representere oss selv og være oppriktige overfor Gud, i tråd med rådene i Efeserbrevet 6:6-7 "... ikke med øyentjeneste for å behage mennesker, men som Kristi tjenere, som gjør Guds vilje av hjertet; som tjener Herren med god vilje og ikke mennesker, ..."

• Prioritering av langsiktige verdier fremfor kortsiktig anerkjennelse - I stedet for å søke likes eller ros fra andre, bør vi spørre oss selv hva som er verdifullt i Guds øyne. Matteus 6:19-20 Hvilke skatter vi skal legge oss, ikke de som er forgjengelige, men de som skal vare i evigheten "Legg dere ikke opp skatter på jorden, hvor møll og rust ødelegger, og hvor tyver graver og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen, hvor verken møll eller rust ødelegger, og hvor tyver ikke bryter gjennom og stjeler."

Konklusjon

Lengselen etter anerkjennelse er dypt forankret i oss, men menneskelig anerkjennelse er flyktig. De som bygger livet sitt på dette, vil ofte oppleve skuffelse og utrygghet.

Bibelen lærer oss at sann tilfredsstillelse ikke kommer fra menneskers bekreftelse, men fra et forhold til Gud. Hans anerkjennelse er konstant, uavhengig av ytre omstendigheter, og fører til sann fred og tilfredshet.

Spørsmålet gjenstår: Fortsetter vi å søke menneskers gunst eller Guds gunst?