Guds stedfortreder

Lesetid 6 minutter

Hvorfor søker mennesker en erstatning for Gud?

Gjennom hele menneskehetens historie har mennesker alltid søkt etter en høyere makt. Religioner, filosofier og livssyn springer ut av et dypt behov for trygghet, orientering og mening. I det moderne samfunnet er det imidlertid mange mennesker som bevisst eller ubevisst beveger seg bort fra Gud og erstatter ham med andre ting.

I det følgende skal vi se nærmere på både årsakene til at man har søkt etter et substitutt for Gud, og konsekvensene av disse substituttene.

Gud som eksistensielt fundament

Hvorfor tror folk på Gud?

• Troen på Gud gir livet en høyere mening, stabilitet og en endelig sannhet.
• Religionene tilbyr etiske retningslinjer for et godt liv.
• Troen gir håp hinsides døden og forklarer det uforklarlige.
• Troen skaper tilhørighet og identitet.

Mennesket er skapt for Gud og lengter etter ham. Uten ham forblir det en indre tomhet, eller som salmisten uttrykker det i Salme 42:2 uttrykker: "Som en hjort lengter etter vannstrømmer, slik lengter min sjel etter deg, o Gud!"

Avvisning av Gud og hans stedfortredere

Hvorfor erstatter mennesker Gud?

Moderne samfunn blir stadig mer sekulariserte, det vil si at båndene til religionen i økende grad løsnes eller oppløses, og livsstilsspørsmål blir i stedet overlatt til den menneskelige fornuft. Mange mennesker leter etter alternativer til Gud fordi:

1. Vitenskapelige fremskritt setter spørsmålstegn ved nødvendigheten av en skapende Gud.
2. Individualismens selvbestemmelse settes over avhengigheten av Gud.
3. Teknologiske fremskritt skaper en illusjon om at folk kan kontrollere alt selv.

Mennesket har en tendens til å erstatte Gud med noe annet som, ifølge dets fantasi, gir det tilfredsstillelse, selv om det bare er på kort sikt. Denne kortsiktigheten fører imidlertid til at mer og mer, raskere og raskere, høyere og høyere blir menneskets mål, eller som Paulus uttrykker det i sitt brev til romerne (Romerne 1:25) "De byttet ut Guds sannhet med en løgn og tilbad skapningen i stedet for Skaperen."

Hva erstatter folk Gud med?

For mennesker blir materialisme og forbruk, penger og eiendeler, suksess og luksus det viktigste. Jakten på rikdom erstatter søken etter Gud, noe som gir kortsiktig tilfredsstillelse, men langsiktig meningstomhet.
Matteus skriver om dette (Matteus 6:24) "Ingen kan tjene to herrer, for enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil klynge seg til den ene og forakte den andre. Du kan ikke tjene både Gud og mammon!"

1. Vitenskapen og rasjonalismen tilbyr logiske forklaringer og empiriske bevis, mens troen avvises som irrasjonell. Resultatet er at menneskelige bekymringer og eksistensielle spørsmål forsvinner.
2. Ideologier og politiske systemer som marxisme, nasjonalisme eller sekulær humanisme - synet på mennesket som moralens og fremskrittets målestokk, uten behov for en gud eller religiøs åpenbaring - erstatter den religiøse troen, mens staten eller partiet tar på seg rollen som gud, slik tilfellet er i totalitære systemer eller overdrevne ideologier.
   Paslmist skriver om dette i Salme 146:3 passende "Stol ikke på fyrster, på et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!"
3. Teknologi og fremskrittstro tilsier at digitalisering, kunstig intelligens og transhumanisme kan forbedre mennesket. Man søker til og med udødelighet og evig ungdom.
4. Selvrealisering og esoterisme propaganderer for "å finne Gud i seg selv", mennesket opphøyer seg selv til sentrum eller, som Timoteus 3,2-4 uttrykker det "For menneskene vil elske seg selv, elske penger, være skrytende, hovmodige, blasfemiske, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, 3 ukjærlige, uforsonlige, baktalere, ubeherskede, voldelige, fiender av det gode, 4 forrædere, hensynsløse, oppblåste; de elsker nytelse mer enn Gud;„.

Disse erstatningsformene gir ofte bare illusorisk tilfredsstillelse og fører ikke til dypere, varig tilfredsstillelse. Til syvende og sist kastes mennesket tilbake på seg selv og forblir eksistensielt utilfredsstilt.

Mulighet for en ny forståelse

I stedet for å erstatte Gud med materielle eller ideologiske ting, kunne mennesket kombinere vitenskap og tro, for vitenskapen kan gi kunnskap om skaperverket, men kan ikke besvare de ultimate spørsmålene om mening.
Mennesker kan bruke materiell rikdom med ydmykhet. Rikdom i seg selv er ikke dårlig hvis den brukes på Guds vis.
Mennesket kunne forene individualisme med fellesskap ved at selvrealisering ikke fører til egoisme, men til et kjærlig forhold til andre.

Matteus oppsummerer det i Matteus 22:37-39 oppsummert på følgende måte: "Og Jesus sa til ham: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn". Dette er det første og største budet. Og det andre er sammenlignbart med det: 'Du skal elske din neste som deg selv'."

Og Johannes bekrefter (Johannes 14:6) "Jesus sa til ham: Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten gjennom meg!"

Gud er ikke imot fremskritt, velstand eller kunnskap, men de må ikke ta Hans plass.
En sunn syntese er ikke å erstatte Gud, men å anerkjenne ham som kilden til visdom, kjærlighet og sannhet.

Ekskurs - Streben etter å bli fullbyrdet

En ambisiøs ung mann som tidlig hadde satt seg et klart mål: Han ville lykkes. Som barn hadde han ofte sett familien sin slite økonomisk, og han sverget på at han en dag skulle få et bedre liv. Så han jobbet hardt, tok eksamen med toppkarakterer og fikk en ettertraktet jobb i et anerkjent selskap. Han hadde klart det!

Jobben ble raskt midtpunktet i livet hans. Han var konstant tilgjengelig, jobbet ofte til langt på natt og investerte all sin energi i karrieren. Anerkjennelse fra overordnede, høye bonuser og utsikter til forfremmelse ga ham en følelse av at han var på rett vei. Venner og familie ble stadig mer forsømt. Han sa til seg selv at han ville få tid til dem senere ... når han hadde nådd målet sitt.

Fordi han tenkte at han rett og slett ikke hadde oppnådd nok ennå. Når han fikk den neste lønnsøkningen eller den neste forfremmelsen, da(!) ville han endelig føle seg lykkelig, trygg og tilfreds. Men hver gang han nådde et av målene sine, varte tilfredsstillelsen bare en kort stund, før han kastet seg over neste mål igjen. Tanken på å nå høyere og lenger hadde ham i sitt grep.

En dag møtte han ved en tilfeldighet en gammel venn som pleide å være like ambisiøs, men som hadde forandret seg merkbart. Nå virket han rolig, avslappet, ja, til og med tilfreds og tilfreds. Så han spurte ham: "Hvordan klarer du å være så tilfreds? Jeg har alt jeg alltid har ønsket meg, men det er likevel alltid noe jeg mangler. Og så jager jeg fra den ene toppen til den neste, bare høyere, lenger ..."

Vennen smilte vel vitende; det hadde jo ikke vært annerledes for ham tidligere. Og så svarte han: "Jeg pleide å tenke akkurat som deg. Jeg gjorde min suksess til min gud. Men så innså jeg at ingenting i denne verden virkelig kunne oppfylle meg med mindre jeg hadde Gud selv."

Det hadde han ikke forventet i det hele tatt. Han var da ikke blitt en kristen? Hans første reaksjon var derfor forståelig nok avvisning. Han var tross alt ikke noe spesielt troende menneske, og anså religion som en støtte for dem som ikke klarte seg på egen hånd.
Men vennens ord lot ham ikke slippe taket. Han lurte på om ikke hans streben etter stadig mer suksess og anerkjennelse egentlig var en erstatning for noe mer meningsfylt, noe dypere?

Hvis han hadde kjent innholdet i Bibelen allerede på den tiden, ville han sannsynligvis ha vært Andre Mosebok 20,3 hvor det står "Du skal ikke ha andre guder foran meg!". Hm, på en eller annen måte hadde han laget en gullkalv av suksessen og anerkjennelsen fra sine overordnede og kolleger.
Eller også på Matteus 6:19-21 "Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust ødelegger, og hvor tyver graver og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen, hvor verken møll eller rust ødelegger, og hvor tyver ikke bryter gjennom og stjeler. For der skattene deres er, der vil også hjertet deres være.". Ja, penger og forfremmelser var blitt hans skatter, og hjertet hans var festet på dem. Men for hvert uttak fra kontoen smeltet skatten bort og måtte fylles opp igjen. Så av gårde til neste toppmøte, ikke sant?

En kveld Paul satt i sin luksuriøse leilighet, så han ut på byens skyline og spurte seg selv: Har jeg virkelig innrettet livet mitt etter det som betyr noe? Eller jaget jeg bare en tom drøm?

Han begynte å studere troen mer intensivt, leste i Bibelen og gikk etter hvert i en kirke. For første gang i livet innså han at hans søken etter anerkjennelse og suksess bare var en erstatning for noe sjelen hans virkelig trengte: et direkte forhold til Gud.

Sakte begynte livet hans å endre seg. Han satte bevisst grenser i jobben, tok seg tid til familie og venner og begynte å måle sin egen verdi i forhold til mer enn bare yrkesmessig suksess. I stedet fant han en dypere tilfredsstillelse i å slippe Gud inn i livet sitt, overlate det til ham og følge hans vei.

Han innså at ingenting i denne verden, verken penger, suksess eller anerkjennelse, kunne fylle hullet i hjertet hans. Han hadde lett etter en "erstatning for Gud" i alle disse årene, men det var først da han vendte seg til Gud at han fant den freden han alltid hadde lengtet etter, og som han hadde sett i sin venn som et legemlig forbilde.