Fromhet og hykleri

Lesetid 8 minutter

Oppdatert - 9. februar 2025

Fromhet og hykleri, to kontroverser som ofte flyter sømløst sammen i hverdagen. Noen ganger vinner det oppriktige hjertet, andre ganger det manipulerende, kalkulerende sinnet.

Hva faller egentlig inn under fromhet, hva fører til hykleri, og hva faller inn under tillit i troen?

Fromhet

betegner en oppriktig, dyptfølt religiøsitet. Den manifesterer seg i oppriktig tro, overholdelse av religiøse bud og en etisk og moralsk livsstil. Fromhet kan komme til uttrykk i bønn, meditasjon, deltakelse i gudstjenester, veldedige handlinger og en livsstil som er i tråd med troen. Det som er viktig her, er den indre overbevisningen og autentisiteten, det ektefølte i bestrebelsene, en konsekvens som alltid er pålitelig, uavhengig av om noen er til stede som en kontrollerende autoritet eller ikke.

Fra et bibelsk perspektiv:

• Mika 6,8: "Du er blitt fortalt, o menneske, hva som er godt og hva Herren krever av deg: Hold deg til Guds ord, og praktiser kjærlighet, og vær ydmyk for din Gud."
• Matteus 5:8: "Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud."

Disse versene viser at sann fromhet består av ydmykhet, rettferdighet og kjærlighet, ikke av ytre ritualer eller prangende oppførsel.

Hykleri

på den annen side er det å bevisst late som om man er dydig eller troende uten å ha en ekte indre overbevisning. En hyklersk person later som om han eller hun er moralsk eller religiøs på utsiden, men handler ofte i strid med dette på innsiden eller i det skjulte. Hykleri kan skyldes egeninteresse, sosialt press eller streben etter anerkjennelse, sosial status eller makt, noe som fører til manipulasjon, og går hånd i hånd med selvrettferdighet, en følelse av overlegenhet, inkonsekvens, det vil si selvmotsigelser i atferd avhengig av privat eller offentlig handling.

Fra et bibelsk perspektiv:

• Matteus 23:27-28: "Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! For dere er som hvitkalkede graver som ser vakre ut på utsiden, men som er fulle av døde knokler og skitt på innsiden. Slik ser også dere rettferdige ut på utsiden, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet."
• Jesaja 29,13: "Dette folk nærmer seg meg med sin munn og ærer meg med sine lepper, men deres hjerte er langt borte fra meg."

Her kritiserer Jesus fariseerne, som utad framstår som fromme, men som innad er styrt av synd og egeninteresse. Sann fromhet kan ikke erstattes av ytre atferd.

Eksempler på sammenligninger

1. bønn

• Fromhet: En virkelig from person ber fra hjertet og søker Guds nærhet, selv om ingen kan se den.
  • Matteus 6,6: "Men når du ber, så gå inn i ditt lønnkammer og lukk døren og be til din Far i det skjulte; og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg."
• Hykleri: En hykler ber høyt og offentlig for å bli beundret.
  • Matteus 6:5: "Og når dere ber, skal dere ikke være som hyklerne som liker å stå og be i synagogene og på gatehjørnene slik at de kan bli sett av folk."

2. Veldedighet

• Fromhet: En from person gir almisser av ekte nestekjærlighet, ofte uten mye om og men.
  • Matteus 6:3-4: "Men når du gir almisser, skal du ikke la din venstre hånd få vite hva din høyre hånd gjør, slik at dine almisser blir skjult."
• Hykleri: En hykler gir for å skape seg et navn.
  • Matteus 6:2: "Når dere gir almisser, skal dere ikke forkynne det foran dere, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for at de skal bli æret av menneskene."

Gud ser på hjertet, ikke på den ytre gjerningen. En gave av kjærlighet teller mer enn en stor donasjon av forfengelighet.

Moralsk integritet

Fromhet: En virkelig religiøs person holder seg til moralske prinsipper, selv om det er vanskelig.

• Jakob 1:22: "Men gjør ordet i gjerning, og hør det ikke bare; ellers bedrar dere dere selv."

Hykleri: En hykler snakker om dyd, men handler ofte motsatt.

• Matteus 23:3: "Alt det de sier til eder, det skal I gjøre og holde, men gjør ikke efter deres gjerninger; for de sier det, men gjør det ikke."

Ord alene er ikke nok - sann tro viser seg i handling. En hykler snakker om etikk, men lever ikke etter den.

Foreløpig konklusjon

Bibelen gjør det klart at Gud ikke ser på ytre ritualer, men på menneskets hjerte. Sann fromhet kjennetegnes av ydmykhet, kjærlighet og oppriktighet, mens hykleri er en maskerade som til syvende og sist fører til skuffelse og Guds misnøye.

1. Samuelsbok 16,7: "Mennesket ser det som er foran øynene, men Herren ser på hjertet."

Stol på troen

er den dype, urokkelige tilliten til Gud, hans løfter og hans plan for ens liv. Det er en bevisst beslutning om å stole på Gud, selv når omstendighetene virker uklare, vanskelige eller utfordrende, selv når de taler imot det.

Det bibelske ordet for tillit (hebraisk: batachGresk: pistis) betyr ikke bare en intellektuell tro, men en aktiv tillit til Gud, en dyp indre visshet om at Han er god og at Hans veier er rette.

• Ordspråkene 3:5-6: "Stol på Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand, men kom ham i hu på alle dine veier, så skal han veilede deg."
• Salme 37,5: "Overgi din vei til Herren og håp på ham; han vil gjøre det godt."

Disse versene viser at tillit ikke bare betyr å tro på Gud, men å stole aktivt på ham på alle livets områder.

Tillit i troen står ofte i kontrast til tvil, frykt og selvtillit uten Gud. Mange bibelske fortellinger viser at mennesker slites mellom tillit og tvil.

I Matteus 14:28-31 Peter skal på Jesu befaling gå ut av båten i stormen og komme til ham på vannet. Det finnes knapt noen som ikke ville tenke ad hoc ved tanken: "Hvordan kan jeg gjøre det? Jeg kommer til å synke!", for ikke å snakke om å faktisk våge å ta skrittet!
Det interessante er imidlertid at Peter faktisk ikke sank da han våget å ta skrittet - så lenge han så på Jesus. Akkurat i det øyeblikket han begynte å tvile, skjedde det uunngåelige: Han sank i vannet. Det var bare ved å se på Jesus - i tillit - at han kom uskadd frem til Jesus.

I tillegg til tillit var lydighet en forutsetning for å lykkes, selv om det Jesus ba Peter om, var intellektuelt umulig. Det var også dette som skjedde med Abraham i Hebreerne 11,8: "I tro ble Abraham lydig da han ble kalt til å dra til et sted han skulle få i arv, og han dro av sted uten å vite hvor han skulle dra."

Alle kjenner til situasjoner som tilsynelatende er både uunngåelige og uløselige. Med slike bekymringer er det ikke snakk om sunn og avslappende søvn. Man vender og vrir seg fra side til side, og våkner opp om morgenen fullstendig utslitt, med den ubehagelige situasjonen klarere enn noen gang før.

Men hvis du husker Filipperbrevet 4:6-7hvor det står "Vær ikke engstelige for noe, men la i alle ting deres bønner bli lagt fram for Gud i bønn og påkallelse med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og sinn i Kristus Jesus.", så har du i det minste allerede en plan: å legge bekymringene dine for Guds føtter, i ordets rette forstand, som det står i Salme 55:23 betyr "Kast dine bekymringer på Herren, så vil han frelse deg"!

I vissheten om at Gud nå bærer byrden og tar seg av det tilsynelatende uløselige problemet, finner du fred og ro igjen, for HAN vil gjøre det!

Det mest åpenbare eksemplet jeg kjenner til, er bibelavsnittet fra Job 13:15: "Se, han vil drepe meg, men jeg håper på ham." beviser etter min mening at Gud holder sitt ord, fordi han ikke lar Job gå fortapt. Også Jeremia 17,7-8 bekrefter "GVelsignet er den mann som stoler på Herren, og som setter sin lit til Herren. Han er som et tre som er plantet ved vannet, som strekker sine røtter mot bekken og ikke frykter når heten kommer, men dets blader forblir grønne."

Tillit i tro er mer enn bare å vite om Gud. Det betyr å legge hele livet i Hans hender. Det betyr å holde fast ved Guds godhet selv når omstendighetene er vanskelige, og å vite(!) at Hans plan til syvende og sist er til det beste, så vel som Romerne 8:28 bekrefter: "Men vi vet at alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud."

Av egen erfaring kan jeg uten unntak bekrefte: Så snart du tar Gud på ordet og kaster dine bekymringer over på ham i lydighet mot ham, opplever du hans fred og ro, tillit og styrke.

Vær modig!

Ekskurs - ... i samfunnslivet

Hun var et aktivt medlem av menigheten i mange år. Hun var engasjert i menighetens lederskap, ledet kvinnekretsen og var kjent for sine inspirerende bønner. Hennes ord var alltid veloverveide, hennes bibelsitater presise og hennes væremåte eksemplarisk. Mange beundret henne for hennes åpenbare hengivenhet til Gud og hennes uklanderlige kristne livsstil.

En dag kom en ung kvinne til kirken for første gang. Hun hadde vært gjennom en vanskelig tid, var på jakt etter støtte og ønsket å komme nærmere Gud igjen. Etter gudstjenesten snakket hun med henne om sine vanskeligheter og håp. Hun lyttet tålmodig, men så snart "den nye jenta" hadde sagt farvel, snudde hun seg mot en annen kvinne fra menigheten og sa stille

"Så du hvordan hun var kledd? Og så er det livshistorien hennes ... Jeg lurer på om hun virkelig er seriøst interessert i Gud, eller om hun bare er ute etter medlidenhet."

"Sarah"Den nye jenta"visste ingenting om denne samtalen, men etter hvert fornemmet hun en avstand i samfunnet. Menneskene var vennlige, men overfladiske. Hun hørte fromme ord, men følte knapt noen reell aksept. Til slutt bestemte hun seg for å slutte å komme, ikke fordi hun ikke trodde på Gud, men fordi hun følte seg fordømt.

Oppførselen til det mangeårige menighetsmedlemmet, som var involvert på mange områder, er et klassisk eksempel på hykleri. Utad fremsto hun som dypt from og from, men i sitt hjerte manglet hun den sanne kjærligheten og ydmykheten som Gud krever av oss, hans etterfølgere. Bibelen advarer oss innstendig mot en slik holdning, slik Matteus forteller oss (Matteus 23:27-28) "Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, fordi dere er som hvitkalkede graver, som utad ser vakre ut, men innvendig er fulle av døde knokler og all urenhet! Slik ser også dere utad rettferdige ut for menneskene, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet."

Ekte fromhet manifesterer seg derimot ikke i fine ord eller fromme gester, men i et hjerte som virkelig elsker Gud og sin neste, slik Jakob uttrykker det (Jakob 1:27) "Ren og ubesmittet fromhet for Gud Fader er å besøke foreldreløse barn og enker i deres nød og å holde seg selv uplettet fra verden."

Et annet medlem av menigheten viste en helt annen form for fromhet. Hun snakket ikke så mye om troen sin, men levde den. Da hun så at "den nye jenta" trakk seg unna, gikk hun bort til henne, lyttet til henne og inviterte henne på kaffe. Hun dømte ikke, men viste medfølelse. Dette møtet ble grunnen til at jeg ga kirken en ny sjanse.

Eksemplet viser det: Sann fromhet kjennetegnes av oppriktighet, kjærlighet og ydmykhet, ikke av å vise frem et perfekt trosliv utad. Hykleri, derimot, er en from fasade som ofte skjuler stolthet, dømmesyke og kulde.

Ekskurs - ... i yrkeslivet

Fromhet og hykleri kommer til uttrykk på ulike måter, ikke bare i kirkelivet, men også i arbeidshverdagen. Særlig i et samfunn der etiske prinsipper og kristne verdier ofte vektlegges, finnes det mennesker som lever sin tro autentisk på jobben - men også de som bare viser den utad, mens atferden deres viser det motsatte.

Den hyklerske sjefen

Administrerende direktør i et mellomstort selskap. Han snakket ofte om hvor viktige kristne verdier var for ham, og han innledet hvert eneste teammøte med et kort sitat fra Bibelen. E-postene hans inneholdt ofte hilsener som "Gud velsigne deg", og i jobbintervjuer la han vekt på at ærlighet og integritet var kjerneverdiene i selskapet hans.

I hverdagen kom imidlertid en annen side av Weber til syne. Han behandlet sine ansatte ovenfra og ned, ga dem sjelden ros og var rask til å straffe dem for små feil. Han forventet overtid uten å kompensere for det, og skjelte ut "de late" når en ansatt ble syk. Han begrunnet sin egen lønnsøkning med "guddommelig velsignelse", mens han sparte på de ansattes lønninger.

Hans oppførsel var akkurat det Jesus advarer mot, som Matteus så treffende skriver (Matteus 7:21) "Ikke alle som sier til meg: 'Herre, Herre', skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min Faders vilje i himmelen." Jesaja viser at selv i tidligere tider druknet leppetjenesten i hjertet, som i Jesaja 29,13 for å lese: "Herren sier videre: "Fordi dette folket nærmer seg meg med sin munn og ærer meg med sine lepper, mens de holder sitt hjerte langt borte fra meg og deres frykt for meg bare er menneskers bud.."

Konsernsjefen brukte sin tro som en fasade for å fremstå som en moralsk autoritet, mens hans faktiske atferd var preget av egoisme og urettferdighet. Hans hykleri førte til at mange av de ansatte ikke bare oppfattet ham som uærlig, men også begynte å se på kristne med skepsis.

Kollegaen med integritet

Avdelingslederen i samme selskap. Hun snakket sjelden om troen sin, hun levde den rett og slett. Hun behandlet sine ansatte med respekt, sto opp for rettferdige arbeidsforhold og var villig til å ta ansvar selv i vanskelige situasjoner.

En gang innså hun at en kollega sto i fare for å gjøre en feil som kunne ha kostet ham jobben. I stedet for å sette ham i forlegenhet eller utnytte feilen til å få seg selv til å se bedre ut, hjalp hun ham diskret med å finne en løsning. Da sjefen senere roste henne fordi avdelingen hennes hadde vært spesielt vellykket, sa hun beskjedent: "Jeg hadde et godt team, og suksess er alltid en laginnsats."

Hun levde etter prinsippet om Kolosserbrevet 3:23 anbefales "Og hva dere enn gjør, så gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker, ..." og ga et eksempel på hvordan det gjøres i Matteus 5:16 "La deres lys skinne for menneskene, så de ser deres gode gjerninger og ærer deres Far i himmelen".

Hun søkte ikke anerkjennelse, men handlet ut fra en dyp overbevisning. Hennes oppførsel var et vitnesbyrd om hennes tro, uten at hun hele tiden trengte å understreke den.

Konklusjon

I yrkeslivet er forskjellen mellom fromhet og hykleri ofte spesielt tydelig. Hykleri innebærer at man projiserer kristne verdier utad, mens ens egne handlinger viser det motsatte. Sann fromhet kjennetegnes derimot av integritet, ærlighet og respektfull behandling av andre - uavhengig av om noen ser på eller ikke.

Å etterleve kristne verdier i yrkeslivet betyr ikke å snakke om Gud hele tiden, men å gå foran som et godt eksempel gjennom ærlighet, rettferdighet og medmenneskelighet.