Biofotoneret oppdiktet ord sammensatt av gresk βίος (bios = liv) og φῶς (phos = lys).
Alexander Gurwitsch (08.10.1874 - 27.07.1954), en russisk biolog og lege, fant i spirende løk at levende celler etter hans mening er en "levende celle", mitogenetisk stråling (et veldig svakt lys). Han mente at denne strålingen kunne utløse celledeling.
I 1954 lyktes det de italienske astronomene Laura Colli og Ugo Facchini å detektere svake, men konstante lysutslipp fra levende planter ved hjelp av en stor fotomultiplikator i enkeltfotontellingsmodus.
I 1975 lyktes det den tyske fysikeren Fritz-Albert Popp (11. mai 1938 - 4. august 2018) å detektere biofotoner: De sender ut et svært svakt lys i området 200 til 800 nm. Hans doktorgradsstudent Bernhard Ruth eksperimenterte først med agurk- og potetspirer, deretter også med levende dyreceller. Han fant at intensiteten avtok over tid. Hvis et nyplukket blad har høy intensitet, avtar den etter hvert som det visner.
I dag brukes hans observasjon av de varierende intensitetsnivåene til utstrålende biofotoner industrielt til Bestemmelse av kvalitet av ferske kinesiske urter.
Et annet område er fotobiomodulering som brukes innen medisin som en del av fotobiomoduleringsterapi (PBMT), f.eks. for Type 2-diabetikere. Her utnyttes mitokondrienes følsomhet for fotoner, hvis ikke-ioniserende elektromagnetiske energi (lys) forårsaker fotokjemiske endringer i cellestrukturene. Det er særlig det synlige og nær-infrarøde spekteret (NIR) som absorberes av de energiproduserende mitokondriene.
D-vitaminsyntesen, som fører til en fotokjemisk reaksjon ved at sollyset påvirker hudcellene og til slutt danner vitamin D3, er også en fotobiomodulatorisk prosess. Den nøyaktige tilpasningen av lysets bølgelengde til den absorberende målcellen avgjør effektiviteten.
Effekten er like berettiget polarisert lys eller HeNe-LASER med 632,8 nm på hudceller når det gjelder å akselerere tilhelingsprosessen eller å gjøre arrvev fastere osv.
Men ifølge dagens kunnskap sendes det ikke ut biofotoner fra døde objekter, men bare fra levende celler. Det er heller ikke bevist at informasjon kan overføres fra døde materialer (f.eks. stein) til andre, f.eks. vann, slik det ofte hevdes av Produsenter av vannfiltersystemer presenteres i reklamebrosjyrer.