{"id":8969,"date":"2025-01-21T10:14:52","date_gmt":"2025-01-21T10:14:52","guid":{"rendered":"https:\/\/csiag.de\/?p=8969"},"modified":"2025-01-21T20:04:37","modified_gmt":"2025-01-21T20:04:37","slug":"forskjellen-mellom-folkekirke-og-frikirke","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/","title":{"rendered":"Forskjell - folkekirke vs. frikirke"},"content":{"rendered":"<div id=\"ez-toc-container\" class=\"ez-toc-v2_0_85 counter-hierarchy ez-toc-counter ez-toc-grey ez-toc-container-direction\">\n<div class=\"ez-toc-title-container\">\n<p class=\"ez-toc-title\" style=\"cursor:inherit\">Innholdsfortegnelse<\/p>\n<span class=\"ez-toc-title-toggle\"><\/span><\/div>\n<nav><ul class='ez-toc-list ez-toc-list-level-1' ><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-3'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-1\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Volkskirche\" >Folkekirken<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-3'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-2\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Freikirchen\" >Frikirker<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-3'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-3\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Ausrichtungen\" >Tilpasninger<\/a><ul class='ez-toc-list-level-4' ><li class='ez-toc-heading-level-4'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-4\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Neuapostolische_Kirche_NAK\" >Den nye apostoliske kirke (NAK)<\/a><ul class='ez-toc-list-level-5' ><li class='ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-5\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Glaubensmerkmale\" >Kjennetegn ved troen:<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-6\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Organisation\" >Organisasjon<\/a><\/li><\/ul><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-4'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-7\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Zeugen_Jehovas\" >Jehovas vitner<\/a><ul class='ez-toc-list-level-5' ><li class='ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-8\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Glaubensmerkmale-2\" >Kjennetegn ved tro<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-9\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Organisation-2\" >Organisasjon<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-10\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Verbreitung_und_Fokus\" >Distribusjon og fokus<\/a><\/li><\/ul><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-4'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-11\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#BEFG_%E2%80%93_Bund_Evangelisch_Freikirchlicher_Gemeinden_Baptisten\" >BEFG - Forbundet av evangeliske frikirker (baptister)<\/a><ul class='ez-toc-list-level-5' ><li class='ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-12\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Glaubensmerkmale-3\" >Kjennetegn ved tro<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-13\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Organisation-3\" >Organisasjon<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-14\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Verbreitung_und_Fokus-2\" >Distribusjon og fokus<\/a><\/li><\/ul><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-4'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-15\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#BFP_%E2%80%93_Bund_Freikirchlicher_Pfingstgemeinden\" >BFP - Forbundet av Pinsebevegelsens Frikirker<\/a><ul class='ez-toc-list-level-5' ><li class='ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-16\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Glaubensmerkmale-4\" >Kjennetegn ved tro<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-17\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Organisation-4\" >Organisasjon<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-18\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Verbreitung_und_Fokus-3\" >Distribusjon og fokus<\/a><\/li><\/ul><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-4'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-19\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Mormonen_%E2%80%93_Kirche_Jesu_Christi_der_Heiligen_der_Letzten_Tage_HLT\" >Mormoner - Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (LDS)<\/a><ul class='ez-toc-list-level-5' ><li class='ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-20\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Glaubensmerkmale-5\" >Kjennetegn ved tro<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-21\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Organisation-5\" >Organisasjon<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-22\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Verbreitung_und_Fokus-4\" >Distribusjon og fokus<\/a><\/li><\/ul><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-4'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-23\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Mennoniten\" >Mennonitter<\/a><ul class='ez-toc-list-level-5' ><li class='ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-24\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Glaubensmerkmale-6\" >Kjennetegn ved tro<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-25\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Organisation-6\" >Organisasjon<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-26\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Verbreitung_und_Fokus-5\" >Distribusjon og fokus<\/a><\/li><\/ul><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-4'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-27\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Siebenten-Tags-Adventisten_STA\" >Syvendedags adventister (STA)<\/a><ul class='ez-toc-list-level-5' ><li class='ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-28\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Glaubensmerkmale-7\" >Kjennetegn ved tro<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-29\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Organisation-7\" >Organisasjon<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-30\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Verbreitung_und_Fokus-6\" >Distribusjon og fokus<\/a><\/li><\/ul><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-4'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-31\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#SELK_%E2%80%93_Selbstandige_Evangelisch-Lutherische-Kirche\" >SELK - Den uavhengige evangelisk-lutherske kirken<\/a><ul class='ez-toc-list-level-5' ><li class='ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-32\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Glaubensmerkmale-8\" >Kjennetegn ved tro<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-33\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Organisation-8\" >Organisasjon<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-34\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Verbreitung_und_Fokus-7\" >Distribusjon og fokus<\/a><\/li><\/ul><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-4'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-35\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#EmK_%E2%80%93_Evangelisch-methodistische_Kirche\" >EmK - Evangelisk metodistkirke<\/a><ul class='ez-toc-list-level-5' ><li class='ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-36\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Glaubensmerkmale-9\" >Kjennetegn ved tro<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-37\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Organisation_und_Struktur\" >Organisering og struktur<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-38\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Verbreitung_und_Fokus-8\" >Distribusjon og fokus<\/a><\/li><\/ul><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-4'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-39\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Brudergemeinde\" >Br\u00f8drekirken<\/a><ul class='ez-toc-list-level-5' ><li class='ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-40\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Geschlossene_Brudergemeinde\" >Lukket brorskap<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-41\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Glaubensmerkmale-10\" >Kjennetegn ved tro<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-42\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Organisation_und_Struktur-2\" >Organisering og struktur<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-43\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Verbreitung_und_Fokus-9\" >Distribusjon og fokus<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-44\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Offene_Brudergemeinde\" >\u00c5pen Broderkirke<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-45\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Glaubensmerkmale-11\" >Kjennetegn ved tro<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-46\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Organisation-9\" >Organisasjon<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-5'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-47\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/#Verbreitung_und_Fokus-10\" >Distribusjon og fokus<\/a><\/li><\/ul><\/li><\/ul><\/li><\/ul><\/nav><\/div>\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Hva er egentlig forskjellen mellom folkekirken eller nasjonalkirken og en frikirke?<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I det f\u00f8lgende beskrives b\u00e5de folkekirkene og frikirkene mer inng\u00e5ende, slik at forskjellene blir tydeligere.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Volkskirche\"><\/span>Folkekirken<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h3>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I tidligere tider i Tyskland, i forbindelse med freden i Augsburg i 1555, bestemte regentene hvilken tro deres unders\u00e5tter skulle anta. Fra 1700-tallet og fremover var den romersk-katolske kongen av Bayern til og med biskop for den protestantiske kirken i Bayern.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den nasjonale kirken best\u00e5r av den romersk-katolske og den protestantiske kirken.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">De regionale kirkene er representert ved de protestantiske kirkene i de respektive delstatene. Det finnes derfor 20 protestantiske regionalkirker.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">De nasjonale kirkene finansieres i hovedsak av statlig finansiert kirkeskatt, kollekter og gaver. De ansatte l\u00f8nnes over kirkeskatten, mens inntektene fra kollekter og gaver er \u00f8remerket til bestemte form\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I Tyskland finnes det derfor den romersk-katolske kirken og 20 protestantiske regionale kirker, som de troende er delt inn i.<br>If\u00f8lge statistikk fra 2022 tilh\u00f8rer 20,9 millioner mennesker den romersk-katolske kirken og 19,2 millioner den protestantiske kirken.<br>Samme \u00e5r forlot 522 821 mennesker den romersk-katolske kirken, og 380 000 forlot den protestantiske kirken.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Freikirchen\"><\/span>Frikirker<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h3>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I motsetning til statskirkene finansieres frikirkene av medlemmene og deres donasjoner, de er orientert mot den protestantiske troen og har andre vektlegginger \u00e5 basere sin tro og forkynnelse p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det finnes rundt 40 frikirker med ulik orientering i Tyskland. Per 31. desember 2022 hadde frikirkene i Tyskland, som er samlet i BEFG (Sammenslutningen av evangeliske frikirker), 73 878 medlemmer, hvorav 1 918 personer hadde meldt seg ut av frikirkene.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">\u00c5rsaken til fremveksten av frikirker ligger i den s\u00e5kalte bekjennelsesn\u00f8dssituasjonen, det subjektive avviket fra troens prinsipper. Frikirkene gjennomf\u00f8rer ogs\u00e5 det klare skillet mellom kirke og stat.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Hovedgrunnen til dette er tilsynelatende at de ikke ser frelsen i \u00e5 tilh\u00f8re en av de to statskirkene. Man blir ikke medlem av den respektive kirken som foreldrene tilh\u00f8rer ved f\u00f8dselen gjennom d\u00e5pen, men b\u00f8r ta et bevisst valg for det ene eller det andre kirkesamfunnet p\u00e5 selvstendig grunnlag.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den romersk-katolske kirke fortsetter \u00e5 betrakte selv de som har forlatt kirken som medlemmer, ettersom de ugjenkallelig er blitt medlemmer gjennom d\u00e5pen.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Frikirker opererer i henhold til Det nye testamentet og den formen for menighet som beskrives der, der man if\u00f8lge Det nye testamentet skal v\u00e6re medlem av menigheten. <em>Apostlenes gjerninger 5, 29<\/em> skal adlyde Gud mer enn mennesker. Dette st\u00e5r ogs\u00e5 i motsetning til kirkeskatten som staten innkrever. Den bibelske tienden p\u00e5beropes, if\u00f8lge <em>Femte Mosebok 15:22<\/em>som vanligvis oppgis som grunnlag for \u00e5 m\u00e5le gavene. Andre foretrekker derimot \u00e5 holde seg til <em>2. Korinterbrev 9,7<\/em>der alle gir slik hjertet tilsier.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Dette tar vinden ut av seilene p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor mye som skal gis i tiende, basert p\u00e5 netto eller brutto, og det popul\u00e6re motsp\u00f8rsm\u00e5let om hva velsignelsen skal komme fra, som selvf\u00f8lgelig tar sikte p\u00e5 brutto.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Fra et bibelsk perspektiv er det avgj\u00f8rende \u00e5 anerkjenne Jesu offerd\u00f8d som oppfyllelsen av hele Moseloven, inkludert betaling av tiende.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det sier seg selv at menighetene m\u00e5 finansiere seg selv, men p\u00e5 frivillig basis. De som kan og vil gi mye, st\u00f8tter derfor med st\u00f8rre donasjoner, de som bare kan avse noen f\u00e5 \u00f8konomiske ressurser, med mindre donasjoner.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Ausrichtungen\"><\/span>Tilpasninger<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h3>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">F\u00f8lgende data er hentet fra den tyske statistikkportalen og dekker perioden fra 2010 til 2024. Det gj\u00f8res ingen krav p\u00e5 fullstendighet eller aktualitet.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Rekkef\u00f8lgen p\u00e5 frikirkene som vises her, er basert p\u00e5 tilgjengelige medlemstall og representerer ikke en rangering.<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Neuapostolische_Kirche_NAK\"><\/span>Den nye apostoliske kirke (NAK)<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h4>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den nyapostoliske kirke hadde 311 124 medlemmer i 2022.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den nyapostoliske kirke er et kristent kirkesamfunn som utviklet seg fra den katolsk-apostoliske bevegelsen p\u00e5 1800-tallet. Den er kjent for sin vektlegging av apostlene som sentrale \u00e5ndelige ledere og ser p\u00e5 seg selv som en etterf\u00f8lger av urkirken.<\/p>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Glaubensmerkmale\"><\/span>Kjennetegn ved troen:<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Sentral tro:<\/strong> Jesus Kristus st\u00e5r i sentrum, og Kristi gjenkomst er forventet. NAC tror p\u00e5 forberedelsen av de troende til denne begivenheten.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sakramentene:<\/strong> Kirken anerkjenner tre sakramenter: Den hellige d\u00e5p med vann, den hellige nattverd og den hellige besegling (mottak av Den hellige \u00e5nd gjennom h\u00e5ndsp\u00e5leggelse av en apostel).<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Apostolat:<\/strong> Kirken ledes av apostler, som blir sett p\u00e5 som mellommenn mellom Gud og de troende. De har til oppgave \u00e5 forvalte sakramentene og forberede de troende p\u00e5 Kristi gjenkomst.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Kirkens liv:<\/strong> Gudstjenestene st\u00e5r sentralt og omfatter preken, b\u00f8nn og nattverd. Fokuset ligger p\u00e5 et aktivt trosliv, nestekj\u00e6rlighet og personlig sjelesorg.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Organisation\"><\/span>Organisasjon<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den nyapostoliske kirke er hierarkisk organisert, med sjefsapostler p\u00e5 toppen som v\u00e5ker over trossamfunnet verden over.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">NAC verdsetter fellesskap, musikk og et sterkt sosialt engasjement. Kritikerne kritiserer tidvis den sterkt hierarkiske strukturen og det eksklusive sannhetskravet, mens medlemmene setter pris p\u00e5 det personlige trosengasjementet og den tydelige m\u00e5lorienteringen.<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Zeugen_Jehovas\"><\/span>Jehovas vitner<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h4>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den <em>Jehovas vitner<\/em>s er oppf\u00f8rt med 178 000 medlemmer i 2024.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den <em>Jehovas vitner<\/em> er et kristent trossamfunn som oppsto i USA p\u00e5 1800-tallet. Det ble grunnlagt av <em>Charles Taze Russell <\/em>og er i dag aktiv over hele verden. Fellesskapet er kjent for sin misjonsvirksomhet, bibelstudier og en streng bibeltolkning.<\/p>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Glaubensmerkmale-2\"><\/span>Kjennetegn ved tro<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Sentral tro:<\/strong> Navnet \"Jehova\" fremheves som Guds egennavn. Fokuset ligger p\u00e5 tilbedelsen av Gud og forkynnelsen av hans rike.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Bibelsentrerthet:<\/strong> Bibelen anses som den h\u00f8yeste autoritet. Jehovas vitner bruker \"Den nye verdens oversettelse\" av Den hellige skrift.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Eskatologi:<\/strong> De forventer at Gud snart skal gripe inn i Harmageddon, verdens undergang, og at det skal etableres et paradis p\u00e5 jorden.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Forkastelse av tradisjoner:<\/strong> H\u00f8ytider som jul og p\u00e5ske samt politiske aktiviteter som stemmegivning og milit\u00e6rtjeneste avvises fordi de anses som ubibelske.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Den utvalgte:<\/strong> Tror at bare 144 000 mennesker vil komme til himmelen.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Fornektelse<\/strong> av treenigheten.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Streng avvisning<\/strong> sekul\u00e6re institusjoner, som politikken eller milit\u00e6ret.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Avslag<\/strong> av blodoverf\u00f8ringer p\u00e5 grunn av tro.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Organisation-2\"><\/span>Organisasjon<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Forsamlinger:<\/strong> Gudstjenestene finner sted i s\u00e5kalte \"Kingdom Halls\" og er preget av bibelstudier, prekener og felles b\u00f8nn.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Oppdrag:<\/strong> D\u00f8r-til-d\u00f8r-misjon og distribusjon av bladene \"Vaktt\u00e5rnet\" og \"V\u00e5kn opp!\" er sentrale aktiviteter.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Struktur:<\/strong> Samfunnet er organisert i et strengt hierarki, med det styrende organet i New York som \u00f8verste organ.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Verbreitung_und_Fokus\"><\/span>Distribusjon og fokus<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den <em>Jehovas vitner<\/em> har over 8 millioner medlemmer over hele verden. De legger stor vekt p\u00e5 et moralsk liv og fellesskap. Kritikerne mener at reglene virker isolerende, mens medlemmene verdsetter hengivenhet og et sterkt fokus p\u00e5 trossp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"BEFG_%E2%80%93_Bund_Evangelisch_Freikirchlicher_Gemeinden_Baptisten\"><\/span>BEFG - Forbundet av evangeliske frikirker (baptister)<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h4>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I <em>BEFG<\/em> har en rekke frikirker sl\u00e5tt seg sammen, og i 2022 hadde de til sammen 73 878 medlemmer.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den <em>Baptister<\/em> er en evangelisk frikirke som utviklet seg fra anabaptistbevegelsen i England p\u00e5 1600-tallet. Navnet er avledet av det greske ordet for \"\u00e5 d\u00f8pe\" og refererer til d\u00e5p ved tro, som er et sentralt element i deres l\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Glaubensmerkmale-3\"><\/span>Kjennetegn ved tro<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>D\u00e5p:<\/strong> D\u00e5pen utf\u00f8res utelukkende p\u00e5 myndige personer som bevisst bekjenner sin tro (troens d\u00e5p), og den utf\u00f8res ved fullstendig neddykking.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Bibelsentrerthet:<\/strong> Bibelen anses som det eneste trosgrunnlaget og den h\u00f8yeste autoritet.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Trosfrihet:<\/strong> Hvert enkelt menneske er ansvarlig for sin egen tro, uten tvang eller statlig p\u00e5virkning.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Alle troendes prested\u00f8mme:<\/strong> Det finnes ikke noe hierarkisk prested\u00f8mme; alle medlemmer kan delta aktivt i menighetslivet.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Organisation-3\"><\/span>Organisasjon<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Kommunenes selvstyre:<\/strong> Hver menighet er selvstendig og tar selvstendige avgj\u00f8relser i tros- og forvaltningssp\u00f8rsm\u00e5l.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Gudstjenester:<\/strong> De inkluderer prekener, felles b\u00f8nn og sang, ofte med moderne musikk.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Oppdrag:<\/strong> Baptister er opptatt av \u00e5 spre evangeliet, drive sosialt arbeid og humanit\u00e6re prosjekter.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Verbreitung_und_Fokus-2\"><\/span>Distribusjon og fokus<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den <em>Baptister<\/em> er spredt over hele verden, med rundt 50 millioner medlemmer. De legger stor vekt p\u00e5 et enkelt og aktivt trosliv som er orientert mot Bibelen. Deres fokus p\u00e5 personlig ansvar og fellesskap blir verdsatt, mens deres utpreget bibelske holdning av og til blir kritisert.<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"BFP_%E2%80%93_Bund_Freikirchlicher_Pfingstgemeinden\"><\/span>BFP - Forbundet av Pinsebevegelsens Frikirker<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h4>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Pinsemenighetene vil ha 64 800 medlemmer i 2022.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den <em>Pinsevenner<\/em> (ogs\u00e5 <em>Pinsebevegelsen<\/em> er et kristent kirkesamfunn som oppsto fra vekkelsesbevegelser i USA p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet. Navnet deres refererer til den bibelske pinsehendelsen, da Jesu disipler mottok Den hellige \u00e5nd.<\/p>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Glaubensmerkmale-4\"><\/span>Kjennetegn ved tro<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Den hellige \u00e5nd:<\/strong> I sentrum st\u00e5r opplevelsen av Den hellige \u00e5nd, som ofte kommer til uttrykk gjennom \u00e5ndelige gaver som tungetale, profeti og helbredelse.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Bibelen:<\/strong> Bibelen anses som Guds ufeilbarlige ord og den h\u00f8yeste autoritet.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Frelse:<\/strong> Troen p\u00e5 Jesus Kristus, personlig omvendelse og et liv i helliggj\u00f8relse er avgj\u00f8rende for frelsen.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>D\u00e5psforst\u00e5else:<\/strong> Vannd\u00e5p (vanligvis ved neddykking) praktiseres, supplert med d\u00e5p i \u00c5nden, som anses som et tegn p\u00e5 at man er fylt av Den hellige \u00e5nd.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Tungetale:<\/strong> Tungetale, det \u00e5 snakke p\u00e5 fremmede spr\u00e5k, dyrkes og oppmuntres i noen tilfeller aktivt, og blir sett p\u00e5 som et kvalitetsstempel p\u00e5 troen til den det gjelder. Temaet er <a href=\"http:\/\/FA SE - \u00dcberzahlung GS ESt. 2022\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">her<\/a> belyst i mer detalj.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Organisation-4\"><\/span>Organisasjon<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Gudstjenester:<\/strong> De er livlige og f\u00f8lelsesladde, preget av fri b\u00f8nn, lovprisning og ofte spontan deltakelse fra menigheten.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Oppdrag:<\/strong> Evangelisering og misjonsarbeid har h\u00f8y prioritet, b\u00e5de lokalt og globalt.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Struktur:<\/strong> Pinsekirkene er for det meste organisert autonomt, selv om det finnes st\u00f8rre sammenslutninger som for eksempel \"Assemblies of God\".<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Verbreitung_und_Fokus-3\"><\/span>Distribusjon og fokus<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Pinsebevegelsen har rundt 600 millioner tilhengere p\u00e5 verdensbasis og er en av de raskest voksende kristne bevegelsene. Den er verdsatt for sin dynamikk og vektlegging av personlige gudserfaringer, mens noen kritiserer dens emosjonalisme og l\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Mormonen_%E2%80%93_Kirche_Jesu_Christi_der_Heiligen_der_Letzten_Tage_HLT\"><\/span>Mormoner - Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (LDS)<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h4>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I 2022 forventes det at 39 748 medlemmer vil tilh\u00f8re organisasjonen i Tyskland.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den <em>Mormoner<\/em>offisielt som <em>Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige<\/em> (LDS) er et kristent trossamfunn som ble grunnlagt av Joseph Smith i USA i 1830. De ser p\u00e5 seg selv som gjenopprettelsen av den opprinnelige Jesu Kristi kirke.<\/p>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Glaubensmerkmale-5\"><\/span>Kjennetegn ved tro<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Ytterligere skrifter:<\/strong> I tillegg til Bibelen er <strong>Mormons bok<\/strong>som Smith oversatte med guddommelig \u00e5penbaring, er anerkjent som hellig skrift. Andre tekster som \"L\u00e6re og pakter\" og \"The Pearl of Great Price\" utfyller troen.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Guds bilde:<\/strong> Gud Faderen, Jesus Kristus og Den hellige \u00e5nd forst\u00e5s som separate vesener med et felles m\u00e5l.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Familiesentrert:<\/strong> Familien spiller en sentral rolle, og mange ritualer, som for eksempel \"beseglingen\" for evigheten, understreker dens betydning.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Evig liv:<\/strong> M\u00e5let er \u00e5 vende tilbake til Gud og leve i hans n\u00e6rv\u00e6r. Gode gjerninger, tro og lydighet mot budene er avgj\u00f8rende for dette.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Organisation-5\"><\/span>Organisasjon<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Oppdrag:<\/strong> Unge medlemmer oppfordres til \u00e5 arbeide som misjon\u00e6rer i 1-2 \u00e5r.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Tempelet:<\/strong> I tillegg til samfunnshusene finnes det templer som brukes til spesielle ritualer, som for eksempel d\u00e5p av avd\u00f8de.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Hierarki:<\/strong> Kirken ledes av en president (profet) og tolv apostler.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Verbreitung_und_Fokus-4\"><\/span>Distribusjon og fokus<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Med rundt 17 millioner medlemmer over hele verden er <em>Mormoner<\/em> s\u00e6rlig utbredt i USA. De kjennetegnes av et sterkt fellesskap, sosialt engasjement og misjonsiver, men blir av og til sett p\u00e5 med kritiske \u00f8yne p\u00e5 grunn av sine tilleggstekster og spesifikke l\u00e6resetninger.<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Mennoniten\"><\/span>Mennonitter<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h4>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den <em>Mennonitter<\/em> er oppf\u00f8rt til 38 739 i 2022.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den <em>Mennonitter<\/em> er et kristent kirkesamfunn som sprang ut av anabaptistbevegelsen p\u00e5 1500-tallet, og ble oppkalt etter den nederlandske reformatoren <em>Menno Simons<\/em> er oppkalt etter. De er en av de eldste frikirkene og legger vekt p\u00e5 en enkel livsstil, ikke-vold og etterf\u00f8lgelse av Jesus.<\/p>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Glaubensmerkmale-6\"><\/span>Kjennetegn ved tro<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>D\u00e5p:<\/strong> D\u00e5p utf\u00f8res bare p\u00e5 troende voksne som bevisst bekjenner sin tro.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>\u00c5 f\u00f8lge Jesus:<\/strong> Fokuset ligger p\u00e5 praktisk etterf\u00f8lgelse av Jesus i hverdagen, blant annet nestekj\u00e6rlighet, ydmykhet og tilgivelse.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Ikke-vold:<\/strong> Mennonitter tar avstand fra vold, milit\u00e6rtjeneste og ofte ogs\u00e5 politiske verv, og g\u00e5r inn for konfliktl\u00f8sning gjennom fred og forsoning.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Fellesskap:<\/strong> Troen leves i et n\u00e6rt fellesskap, med sterk vekt p\u00e5 gjensidig st\u00f8tte.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Organisation-6\"><\/span>Organisasjon<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Enkle gudstjenester:<\/strong> Disse kjennetegnes av bibellesning, b\u00f8nn og ofte fellessang.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Selvstendighet:<\/strong> Lokalsamfunnene er som regel organisert uavhengig av hverandre, selv om det ogs\u00e5 finnes st\u00f8rre sammenslutninger avhengig av gruppen.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Diaconia:<\/strong> Sosialt arbeid og humanit\u00e6r bistand, ofte internasjonalt, spiller en sentral rolle.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Verbreitung_und_Fokus-5\"><\/span>Distribusjon og fokus<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den <em>Mennonitter<\/em> har rundt 2 millioner medlemmer p\u00e5 verdensbasis og er s\u00e6rlig utbredt i Nord- og S\u00f8r-Amerika, Europa og Afrika. Mens tradisjonelle grupper som f.eks. <em>Amish<\/em> strenge leveregler, er mange moderne mennesker <em>Mennonitter<\/em> \u00e5pne for samfunnsutviklingen. De er verdsatt for sin fredsommelighet og sitt sosiale engasjement.<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Siebenten-Tags-Adventisten_STA\"><\/span>Syvendedags adventister (STA)<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h4>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I 2022 har de 32 411 medlemmer.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den <em>Syvendedags adventister<\/em> er et kristent trossamfunn som oppstod i USA p\u00e5 midten av 1800-tallet. De regnet med Jesu Kristi tidsbestemte gjenkomst, men m\u00e5tte gi opp dateringen etter at den uteble, og begrenser seg n\u00e5 til en streng overholdelse av sabbaten (l\u00f8rdag) som den eneste hviledagen.<br>Ellen G. White (1827-1915) var en av grunnleggerne av Syvendedags Adventistkirken og forfatter. Ved siden av Bibelen er hennes litteratur den viktigste og mest siterte b\u00e6rebjelken i SDA-kirken.<\/p>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Glaubensmerkmale-7\"><\/span>Kjennetegn ved tro<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Oppdrag:<\/strong> P\u00e5 sabbatsettermiddagene forventes det at medlemmene g\u00e5r fra d\u00f8r til d\u00f8r for \u00e5 misjonere. Heltidsansatte bokevangelister g\u00e5r ogs\u00e5 fra hus til hus og selger Ellen G. Whites litteratur, samt andre skrifter utgitt av deres egne forlag.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>D\u00e5p:<\/strong> D\u00e5p utf\u00f8res bare p\u00e5 troende voksne som bevisst bekjenner sin tro.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sabbaten:<\/strong> Den syvende dagen i uken (l\u00f8rdag) feires som en hellig hviledag, slik De ti bud befaler. Begynnelsen p\u00e5 uken er derfor s\u00f8ndag. Alt arbeid, b\u00e5de profesjonelt og privat, er strengt forbudt.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Kristi gjenkomst:<\/strong> Jesu snarlige gjenkomst er en sentral trosbekjennelse og fortsetter \u00e5 prege de troendes liv, om enn n\u00e5 uten en definert dato.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Bibelsentrerthet:<\/strong> Bibelen anses som det eneste trosgrunnlaget og Guds inspirerte ord.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Tiende:<\/strong> Det forventes at medlemmene gir en tiendedel av bruttol\u00f8nnen sin.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Holistisk livsstil:<\/strong> Helse, vegetarisk kosthold, avholdenhet fra tobakk, alkohol og andre nytelsesmidler vektlegges. Ogs\u00e5 her henvises det til Ellen G. White og hennes litteratur.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Organisation-7\"><\/span>Organisasjon<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Gudstjenester:<\/strong> Disse finner sted p\u00e5 sabbaten (l\u00f8rdag) og omfatter bibelstudier, forkynnelse og felles b\u00f8nn, samt regelmessig fotvask.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Oppdrag:<\/strong> Evangelisering og opplysningsarbeid, for eksempel gjennom skoler, sykehus og humanit\u00e6re prosjekter, er sentrale aspekter.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Struktur:<\/strong> Kirken er internasjonalt organisert og har en demokratisk administrativ struktur.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Verbreitung_und_Fokus-6\"><\/span><strong>Distribusjon og fokus<\/strong><span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Med over 21 millioner medlemmer over hele verden er syvendedagsadventistene aktive internasjonalt. De er kjent for sitt engasjement for helsefremmende arbeid, utdanning og humanit\u00e6r hjelp, noe som skiller dem fra resten av samfunnet. Kritikere setter sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved deres apokalyptiske tolkning og strenge leveregler.<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"SELK_%E2%80%93_Selbstandige_Evangelisch-Lutherische-Kirche\"><\/span>SELK - Den uavhengige evangelisk-lutherske kirken<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h4>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den <em>SELK<\/em> ansl\u00e5r antallet medlemmer til 31 584 i 2022.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den <em>Den uavhengige evangelisk-lutherske kirke (SELK) <\/em>er en konservativ luthersk frikirke som ble grunnlagt i Tyskland i 1972 for \u00e5 skille seg fra Den tyske evangeliske kirke (DEK) og Den evangeliske kirke i Tyskland (EKD). Den arbeider for \u00e5 bevare tradisjonell luthersk l\u00e6re og praksis, og legger vekt p\u00e5 de bibelske sannhetenes uforanderlighet.<\/p>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Glaubensmerkmale-8\"><\/span>Kjennetegn ved tro<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Grunnleggende overbevisninger:<\/strong> Den <em>SELK<\/em> er forpliktet p\u00e5 den lutherske grunnoverbevisningen, som er preget av Martin Luthers l\u00e6re, s\u00e6rlig rettferdiggj\u00f8relse av n\u00e5de alene og tro. Den hellige skrift er den eneste kilden til kristen l\u00e6re og praksis.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sakramentene:<\/strong> og sakramentene - d\u00e5p og nattverd - spiller en sentral rolle i troslivet. <\/li>\n\n\n\n<li><strong>Guds bilde<\/strong>Bildet av Gud i <em>SELK<\/em> er den klassiske kristne forst\u00e5elsen av Gud som treenigheten: Gud som Faderen, S\u00f8nnen (Jesus Kristus) og Den hellige \u00e5nd. Gud er universets skaper og menneskehetens frelser gjennom Jesu Kristi liv, d\u00f8d og oppstandelse.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>D\u00e5p<\/strong>D\u00e5pen feires i kirken i <em>SELK<\/em> forst\u00e5tt som et sakrament som forener den troende med Kristus og \u00f8nsker ham eller henne velkommen inn i kirkens fellesskap. Den <em>SELK<\/em> praktiserer b\u00e5de barned\u00e5p og voksend\u00e5p, og anser foreldrenes og den d\u00f8ptes tro som avgj\u00f8rende for sakramentets betydning.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Organisation-8\"><\/span>Organisasjon<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Gudstjenester:<\/strong> Gudstjenestene i kirken i <em>SELK<\/em> er liturgiske og tradisjonelt preget. De f\u00f8lger en fast struktur som omfatter forkynnelse av Guds ord, b\u00f8nn og nattverdfeiring. Sang og liturgi spiller en sentral rolle, og gudstjenestene er ofte preget av en h\u00f8ytidelig atmosf\u00e6re. Prekenen, som er basert p\u00e5 Bibelen, er en viktig del av hver gudstjeneste, i likhet med felles b\u00f8nn og salmesang.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Oppdrag:<\/strong> Oppdraget spiller en sentral rolle i <em>SELK<\/em>. Kirken ser det som sin oppgave \u00e5 forkynne evangeliet og \u00e5 lede de troende til et liv i tro og helliggj\u00f8relse. Den <em>SELK<\/em> er involvert i b\u00e5de lokal og internasjonal misjon og er opptatt av \u00e5 spre den kristne troen i ulike sosiale sammenhenger.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Struktur:<\/strong> Den <em>SELK<\/em> er hierarkisk oppbygd, med en biskop i spissen for kirken og en synodal struktur best\u00e5ende av ulike regioner og menigheter. <\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Verbreitung_und_Fokus-7\"><\/span>Distribusjon og fokus<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Distribusjon<\/strong>:<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den <em>SELK<\/em> er f\u00f8rst og fremst aktiv i Tyskland, men har ogs\u00e5 menigheter i andre land, s\u00e6rlig i Nord-Amerika og noen europeiske land. Kirken vokser jevnt og trutt og er opptatt av \u00e5 bevare lutherske tradisjoner og fremme et levende trosliv.<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"EmK_%E2%80%93_Evangelisch-methodistische_Kirche\"><\/span>EmK - Evangelisk metodistkirke<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h4>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Tallene, som er helt oppdaterte i 2024, viser 30 069 medlemmer.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Metodistene er et kristent kirkesamfunn som ble grunnlagt i England p\u00e5 1700-tallet av John Wesley og hans bror Charles Wesley. Bevegelsen legger vekt p\u00e5 personlig helliggj\u00f8relse, troen p\u00e5 Jesus Kristus og sosialt ansvar. Et sentralt trekk ved metodistenes tro er tanken om at alle mennesker har frihet til \u00e5 velge Gud. Frelse oppn\u00e5s gjennom tro og gode gjerninger, og de troende streber etter et liv i helliggj\u00f8relse.<\/p>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Glaubensmerkmale-9\"><\/span>Kjennetegn ved tro<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Frelse gjennom n\u00e5de:<\/strong> Metodister l\u00e6rer frelse ved n\u00e5de alene og legger vekt p\u00e5 betydningen av personlig tro og behovet for \u00e5 leve et hellig liv. De tror p\u00e5 treenigheten (Gud som Fader, S\u00f8nn og Hellig\u00e5nd) og Den hellige \u00e5nds gjerning i de troende. Betydningen av Bibelen som grunnlag for troen understrekes ogs\u00e5 sterkt.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Guds bilde<\/strong>Metodister tror p\u00e5 en personlig Gud som er b\u00e5de rettferdig og kj\u00e6rlig. De legger vekt p\u00e5 betydningen av et personlig forhold til Gud og muligheten for \u00e5 vokse som Kristi etterf\u00f8lger gjennom Den hellige \u00e5nd.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>D\u00e5p<\/strong>Metodister praktiserer b\u00e5de barned\u00e5p og voksend\u00e5p. D\u00e5pen blir sett p\u00e5 som et tegn p\u00e5 tilh\u00f8righet til det kristne fellesskapet og som en symbolsk handling for renselse fra synd.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Organisation_und_Struktur\"><\/span>Organisering og struktur<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Gudstjenester og trosliv<\/strong>Metodistkirkens gudstjenester kjennetegnes av salmesang, b\u00f8nn, forkynnelse og nattverdfeiring. De troende legger stor vekt p\u00e5 personlig fromhet og et aktivt trosliv, som oppmuntres gjennom regelmessige bibelstudier, b\u00f8nn og nestekj\u00e6rlighet.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Oppdrag<\/strong>Misjon spiller en sentral rolle i Metodistkirken, og medlemmene er aktive i ulike sosiale og veldedige prosjekter, s\u00e6rlig innen utdanning, helsevesen og fattigdomsbekjempelse. Engasjementet for sosial rettferdighet og forbedring av levek\u00e5rene til vanskeligstilte er en viktig del av arbeidet deres.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Struktur:<\/strong> Metodistkirken er hierarkisk oppbygd og best\u00e5r av biskoper, pastorer og lekmannsstyrte menigheter. Kirken er delt inn i ulike konferanser, som spiller en viktig rolle i ledelse og beslutningsprosesser. Den verdensomspennende organisasjonen koordineres av \"World Methodist Fellowship\", som best\u00e5r av en rekke nasjonale kirker.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Verbreitung_und_Fokus-8\"><\/span>Distribusjon og fokus<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Metodistbevegelsen er spredt over hele verden, med en s\u00e6rlig sterk tilstedev\u00e6relse i USA, Afrika, Asia og Europa. Den har globalisert seg fra sin opprinnelsesregion i Storbritannia og er i dag en av de st\u00f8rste protestantiske kirkene.<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Brudergemeinde\"><\/span>Br\u00f8drekirken<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h4>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">N\u00e5r det gjelder medlemstall, er det ikke kjent noen offisielle data fra br\u00f8dremenighetene i noen av de to retningene som er listet opp nedenfor. Det er heller ikke kjent for hvilke \u00e5r de f\u00f8lgende tallene gjelder.<\/p>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Geschlossene_Brudergemeinde\"><\/span>Lukket brorskap<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Allment tilgjengelige kilder oppgir rundt 16 000 medlemmer.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den <em>Lukket brorskap<\/em> oppstod p\u00e5 begynnelsen av 1800-tallet som en radikal splittelse innenfor den pietistiske bevegelsen i Tyskland. Dens fremvekst er f\u00f8rst og fremst forbundet med <em>Johann Gottfried van der Leyen<\/em> som utviklet ideen om et strengt lukket fellesskap av troende som \u00f8nsket \u00e5 skille seg fra verden for \u00e5 leve et hellig liv. Denne bevegelsen strebet etter en ren form for tro som distanserte seg fra ytre p\u00e5virkninger og kirkens institusjoner. Medlemmene samlet seg i sm\u00e5, avsondrede fellesskap og levde et enkelt og disiplinert liv. Den lukkede br\u00f8dremenigheten spredte seg i Tyskland og senere i andre land, men forble et lite, strengt orientert trossamfunn.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den <em>Lukket brorskap<\/em> er en protestantisk frikirke som oppstod i Tyskland p\u00e5 1800-tallet. Medlemmene lever etter pietismens prinsipper og en streng atskillelse fra verden for \u00e5 leve et liv i hellighet.<br>Medlemmer har kun adgang til andre menigheter enn den lokale menigheten med et anbefalingsbrev fra sin egen menighet.<\/p>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Glaubensmerkmale-10\"><\/span>Kjennetegn ved tro<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Guds bilde<\/strong>I Closed Brethren Church tilbedes Gud som en hellig, rettferdig og barmhjertig Far. Jesus Kristus anerkjennes som den eneste frelser og veien til frelse, mens Den hellige \u00e5nd spiller en sentral rolle som hjelper og veileder i de troendes liv. Kommuniteten lever i overbevisningen om at livet p\u00e5 jorden f\u00f8rst og fremst tjener til \u00e5 forberede oss p\u00e5 det evige livet i himmelen.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>D\u00e5p<\/strong>Den lukkede br\u00f8drekirken praktiserer troendes d\u00e5p, noe som betyr at bare mennesker som har tatt en bevisst beslutning om \u00e5 tro, blir d\u00f8pt. D\u00e5pen utf\u00f8res ved neddykking og forst\u00e5s som en symbolsk handling for renselse fra synder og innlemmelse i trosfellesskapet.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Oppdrag:<\/strong> Misjon har h\u00f8y prioritet i \u00c5pen folkekirke. De troende arbeider for \u00e5 spre troen, b\u00e5de i sitt n\u00e6romr\u00e5de og gjennom internasjonalt misjonsarbeid. I tillegg til evangelisering spiller arbeid i sosiale og humanit\u00e6re prosjekter en rolle i \u00e5 leve ut den kristne troen i praksis.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Organisation_und_Struktur-2\"><\/span>Organisering og struktur<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Kirkelige tjenester<\/strong>Gudstjenestene er enkle og fokuserer p\u00e5 Guds ord, b\u00f8nn og fellesskap mellom de troende. De finner ofte sted i menighetsmedlemmenes private hjem, ettersom Br\u00f8dremenigheten ikke bruker store kirkebygg. Gudstjenesten er en sentral mulighet til \u00e5 utdype troen og dyrke fellesskapet. Sang, bibellesning og b\u00f8nn er viktige elementer i gudstjenesten, og Br\u00f8dremenigheten har en desentralisert struktur, der hver menighet arbeider selvstendig. Det finnes ikke noe sentralt kirkehierarki eller overordnet organ. I stedet er fellesskapet organisert av eldste og br\u00f8dre som er ansvarlige for det \u00e5ndelige lederskapet og det daglige livet i menigheten.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Et liv i tro<\/strong>: Troen p\u00e5 <em>Lukket Br\u00f8drekirken<\/em> er basert p\u00e5 Bibelen, med sterk vekt p\u00e5 personlig frelse, helliggj\u00f8relse og et kristent liv i samsvar med Guds bud. Medlemmene tilstreber et liv fritt for verdslige distraksjoner som ferier, alkohol og fritidssysler, og streber etter et etisk liv preget av b\u00f8nn, bibelstudier og personlig fromhet. Fellesskapet legger vekt p\u00e5 et n\u00e6rt og personlig forhold til Gud og streben etter helliggj\u00f8relse.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Oppdrag<\/strong>Den <em>Lukket brorskap<\/em> arbeider for \u00e5 spre sin tro og lede andre til omvendelse og helliggj\u00f8relse. Misjonsvirksomhet, som evangelisering og sosiale tjenester, er en viktig del av deres praksis, selv om de fokuserer p\u00e5 n\u00e6re fellesskap og personlige relasjoner. Medlemmene lever som et eksempel p\u00e5 den kristne troen og fors\u00f8ker \u00e5 vitne om sin tro i sine omgivelser.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Verbreitung_und_Fokus-9\"><\/span>Distribusjon og fokus<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den <em>Lukket brorskap<\/em> har sin opprinnelse i Tyskland, men har ogs\u00e5 spredt seg til andre land, s\u00e6rlig i Europa og Nord-Amerika. Medlemstallet er fortsatt relativt lavt, men menighetene er sv\u00e6rt engasjerte og samment\u00f8mrede p\u00e5 grunn av den strenge livsstilen og det intense fellesskapet. De er representert i flere land og utgj\u00f8r et lite, men aktivt trossamfunn.<\/p>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Offene_Brudergemeinde\"><\/span>\u00c5pen Broderkirke<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Medlemmene av <em>\u00c5pne br\u00f8drekirker<\/em> er ansl\u00e5tt til rundt 4 000.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den <em>\u00c5pen Broderkirke<\/em> er en evangelisk frikirke som oppstod p\u00e5 1800-tallet fra <em>Brorskapsbevegelsen<\/em> som opprinnelig var kjennetegnet av \"Den lukkede br\u00f8drekirken\". Hovedforskjellen mellom de to gruppene ligger i \u00e5penheten og den st\u00f8rre integrasjonen av <em>\u00c5pen Broderkirke<\/em> inn i samfunnet. Mens <em>Lukket brorskap<\/em> praktiserte en streng avgrensning fra verden, den <em>\u00c5pen Broderkirke<\/em> De troende er mer orientert mot aktiv deltakelse i samfunnslivet. De troende verdsetter kirkens enhet og vektlegger Bibelens betydning som troens fundament.<\/p>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Glaubensmerkmale-11\"><\/span><strong>Kjennetegn ved tro<\/strong><span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Guds bilde:<\/strong> Den <em>\u00c5pen Broderkirke<\/em> opprettholder den klassiske kristne forst\u00e5elsen av Gud som treenigheten (Gud Faderen, S\u00f8nnen og Den hellige \u00e5nd). De troende ser Gud som Skaperen og Forl\u00f8seren, hvis vilje og bud skal v\u00e6re bestemmende for menneskers liv.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>D\u00e5p:<\/strong> \u00c5pen folkekirke praktiserer troendes d\u00e5p, noe som inneb\u00e6rer at kun voksne eller personer som bevisst bekjenner sin tro, blir d\u00f8pt. D\u00e5pen er et ytre tegn p\u00e5 tilh\u00f8righet til det kristne fellesskapet og en symbolsk handling for renselse fra synder.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Organisation-9\"><\/span>Organisasjon<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Kirkelige tjenester<\/strong>: Gudstjenestene i kirken i <em>\u00c5pen Broderkirke<\/em> er enkle og ikke-liturgiske, uten faste religi\u00f8se seremonier eller hierarkier. De fokuserer p\u00e5 bibelstudier, felles b\u00f8nn og preken. Som regel er det ingen fast predikant, og ansvaret for \u00e5 organisere gudstjenesten ligger ofte hos lekfolket. Hovedvekten ligger p\u00e5 den frie forkynnelsen av Guds ord. \u00c5 spille en rolle.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Et liv i tro<\/strong>Kristi Kirke: er sterkt preget av et personlig forhold til Gud og fellesskapet. Medlemmene streber etter et liv som er i harmoni med bibelske prinsipper. Et sentralt element i troslivet er personlig bibellesning og regelmessig b\u00f8nn, der bibelstudier foreg\u00e5r b\u00e5de privat og i fellesskapet. De troendes liv er innrettet mot \u00e5 vitne om den kristne troen gjennom gjerninger, noe som omfatter nestekj\u00e6rlighet, sosialt ansvar og etisk atferd p\u00e5 alle livets omr\u00e5der.<br>Et annet trekk ved troslivet er helliggj\u00f8relsen - den kontinuerlige \u00e5ndelige og moralske utviklingen av den enkelte for \u00e5 bli mer lik Kristus. Medlemmene er forpliktet til \u00e5 fremme fellesskap og gjensidig st\u00f8tte innad i menigheten, som forst\u00e5s som en \u00e5ndelig familie.<br>I tillegg dyrkes et bevisst liv i nestekj\u00e6rlighet, noe som kommer til uttrykk gjennom ulike sosiale og misjonale aktiviteter. Medlemmene er ofte involvert i \u00e5 hjelpe mennesker i n\u00f8d og fors\u00f8ker \u00e5 leve ut troen sin p\u00e5 en praktisk m\u00e5te.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Oppdrag:<\/strong> Oppdraget har h\u00f8y prioritet i <em>\u00c5pen Broderkirke<\/em>. De troende arbeider for \u00e5 spre troen, b\u00e5de i sitt n\u00e6romr\u00e5de og gjennom internasjonalt misjonsarbeid. I tillegg til evangelisering spiller arbeid i sosiale og humanit\u00e6re prosjekter en rolle i \u00e5 leve ut den kristne troen i praksis.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Struktur: <\/strong><em>Den \u00e5pne br\u00f8drekirken<\/em> kjennetegnes av en desentralisert struktur. Det finnes ingen formell kirkeledelse eller hierarki; menighetene er selvstendige og uavhengige, og ansvaret for det \u00e5ndelige lederskapet ligger ofte hos eldre br\u00f8dre eller i menighetsforsamlingene. Menighetene har l\u00f8se forbindelser med hverandre og utveksler informasjon jevnlig, men det finnes ingen sentral administrasjon eller overordnet organisasjon.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Verbreitung_und_Fokus-10\"><\/span>Distribusjon og fokus<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h5>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Open Brethren Church har spredt seg over hele verden, s\u00e6rlig i Europa, Nord-Amerika og Australia. Den er en av de st\u00f8rste frikirkene og er kjent for sin uavhengige struktur og sin vektlegging av den enkeltes personlige ansvar i troen.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hva er egentlig forskjellen mellom folkekirken eller folkekirken og en frikirke? I det f\u00f8lgende beskrives b\u00e5de folkekirkene og frikirkene n\u00e6rmere, slik at forskjellene blir tydeligere. Nasjonalkirke I tidligere tider i Tyskland, i forbindelse med freden i Augsburg i 1555, bestemte regentene hvilken tro deres unders\u00e5tter m\u00e5tte akseptere. Siden 1700-tallet har...&nbsp;<a href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/unterschied-landeskirche-vs-freikirche\/\" rel=\"bookmark\">Les mer \"<span class=\"screen-reader-text\">Forskjell - folkekirke vs. frikirke<\/span><\/a><\/p>","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"_lmt_disableupdate":"","_lmt_disable":"","neve_meta_sidebar":"","neve_meta_container":"","neve_meta_enable_content_width":"","neve_meta_content_width":0,"neve_meta_title_alignment":"","neve_meta_author_avatar":"","neve_post_elements_order":"","neve_meta_disable_header":"","neve_meta_disable_footer":"","neve_meta_disable_title":"","footnotes":""},"categories":[4085],"tags":[],"class_list":["post-8969","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-themen-von-lesern-angeregt"],"acf":[],"modified_by":"Achim Goerner","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/csiag.de\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8969","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/csiag.de\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/csiag.de\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/csiag.de\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/csiag.de\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8969"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/csiag.de\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8969\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/csiag.de\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8969"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/csiag.de\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8969"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/csiag.de\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8969"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}