{"id":6701,"date":"2024-02-27T17:39:49","date_gmt":"2024-02-27T17:39:49","guid":{"rendered":"https:\/\/csiag.de\/?p=6701"},"modified":"2026-02-11T14:34:05","modified_gmt":"2026-02-11T14:34:05","slug":"histamin-og-histaminintoleranse-treffer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2024\/02\/27\/histamin-und-histamin-intoleranz-hit\/","title":{"rendered":"Histamin og histaminintoleranse (HIT)"},"content":{"rendered":"<div id=\"ez-toc-container\" class=\"ez-toc-v2_0_83 counter-hierarchy ez-toc-counter ez-toc-grey ez-toc-container-direction\">\n<div class=\"ez-toc-title-container\">\n<p class=\"ez-toc-title\" style=\"cursor:inherit\">Innholdsfortegnelse<\/p>\n<span class=\"ez-toc-title-toggle\"><\/span><\/div>\n<nav><ul class='ez-toc-list ez-toc-list-level-1' ><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-1'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-1\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2024\/02\/27\/histamin-und-histamin-intoleranz-hit\/#Histamin_%E2%80%93_was_ist_das\" >Histamin - hva er det?<\/a><ul class='ez-toc-list-level-2' ><li class='ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-2\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2024\/02\/27\/histamin-und-histamin-intoleranz-hit\/#Biosynthese_und_Speicherung\" >Biosyntese og lagring<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-3\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2024\/02\/27\/histamin-und-histamin-intoleranz-hit\/#Freisetzung\" >Utgivelse<\/a><ul class='ez-toc-list-level-3' ><li class='ez-toc-heading-level-3'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-4\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2024\/02\/27\/histamin-und-histamin-intoleranz-hit\/#Extern_provozierte_Freisetzung\" >Eksternt provosert utl\u00f8sning<\/a><\/li><\/ul><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-5\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2024\/02\/27\/histamin-und-histamin-intoleranz-hit\/#Funktionalitat\" >Funksjonalitet<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-6\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2024\/02\/27\/histamin-und-histamin-intoleranz-hit\/#Abbau\" >Demontering<\/a><\/li><\/ul><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-1'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-7\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2024\/02\/27\/histamin-und-histamin-intoleranz-hit\/#Histamin-Werte\" >Histaminverdier<\/a><ul class='ez-toc-list-level-2' ><li class='ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-8\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2024\/02\/27\/histamin-und-histamin-intoleranz-hit\/#Histaminsteigernde_Komponenten\" >Histamin\u00f8kende komponenter<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-9\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2024\/02\/27\/histamin-und-histamin-intoleranz-hit\/#Histaminsenkende_Komponenten\" >Histaminsenkende komponenter<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-10\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2024\/02\/27\/histamin-und-histamin-intoleranz-hit\/#Histaminreiche_Nahrungsmittel\" >Histaminrike matvarer<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-11\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2024\/02\/27\/histamin-und-histamin-intoleranz-hit\/#Histaminarme_Nahrungsmittel\" >Matvarer med lavt histamininnhold<\/a><\/li><\/ul><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-1'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-12\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2024\/02\/27\/histamin-und-histamin-intoleranz-hit\/#Pathologische_Aspekte\" >Patologiske aspekter<\/a><ul class='ez-toc-list-level-2' ><li class='ez-toc-heading-level-2'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-13\" href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2024\/02\/27\/histamin-und-histamin-intoleranz-hit\/#Labormedizin_%E2%80%93_Differentialdiagnostik\" >Laboratoriemedisin - Differensialdiagnostikk<\/a><\/li><\/ul><\/li><\/ul><\/nav><\/div>\n<span class=\"span-reading-time rt-reading-time\" style=\"display: block;\"><span class=\"rt-label rt-prefix\">Lesetid<\/span> <span class=\"rt-time\"> 4<\/span> <span class=\"rt-label rt-postfix\">minutter<\/span><\/span>\n<p>Histamin og histaminintoleranse (HIT) - et spennende tema som vi kommer n\u00e6rmere inn p\u00e5 nedenfor.<\/p>\n\n\n\n<p>Allergikere, f.eks. personer med h\u00f8ysnue, er kjent med antihistaminer, som gir lindring av allergiske symptomer i pollenperioder.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er imidlertid ikke bare pollen som kan f\u00f8re til at histamin frigj\u00f8res i kroppen og f\u00f8re til et overskudd av histamin, ogs\u00e5 andre faktorer som kosthold eller manglende produksjon av histaminnedbrytende stoffer kan v\u00e6re \u00e5rsak til for h\u00f8ye histaminniv\u00e5er.<\/p>\n\n\n\n<h1 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Histamin_%E2%80%93_was_ist_das\"><\/span>Histamin - hva er det?<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h1>\n\n\n\n<p><strong>Hist<\/strong>amin (gammelgresk \u1f31\u03c3\u03c4\u03cc\u03c2 histos = vev) er et biogen (gammelgresk \u03b2\u03af\u03bf\u03c2 bios = liv og -genesis = opphav) <strong>Amin<\/strong> (organiske derivater av ammoniakk (NH3)), som forekommer som et vevshormon hovedsakelig i hud, lunger, mage, tarm og mellomhjerne.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Biosynthese_und_Speicherung\"><\/span>Biosyntese og lagring<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>Histamin syntetiseres i mastceller, epidermis, mageslimhinne og nerveceller og lagres i vesikler bundet til heparin. Det dannes fra aminosyren histidin ved pyridoksalfosfatavhengig dekarboksylering av enzymet histidindekarboksylase i en ett-trinns reaksjon.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Freisetzung\"><\/span>Utgivelse<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>Histamin frigj\u00f8res blant annet fra mastceller, basofile granulocytter, celler i bronkiene, slimhinnene og mage-tarmkanalen (hvis ECL-celler produserer histamin fra gastrin, acetylkolin og PACAP (<em>hypofyseadenylatsyklase-aktiverende polypeptid<\/em>)) i forbindelse med IgE-induserte allergiske reaksjoner av den umiddelbare typen (type I) eller komplementfaktorer (komplementsystemet er en del av det uspesifikke humorale (antistoff og andre forsvarsrelaterte proteiner) immunforsvaret).<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Extern_provozierte_Freisetzung\"><\/span>Eksternt provosert utl\u00f8sning<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h3>\n\n\n\n<p>F\u00f8lgende legemidler kan bidra til \u00f8kt frigj\u00f8ring av histamin:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Muskelavslappende midler<\/li>\n\n\n\n<li>Opiater<\/li>\n\n\n\n<li>Plasmautvidelse<\/li>\n\n\n\n<li>R\u00f8ntgenkontrastmiddel<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Matvarer inneholder ogs\u00e5 varierende konsentrasjoner av histamin.<\/p>\n\n\n\n<p>Eteriske oljer inneholder IKKE histamin p\u00e5 grunn av destillasjonsprosessen! <br>Derfor er r\u00e5dene i media om at personer som lider av HIT, b\u00f8r unng\u00e5 eteriske oljer som appelsin eller sitron, ubegrunnet.<\/p>\n\n\n\n<p>Eteriske oljer utvinnes ved destillasjon med vann eller etanol (som fjernes etter destillasjon). Histamin er l\u00f8selig i vann og etanol (<a href=\"https:\/\/de.wikipedia.org\/wiki\/Histamin\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">Kilde<\/a>), men ikke i eter, vil derfor forbli i oppl\u00f8sning. Den eteriske oljen inneholder derfor ikke noe histamin.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Funktionalitat\"><\/span>Funksjonalitet<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>Histaminets viktigste funksjon er at det er involvert i forsvaret mot allergener eller fremmede stoffer.<br>P\u00e5 celleniv\u00e5 utl\u00f8ser histamin aktivering av histaminreseptorer H<sub>1<\/sub> .. H<sub>4<\/sub>som igjen tilh\u00f8rer de G-proteinkoblede reseptorene som er ansvarlige for \u00e5 overf\u00f8re ekstracellul\u00e6re signaler inn i cellen (via G-proteiner), forsvarsreaksjonene.<\/p>\n\n\n\n<p>I sentralnervesystemet fungerer histamin som en nevrotransmitter i histaminerge nevroner. Den h\u00f8yeste histaminkonsentrasjonen finnes i hypothalamus.<\/p>\n\n\n\n<p>S\u00f8vn-v\u00e5ken-rytmen styres ved \u00e5 aktivere H<sub>1<\/sub>-reseptoren er regulert. Oppkast induseres ogs\u00e5 via denne reseptoren. Det er fortsatt uklart hvordan denne reseptoren er involvert i reguleringen av appetitt, blodtrykk, kroppstemperatur og smertef\u00f8lelse.<\/p>\n\n\n\n<p>I tillegg til tarmens motilitet regulerer histamin ogs\u00e5 tarmmotiliteten ved \u00e5 aktivere H<sub>2<\/sub>-reseptorer regulerer produksjonen av magesyre.<br>Aktiveringen av H<sub>2<\/sub>-reseptorer f\u00f8rer til en \u00f8kning i hjertets slagkraft og frekvens.<\/p>\n\n\n\n<p>Det presynaptiske H<sub>3<\/sub>-reseptorene p\u00e5virker effekten av nevrotransmitterne dopamin, glutamin, noradrenalin og serotonin.<\/p>\n\n\n\n<p>Histamin virker som mediator ved allergi, astma, betennelse og brannskader og for\u00e5rsaker smerte, f\u00f8rer til sammentrekning av glatt muskulatur, for eksempel i bronkiene, blod\u00e5rer (&gt; 80 \u03bcm), ford\u00f8yelsesorganer, men ogs\u00e5 i huden, samt kl\u00f8e og elveblest. I mindre blodkar for\u00e5rsaker histamin vasodilatasjon, noe som resulterer i r\u00f8d hud.<br>Histamin f\u00f8rer ogs\u00e5 til frigj\u00f8ring av adrenalin, f\u00f8rst og fremst gjennom aktivering av H<sub>1<\/sub>-reseptorer fra binyrene.<br>Aktivering av H4-reseptoren f\u00f8rer til at de eosinofile granulocyttene og T-lymfocyttene (thymuscellene) blir alarmert.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Abbau\"><\/span>Demontering<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>Histamin brytes f\u00f8rst og fremst ned i sentralnervesystemet (CNS) av enzymet histamin-N-metyltransferase.<br>Ellers skjer nedbrytningen prim\u00e6rt via diaminoxidaser og aldehydoksidaser til imidazolyleddiksyre, som skilles ut via nyrene etter ribosylering.<\/p>\n\n\n\n<h1 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Histamin-Werte\"><\/span>Histaminverdier<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h1>\n\n\n\n<p>Laboratoriets referanseomr\u00e5de for histamin (totalt) i leverblod (ELISA) er &lt; 65,5 ng\/ml.<\/p>\n\n\n\n<p>10 mg\/ml f\u00f8rer til akutt \u00e5ndedrettsbesv\u00e6r, blodtrykksfall, diar\u00e9, oppkast, hudr\u00f8dme, hodepine, elveblest, kvalme, mens 100 mg\/ml regnes som forgiftning med tilsvarende \u00f8kte symptomer samt besvimelse, hevelse i ansiktet og p\u00e5 tungen.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Histaminsteigernde_Komponenten\"><\/span>Histamin\u00f8kende komponenter<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>I tillegg til de nevnte legemidlene f\u00f8rer MAO-hemmere (hemmer nedbrytningen av hormonet adrenalin og nevrotransmitterne dopamin, noradrenalin og serotonin) til en \u00f8kning av histamin, noe som f\u00f8rer til en dysregulering av hjernens stoffskifte ved f.eks. depresjon gjennom h\u00f8yere plasmaniv\u00e5er og konsentrasjoner av de nevnte aminene i cellen. <\/p>\n\n\n\n<p>Matvarer med histamin\u00f8kende effekt er f.eks: Alkohol, ananas, bananer, p\u00e6rer, b\u00f8nner, chili, jordb\u00e6r, guava, bringeb\u00e6r, kiwi, linser, papaya, sjokolade, soya, hvetekim, sitrusfrukter<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Histaminsenkende_Komponenten\"><\/span>Histaminsenkende komponenter<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>Eple, brokkoli<strong>, <\/strong>Bl\u00e5b\u00e6r (vill), hibiskuste, ingef\u00e6r, kamillete, paprika, peppermynte, svart spisskummenolje er blant de histaminreduserende matvarene.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Histaminreiche_Nahrungsmittel\"><\/span>Histaminrike matvarer<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>Matvarer som aubergine, avokado, balsamicoeddik, fisk (unntatt ferskfanget eller frossen), gj\u00e6rekstrakt, yoghurt, kaffe, kakao, ost (jo mer moden, jo mer), sopp, r\u00f8dvin, surk\u00e5l (syltet mat som agurker osv.), r\u00f8mme, skinke, soyasaus, spinat, te, tomater, vineddik, sitronsyre (konsentrat) er blant de histaminrike bestanddelene i kosten.R\u00f8mme, skinke, soyasaus, spinat, te, tomater, vineddik, sitronsyre (konsentrat) er blant de histaminrike komponentene i kostholdet og b\u00f8r unng\u00e5s ved HIT.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Histaminarme_Nahrungsmittel\"><\/span>Matvarer med lavt histamininnhold<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>Matvarer som inneholder lite histamin og derfor er trygge for HIT, er for eksempel agavesirup, blomk\u00e5l, cr\u00e8me fra\u00eeche, spelt, egg, eddik (eple\/br\u00e6ndevin), fennikel, kremost, fersk melk, fruktjuice, bygg, gr\u00f8nnk\u00e5l, agurk, UHT-melk, havre, havremelk, hirse, honning, cottage cheese, ost (unge varianter), gulrot, potet, urtete (unntatt brennesle), kj\u00f8kkenurter, gresskar, gresskarfr\u00f8, gurkemeie, purre, linfr\u00f8, makadamia, mais, mandelmelk, mandler, mangold, kastanje, mozzarella, pasta, paprika, paran\u00f8tt, pastinakk, pistasj, kvarg, quinoa, reddik, rabarbra, r\u00f8dbeter, r\u00f8dk\u00e5l, fl\u00f8te, skorpe, selleri, sesam, asparges, s\u00f8tpotet, fl\u00f8tesm\u00f8r, courgette, sukker, l\u00f8k.<\/p>\n\n\n\n<p>Alle salater inneholder ogs\u00e5 lite histamin, med ett unntak: ruccola.<\/p>\n\n\n\n<p>Frukt som kan kategoriseres som histaminfattige er f.eks: Eple, aprikos, bj\u00f8rneb\u00e6r, traneb\u00e6r, dadler, granateple, bl\u00e5b\u00e6r, rips, jostab\u00e6r, persimmon, kirseb\u00e6r, litchi, mango, melon, nektarin, fersken, traneb\u00e6r, surkirseb\u00e6r, drue<\/p>\n\n\n\n<h1 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Pathologische_Aspekte\"><\/span>Patologiske aspekter<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h1>\n\n\n\n<p>I tillegg til symptomene nevnt ovenfor, er f\u00f8lgende tegn p\u00e5 HIT ogs\u00e5 til stede:<\/p>\n\n\n\n<p>Angst, diar\u00e9, hjertebank, hjertearytmi, hyperhidrose, hypotensjon, hodepine (inkludert migrene), konjunktivitt, panikkanfall, rhinitt, rhinor\u00e9, halsbrann, takykardi. <\/p>\n\n\n\n<p>Et \u00f8kt niv\u00e5 av magesyre kan tyde p\u00e5 en histaminindusert forsvarsreaksjon.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Labormedizin_%E2%80%93_Differentialdiagnostik\"><\/span>Laboratoriemedisin - Differensialdiagnostikk<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h2>\n\n\n\n<p>Forh\u00f8yede niv\u00e5er av histamin i blodet kan ha tre \u00e5rsaker:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Overdreven frigj\u00f8ring fra mastceller<br>- IgE-medierte allergier<br>- Pseudoallergier<br>- \u00d8kt mastcelleaktivering (\u00f8kt antall mastceller, redusert membranstabilitet)<\/li>\n\n\n\n<li>Forstyrrelse i nedbrytningen av histamin<br>- Prim\u00e6r (genetisk) mangel p\u00e5 diaminooksidase (DAO) <br>  eller histamin N-metyltransferase (HNMT)<br>- Sekund\u00e6r aktivitetsmangel i DAO, utl\u00f8st av mangel p\u00e5 Kuofer, vitamin B6, sink,<br>  Redusert DAO-dannelse p\u00e5 grunn av skadet tarmepitel eller medikamentell p\u00e5virkning<\/li>\n\n\n\n<li>\u00d8kt histamindannelse p\u00e5 grunn av \u00f8kt kolonisering av histaminproduserende bakterier i tarmen<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Hvis blodpr\u00f8ven viser forh\u00f8yet histaminniv\u00e5, b\u00f8r histaminkonsentrasjonen i avf\u00f8ringen bestemmes ved hjelp av en avf\u00f8ringspr\u00f8ve, og histaminproduserende bakterier b\u00f8r p\u00e5vises i avf\u00f8ringen for \u00e5 avklare differensialdiagnosen til \u00e5rsaken.<\/p>\n\n\n\n<p>Histamin i feces er laboratoriemessig m\u00e5lt til &lt; 600 ng\/g (ELISA).<\/p>\n\n\n\n<p>Kulturer av histamindannere opprettes for dette form\u00e5let. Referanseverdiene for<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Hafnia alvia<\/li>\n\n\n\n<li>Klebsiella pneumonieae<\/li>\n\n\n\n<li>Morganella morgani<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>er hver &lt;= 1 x 10<sup>6<\/sup>.<\/p>\n\n\n\n<p>(<a href=\"https:\/\/www.imd-berlin.de\/fachinformationen\/diagnostikinformationen\/300-399\/350-ursachendiagnostik-bei-erhoehten-histaminspiegeln-im-blut\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">Kilde<\/a>)<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p><span class=\"span-reading-time rt-reading-time\" style=\"display: block;\"><span class=\"rt-label rt-prefix\">Lesetid<\/span> <span class=\"rt-time\"> 4<\/span> <span class=\"rt-label rt-postfix\">minutter<\/span><\/span>Histamin og histaminintoleranse (HIT) - et spennende tema som vi kommer n\u00e6rmere inn p\u00e5 nedenfor. Allergikere, f.eks. h\u00f8ysnueplagede, er kjent med antihistaminer, som gir lindring av allergiske symptomer i pollenperioder. Det er imidlertid ikke bare pollen som kan f\u00f8re til at histamin frigj\u00f8res i kroppen og f\u00f8re til et overskudd av histamin; andre faktorer, som kosthold eller mangel p\u00e5 histaminproduksjon, kan ogs\u00e5 bidra til \u00e5...&nbsp;<a href=\"https:\/\/csiag.de\/nb\/blog\/2024\/02\/27\/histamin-und-histamin-intoleranz-hit\/\" rel=\"bookmark\">Les mer \"<span class=\"screen-reader-text\">Histamin og histaminintoleranse (HIT)<\/span><\/a><\/p>","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"_lmt_disableupdate":"","_lmt_disable":"","neve_meta_sidebar":"","neve_meta_container":"","neve_meta_enable_content_width":"","neve_meta_content_width":0,"neve_meta_title_alignment":"","neve_meta_author_avatar":"","neve_post_elements_order":"","neve_meta_disable_header":"","neve_meta_disable_footer":"","neve_meta_disable_title":"","footnotes":""},"categories":[3051,3052,1078,354],"tags":[3082,413,3152,3121,3077,3148,3056,3055,94,3126,3094,3080,3061,3127,3117,3062,3104,3158,3078,1341,3120,3111,1103,3129,3075,3118,3071,3065,3095,1637,3099,3100,3084,3114,3130,3064,3112,1989,3081,3155,1446,3128,3076,140,3147,3057,3050,3054,3135,3134,3136,3137,3072,3079,3053,3063,3140,3101,3141,3122,3116,3156,3086,3085,3087,3139,3115,3093,1344,3154,2204,139,3106,3149,3068,3132,3067,3150,3113,3151,3119,3138,3157,3103,3088,3069,1763,3102,3109,3125,3089,3090,3083,3146,3133,3091,3060,3059,3124,3123,3098,90,3142,3143,3092,3108,3107,3110,3144,3066,3153,3145,1101,3105,1098,3073,3074,3159,2011,3096,3097,3070],"class_list":["post-6701","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-histamin","category-hit","category-medizin","category-medizin-gesundheit","tag-acetylcholin","tag-aktivierung","tag-aktvitaetsmangel","tag-aldehydoxidase","tag-aminosaeure","tag-angst","tag-antihistaminika","tag-antihistaminikum","tag-antikoerper","tag-atemnot","tag-aetherische-oele","tag-basophile","tag-biosysnthese","tag-blutdruckabfall","tag-blutgefaesse","tag-bronchien","tag-darm","tag-darmepithelien","tag-decarboxylierung","tag-depressionen","tag-diaminoxidase","tag-dopamin","tag-durchfall","tag-dysregulation","tag-enzym","tag-eosionpihle","tag-epidermis","tag-ernaehrung","tag-ethanol","tag-freisetzung","tag-g-protein","tag-g-proteine","tag-gastrin","tag-gefssdilatation","tag-gehrinstoffwechsel","tag-gewegshormon","tag-glutamin","tag-granulozyten","tag-grnulozyten","tag-hafnia-alvia","tag-haut","tag-hautroetungen","tag-heparin","tag-herz","tag-herzrhythmusstoerung","tag-heuschnupfen","tag-histamin","tag-histamin-intoleranz","tag-histaminarm","tag-histaminreich","tag-histaminsenkend","tag-histaminsteigernd","tag-histidin","tag-histidindecarboxylase","tag-hit","tag-hormon","tag-hyperhidrose","tag-hypothalamus","tag-hypotonie","tag-imidazolylessigsaeure","tag-juckreiz","tag-klebsiella-pneumonieae","tag-komplementfaktor","tag-komplementfaktoren","tag-komplementsystem","tag-konjunktivitis","tag-kontraktion","tag-kontrastmittel","tag-kopfschmerzen","tag-kultur","tag-kupfer","tag-lunge","tag-magensaeure","tag-magensaeurespiegel","tag-magenschleimhaut","tag-mao-hemmer","tag-mastzelle","tag-mastzellenaktivierbarkeit","tag-mediator","tag-membranstabilitaet","tag-methyltransferase","tag-migraene","tag-morganella-morgani","tag-motilitaet","tag-muskelrelaxantien","tag-nervenzellen","tag-nesselsucht","tag-neurotransmitter","tag-noradrenalin","tag-ohnmacht","tag-opiat","tag-opiate","tag-pacap","tag-panikattacke","tag-plasma-spiegel","tag-plasmaexpander","tag-pollen","tag-pollenzeit","tag-referenzbereich","tag-refernzwert","tag-rezeptor","tag-rezeptoren","tag-rhinitis","tag-rhorrhea","tag-roentgenkontrastmittel","tag-schlagfrequenz","tag-schlagkraft","tag-serotonin","tag-sodbrennen","tag-speicherung","tag-stuhl","tag-tchykardie","tag-uebelkeit","tag-verdauungssystem","tag-vergiftung","tag-vesikel","tag-vesikeln","tag-vitamin-b6","tag-wasser","tag-zellebene","tag-zellmembra","tag-zns"],"acf":[],"modified_by":"Achim Goerner","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/csiag.de\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6701","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/csiag.de\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/csiag.de\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/csiag.de\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/csiag.de\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=6701"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/csiag.de\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6701\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/csiag.de\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=6701"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/csiag.de\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=6701"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/csiag.de\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=6701"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}