Hildegard von Bingen - hennes helbredende utsagn

Lesetid 9 minutter

Biografi

Hildegard von Bingen ble født i Bermersheim vor der Höhe (i dag Rheinhessen) i 1098 som det tiende barnet av ti barn i embetsmannsslekten (tjenesteadelen) til adelsmannen Hildebert von Bermersheim og hans kone Mechthild.

Det tiende barnet ble ofte omtalt som „Tiende“ (oblat) ble innviet til Gud og, i samsvar med religiøse forpliktelser og adelens natur, gitt til klosteret som et takkoffer til Gud. Dette hadde den fordelen at både forsørgelse og utdannelse var sikret.

Der levde hun som benediktinernonne, og etter hvert ble hun abbedisse i Rupertsberg-klosteret nær Bingen, der hun førte en innflytelsesrik korrespondanse med paver, keisere og biskoper.

Hun døde i 1179 og gikk inn i historien som en universallærer, teolog, mystiker, dikter, komponist, naturforsker og en av den tyske middelalderens mest betydningsfulle kvinner.

Dine medisinske arbeider

Større verk om medisin

„Causae et Curae“ (Årsaker og behandlinger)

• Opprettet ca. 1150-1160
• Systematisk presentasjon av sykdommer og behandlingsformer
• Teori om humorer (humoralpatologi)
• Gynekologi, obstetrikk

„Physica“ (naturhistorie)

• Også kalt „Liber subtilitatum diversarum naturarum creaturarum“
• 9 bøker om planter, grunnstoffer, trær, steiner, fisk, fugler, dyr, metaller
• Ca. 2000 oppskrifter og remedier
• Beskrivelse av ca. 300 planter

Filosofisk rammeverk

Hildegards medisin er forankret i

1. Kristen teologi
   • Sykdom som en konsekvens av syndefallet
   • Helbredelse som guddommelig nåde
   • Skaperverket som gudgitt og godt
2. Antikkens medisin (Galenos, Hippokrates)
   • Fire-juice-doktrinen (blod, slim, gul/svart galle)
   • Fire elementer (ild, vann, luft, jord)
   • Fire kvaliteter (varm, kald, fuktig, tørr)
3. Klostermedisin
   • Benediktinerregelen: „De syke skal tjenes fremfor alt“
   • Flere hundre år lang tradisjon for klostermedisin
   • Urtehager, sykehus
4. Visjonær åpenbaring
   • Hildegard hevdet å ha fått sin kunnskap gjennom guddommelige visjoner å ha mottatt
   • „Levende lys“ (lux vivens)
   • Ikke empirisk-eksperimentell, men avdekket

Hildegards medisinske system

Teoretisk grunnlag

Viriditas („grønn kraft“)

• Hildegards sentrale konsept
• Guddommelig livskraft i skaperverket
• Helse = sterk livskraft
• Sykdom = svekket viriditas

Discretio (måtehold)

• Moderasjon på alle livets områder
• Balanse mellom ytterpunktene
• Kosthold (livsstil)

Subtilitas (subtilitet)

• Skjulte helbredende krefter i naturlige stoffer
• Bare gjenkjennelig gjennom åpenbaring

Diagnostikk og sykdomsforståelse

Humoral patologi - Som i gammel medisin: Ubalanse i kroppsvæskene forårsaker sykdom

„Svart galle“ (melankoli) - Hildegard la særlig vekt på dette aspektet - sammenhengen mellom psykisk og fysisk lidelse

Urinanalyse (urinanalyse) - Middelalderens viktigste diagnostiske prosedyre - også sentral hos Hildegard

Terapeutiske tilnærminger

Dietetikk (ernæring og livsstil)

• Spelt som „det beste kornet“
• Unngåelse av visse matvarer
• Faste og måtehold

Urtemedisin

• Urter som te, salver, infusjoner
• Spesifikke planter for spesifikke plager

Edelstensterapi

• Steiners helbredende krefter
• Lagt på, slitt, dynket i vann

Prosedyre for avvisning

• Aderlåtning
• Kopping
• Avføringsmiddel

Psyko-spirituell terapi

• Bønn, skriftemål og bot
• Musikk og sang
• Arbeid og sysselsetting

Konkrete påstander om helbredelse - vitenskapelig verifisering

Spelt

Hildegards uttalelse (Physica I, 1)

„Dinkel er det beste kornet, det er varmt og fett og sterkt, og det er mildere enn andre kornsorter, og det gir den som spiser det, godt kjøtt og godt blod, og det gir glede og lykke i menneskets sinn.“

Vitenskapelig gjennomgang

Sammenligning av næringsverdi: Spelt (Triticum spelta) er genetisk nært beslektet med hvete.

Næringsstoff	Spelt	Hvete	Verdivurdering
Protein	~15%	~13%	Noe høyere
Kostfiber	~10g/100g	~9g/100g	Minimalt høyere
B-vitaminer	Lignende	Lignende	Ingen signifikant forskjell
Mineraler	Lignende	Lignende	Ingen signifikant forskjell
Gluten	Tilgjengelig	Tilgjengelig	Ikke glutenfri!

Studier:

• Schoenlechner et al. (2008) i Tidsskrift for kornvitenskapSpelt og hvete har lignende ernæringsprofiler
• Ruibal-Mendieta et al. (2005) i Tidsskrift for landbruks- og næringsmiddelkjemiIngen overlegen antioksidantkapasitet hos spelt

Konklusjon Spelt er en Fullkornsprodukter, men ikke beviselig overlegen sammenlignet med andre fullkornsprodukter. Påstanden om at det er det „beste“ kornet er vitenskapelig ikke brukt.

Myte: Spelt er egnet for hveteallergikere → Spelt FEIL. Spelt inneholder gluten og er uegnet for cøliakipasienter.

Galangal (Alpinia officinarum)

Hildegards uttalelse

„Hvis du har vondt i ryggen eller siden, koker du galangal i vin og drikker det varmt ... og det vil helbrede deg.“

Vitenskapelig gjennomgang:

Ingredienser:

• Eteriske oljer (eugenol, cineol)
• Flavonoider
• Gingeroler og galangin

Studier:

• Matsuda m.fl. (2003) i Tidsskrift for etnofarmakologiGalangas betennelsesdempende egenskaper in vitro
• Verma et al. (2011) i Tidsskrift for medisinske næringsmidlerAntioksidant- og antimikrobiell aktivitet
• Al-Yahya og medarbeidere (1990) i Farmasøytisk biologiTradisjonell bruk mot gastrointestinale plager

Men..: Ingen kliniske studier (RCT) på „ryggsmerter“ eller andre spesifikke Hildegard-indikasjoner.

Konklusjon Galangal har Påviste bioaktive stoffer med betennelsesdempende egenskaper. Hildegards spesifikke helbredende uttalelser er ikke bekreftet av moderne studier, men plausibel på grunn av ingrediensene.

Bertram (Anacyclus pyrethrum)

Hildegards uttalelse

„Bertram er veldig varmt ... og den som spiser bertram, reduserer de dårlige saftene i seg og lager gode safter.“

Vitenskapelig gjennomgang

Ingredienser:

• Pyretrin (skarp smak)
• Alkamider

Studier:

• Svært begrenset
• Saghir og medarbeidere (2001) i Forskning på fytoterapiAntimikrobielle egenskaper
• Tradisjonell bruk i ayurveda og unani-medisin

Konklusjon Knapt noen vitenskapelig forskning til Bertram. Tradisjonell bruk dokumentert, men moderne kliniske bevis mangler.

Quendel (åkertimian)

Hildegards uttalelse

God mot spedalskhet og ulike hudsykdommer.

Vitenskapelig gjennomgang

Timian (Thymus) generelt

• Eteriske oljer: Thymol, carvacrol
• Antimikrobiell effekt: Godt dokumentert

Studier

• Hotta et al. (2010) i Biologisk og farmasøytisk bulletinAntimikrobiell aktivitet av tymol
• Rota m.fl. (2008) i MatkjemiAntioksidantegenskaper

Men..: Spedalskhet er forårsaket av Mycobacterium leprae årsaker og behov Antibiotika (dapson, rifampicin). Timian er Ikke effektiv mot spedalskhet.

Konklusjon Timian har Bevist antimikrobiell virkning og antioksidant Kjennetegn. Den spesifikke uttalelsen om spedalskhet er vitenskapelig tilbakevist.

Edelstensterapi

Hildegards uttalelser

Ametyst

„Hvis du har hudflekker eller hevelser på kroppen, kan du fukte en ametyst med spyttet ditt ... og flekken eller hevelsen vil forsvinne.“

Smaragd

„Mot alle menneskelige svakheter og sykdommer ... Smaragd lagt i vin, drukket edru tidlig.“

Vitenskapelig gjennomgang

Kjemisk sammensetning

• Edelstener er Mineralkrystaller
• Ametyst: kvarts (SiO₂) med spor av jern
• Smaragd: Beryll (Be₃Al₂Si₆O₁₈) med spor av krom

Studier om edelstensterapi

Ingen vitenskapelige bevis

• Ingen publiserte studier i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter som beviser edelsteners terapeutiske effekt
• Ingen plausible virkningsmekanismer fra et kjemisk eller fysisk synspunkt
• Edelstener gir ved romtemperatur ingen bioaktive stoffer fra

Lyvers & Meester (2012) i British Journal of Psychology

• Studie om „krystallhealing“
• Resultat: Rene placeboeffekter, ingen spesifikk effekt

Konklusjon Edelstensterapi er Vitenskapelig uholdbart. Ingen påvisbare virkningsmekanismer. Virkningene er Placebo.

Aderlåtning

Hildegards uttalelse

Regelmessig årelating for å rense blodet og for ulike sykdommer.

Vitenskapelig gjennomgang

Historisk kontekst

Aderlåtning var Standard behandling fra antikken til 1800-tallet.

Moderne verdsettelse

Skadelig i de fleste tilfeller:

• Blodtap svekker pasientene
• Kan føre til anemi
• Kontraproduktivt for infeksjoner

Bare moderne indikasjoner

• Polycythaemia vera (for mange røde blodlegemer)
• Hemokromatose (jernoverbelastning)

Rosenfeld (1997) i Tidsskrift for medisinens historie:

• Historisk analyse: Aderlåtning har trolig gjort mer skade enn nytte
• George Washington kan ha dødd av overdreven årelating

Konklusjon Blodtapping er Medisinsk utdatert og for de fleste Hildegard-indikasjoner skadelig, ikke helbredende.

Systematisk vitenskapelig evaluering

Finnes det noen vitenskapelige studier på „Hildegard-medisin“?

Ja, men begrenset:

Herterich (2012): Doktoravhandling ved Universitetet i Würzburg

• „Hildegard av Bingens klostermedisin“
• Historisk og farmakologisk analyse
• Konklusjon: Noen planter har plausible aktive ingredienser, mange utsagn er spekulative

Strehlow (1997-2020): Dr. Wighard Strehlow

• Mangeårig forkjemper for Hildegard-medisin
• Publikasjoner er ofte ikke fagfellevurdert
• Metodisk tvilsomme studier
• Kritikk: Interessekonflikter (kommersiell distribusjon av Hildegard-produkter)

Portmann (1997): „Hildegard von Bingen - pioner innen moderne naturmedisin“

• Populærvitenskap
• Selektiv visning
• Mangel på referanser

Fagfellevurdert forskning

PubMed (januar 2026)

• Søkeord: „Hildegard von Bingen“ + „medisin“
• Resultat: ~15 treff
• Flertallet historisk, ikke-kliniske studier

Viktige publikasjoner

Müller-Jahncke (2001) i Sudhoffs arkiv

• Historisk analyse av oppskriftene
• Konklusjon: Hildegard følger middelalderens tradisjon, ingen revolusjonerende nyvinninger

Madejsky (2008) - „Plantene til Hildegard von Bingen“

• Identifisering og beskrivelse
• Men: Ingen kliniske effektstudier

Mangel på RCT-studier: Det finnes Ingen randomiserte, kontrollerte studier, som systematisk undersøker spesifikke Hildegard-formuleringer eller terapier.

Problemer med „Hildegard-forskning“

Interessekonflikter

• Mange „forskere“ selger Hildegard-produkter
• Mangel på uavhengighet

Metodologiske mangler

• Ukontrollerte observasjonsstudier
• Mangel på blinding
• Små prøver
• Ingen publisering i anerkjente tidsskrifter

Selektiv tolkning

• Suksesser fremheves, fiaskoer ignoreres
• „Cherry-picking“ av historiske utsagn

Tekstproblemer

• Middelaldermanuskripter er vanskelige å tolke
• Usikker planteidentifikasjon (middelalderske vs. moderne navn)
• Senere tilpasninger og tilføyelser

Kritiske røster

Medisinsk historiker

Heinrich Schipperges (1920-2003)

• Anerkjent medisinhistoriker
• Viktige verk om Hildegard
• Stilling: Hildegard som Et produkt av sin tid, ikke som en tidløs autoritet
• Advarer mot ukritisk modernisering

Sitat Schipperges:

„Hildegard von Bingen må forstås ut fra sin samtids perspektiv. Hun var ikke vitenskapskvinne i moderne forstand, men teolog og visjonær.“

Farmakologisk kritikk

Prof. Manfred Schubert-Zsilavecz (Universitetet i Frankfurt)

• Farmasøyt og medisinhistoriker
• Kritikk av kommersiell „Hildegard-medisin“
• Stilling: Noen planter er plausible, mange påstander er vitenskapelig uholdbare

Dr. Ernst (professor emeritus i komplementærmedisin, Exeter)

• I ulike publikasjoner som er kritiske til historiske helbredelsessystemer
• Stilling: Respekt for historisk betydning, men ingen moderne terapeutisk relevans

Teologisk kritikk

Professor Barbara Newman (Northwestern University)

• Hildegard-forsker
• Advarsel: Ikke misforstå Hildegards visjoner som medisinske instruksjoner
• Hovedsakelig teologisk-mystiske tekster

Sitat Newman:

„Hildegards medisinske skrifter er dypt forankret i hennes teologiske verdensbilde. Å fjerne dem fra denne konteksten og markedsføre dem som ‚alternativ medisin‘ går glipp av deres opprinnelige mening.“

Vitenskapsjournalistikk

German Medical Journal (2012) - Kritisk artikkel om „Hildegard-boomen“:

• Advarsel mot ukritisk adopsjon
• Vektlegging: Historisk figur ≠ medisinsk autoritet
• Krav om evidensbaserte standarder

Hva er vitenskapelig holdbart?

Troverdige aspekter

Urtemedisin - (delvis) Vitenskapelig bekreftet

• Fennikel: Karminativ (mot flatulens) - bekreftet av studier
• Sage: Antimikrobielle midler - bekreftet
• Lavendel: Betryggende - bekreftet

Men..: Disse effektene var også kjent før Hildegard (gammel medisin). Hildegard har dem ikke oppdaget, men overlevert.

Helhetlig tilnærming

• Hensyn til kropp, sjel og livsstil
• Moderne - Bio-psyko-sosial modell
• Verdi - Pasientsentrert medisin

Dietetikk

• Betydningen av kosthold, søvn, mosjon og måtehold
• Moderne - Forebyggende medisin, livsstilsmedisin
• Verdi - Evidensbasert

Psykosomatikk

• Hildegard anerkjente sammenhengen mellom sjel og kropp
• Moderne: Psykosomatisk medisin
• Verdi: Vitenskapelig bekreftet

Ikke-bærekraftige aspekter

Humoral patologi

• Fire juicer finnes ikke
• Vitenskapelig motbevist siden 1800-tallet

Edelstensterapi

• Ingen virkningsmekanismer
• Rene placeboeffekter

Aderlåtning (i Hildegards indikasjoner)

• Overveiende skadelig
• Kun nyttig for svært spesifikke moderne indikasjoner

Spesifikke sykdomsklassifiseringer

• „Spelt mot melankoli“ - ikke bevist
• „Smaragd mot alle sykdommer“ - absurd

Visjonær åpenbaring som kilde til kunnskap

• Vitenskapen er basert på Empiri og eksperiment
• Åpenbaring er ikke en vitenskapelig metode

Moderne „Hildegard-medisin“ - et kritisk blikk

„Hildegard-boomen“ siden 1970-tallet

Dr. Gottfried Hertzka (1913-1997)

• Lege, „gjenoppdager“ av Hildegards medisin
• Grunnlegger „Det internasjonale Hildegard von Bingen-selskapet“
• Populære bøker (ikke vitenskapelige)

Dr. Wighard Strehlow

• Elever av Hertzka
• En rekke publikasjoner
• Driver Hildegard-sentre og postordrevirksomhet

Problem

• Kommersielle interesser - Produkter, seminarer, bøker
• Ukritisk tilbedelse - „Hildegard visste alt“
• Ahistorisk tolkning - Modernisering av middelaldertekster

Typiske moderne „Hildegard-produkter“

Eksempler

• Speltkaffe
• Galangal tabletter
• Bear's Root Pear Honey
• Edelsteinseliksirer
• Habermus (frokostgrøt av spelt)

Kritikk

• Ofte Veldig dyrt sammenlignet med sammenlignbare produkter
• Markedsføring med Hildegards navn og autoritet
• Erklæringer om effektivitet for det meste ikke opptatt
• Delvis ikke autentisk (moderne oppskrifter som tilskrives Hildegard)

„Hildegard fastende“

Konsept

• Reduksjonsdiett med spelt, grønnsaker, frukt
• Unngå kjøtt, melk og egg
• Urtete

Vitenskapelig evaluering

Positiv

• Kalorireduksjon kan være sunt
• Et kosthold med hovedvekt på grønnsaker og frukt er evidensbasert og bra

Tvilsomt

• Ingen spesifikke fordeler sammenlignet med andre sunne dietter
• Det er problematisk å unngå meieriprodukter uten medisinsk grunn
• Hildegard selv lærte ikke „faste“ i denne betydningen (moderne konstruksjon)

Juridisk situasjon

Lov om reklame for legemidler (HWG):

• Reklame med henvisning til sykdom forbudt for andre produkter enn legemidler
• Mange Hildegard-produkter bryter med HWG

Forbrukerbeskyttelse:

• Advarsler mot overdrevne reklamepåstander
• „Kurerer kreft“, „mot diabetes“ osv. → ulovlig

EUs forordning om helsepåstander:

• Helsepåstander må være vitenskapelig bevist
• De fleste Hildegard-påstander er ikke autorisert

Hildegard vs. moderne fytoterapi

Likheter

Begge bruker planter som et middel

• Ingrediensene kan være farmakologisk aktive
• Tradisjon spiller en rolle

Avgjørende forskjeller

Aspekt	Hildegard medisin	Moderne fytoterapi
Metode for erkjennelse	Visjonær åpenbaring	Vitenskapelig forskning (RCTer)
Virkningsmekanisme	Viriditas, juice	Identifiserte kjemiske stoffer
Standardisering	Ikke standardisert	Standardiserte ekstrakter
Kvalitetskontroll	Mangler ofte	GMP, Farmakopé
Bevis	Anekdotisk, historisk	Kliniske studier
Dosering	Vage („lite“, „mye“)	Nøyaktig (mg data)
Indikasjoner	Brede, uspesifikke krav	Spesifikke, godkjente indikasjoner

Eksempel Johannesurt

Hildegard - Ikke spesifikt nevnt (var kjent i MA, men ikke sentralt)

Moderne fytoterapi

• Aktiv ingrediens: Hyperforin, Hypericin
• Indikasjon: Mild til moderat depresjon
• Bevis: Flere RCT-er, metaanalyser (f.eks. Cochrane-gjennomgang)
• Dosering: 900 mg ekstrakt daglig (standardisert)
• Autorisasjon: Godkjent som legemiddel

Er Hildegards medisin farlig?

Direkte farer

For det meste lav

• De fleste Hildegard-planter er Relativt ufarlig i vanlige doser
• Edelstener er inerte (med mindre de svelges → kvelningsfare)

Unntak

1. giftige planter: Hildegard anbefaler noen ganger planter som Giftig er eller kan være:

• Tansy: Kan skade leveren
• Celandine: Hepatotoksisk i høyere doser
• Wolfsbane: Sterkt giftig (om Hildegard anbefalte det er omstridt i teksten)

2. Allergier og interaksjoner

• Plantestoffer kan utløse allergi
• Interaksjoner med medisiner (f.eks. johannesurt sammen med p-piller, blodfortynnende midler)

3. årelating

• Farlig med feil indikasjoner
• Anemi, svakhet, dødelig i tilfelle infeksjon

Indirekte risiko

Den største risikoen: forsinkelse i effektiv behandling, f.eks. med

Kreft

• Når pasienten Hildegard medisin i stedet for evidensbasert terapi
• Forsinkelse kan livstruende være

Infeksjoner

• Alvorlige bakterielle infeksjoner krever Antibiotika
• Urtete er ikke tilstrekkelig

Diabetes, høyt blodtrykk og andre kroniske sykdommer

• Medisinering er ofte nødvendig
• Hildegard-medisin som erstatning → Komplikasjoner

Ernst (2010) i Fokus på alternative og komplementære behandlingsformer

• Kasuistikker om skader forårsaket av å utsette konvensjonell behandling når man stoler på historiske helbredelsessystemer

Psykologiske farer

Magisk tenkning

• Avhengighet av ressurser i stedet for selvstendig handling
• „Hildegard sa ...“ → Troen på autoriteter

Følelser av skyld

• „Hvis det ikke virker, har jeg ikke trodd/fastet/bedt nok“
• Selvbebreidelse for behandlingssvikt

Historisk klassifisering vs. moderne anvendelse

Hildegard i sin kontekst

Det 12. århundre:

• Medisinsk kunnskap: Humoralpatologi, ingen forståelse av mikroorganismer, immunsystem, biokjemi
• Forventet levealder: ~30-40 år
• De viktigste dødsårsakene: Infeksjoner, fødselskomplikasjoner, underernæring
• Hildegards opptreden: Innsamling og systematisering av samtidskunnskap, påvirket av visjoner

Hildegard var bemerkelsesverdig for sin tid, men det er ikke så rart.

Hva vi kan lære av Hildegard (uten å etterligne henne medisinsk)

1. Helhetlig tilnærming

• Mennesket som en enhet
• Moderne medisin kan lære av den bio-psyko-sosiale modellen

2. Forebygging

• Livsstil, kosthold, måtehold
• Moderne forebyggende medisin bekrefter disse prinsippene (om enn av andre grunner)

3. ydmykhet og ærbødighet for skaperverket

• Bærekraft, respekt for naturen
• Økologisk medisin

4. Åndelighetens betydning for helsen

• Nei: Bønn som erstatning for medisin
• Men heller..: Bønn som ressurs og mestringsstrategi
• Bevis - religiøsitet kan gi psykologisk støtte (Koenig et al., Handbook of Religion and Health)

5. Pasientsentrert medisin

• Ta deg tid, lytt, se personen
• Kritikk av „samlebåndsmedisin“

Hva vi IKKE bør overta fra Hildegard

1. Medisinsk system
Humoral patologi er tilbakevist
Visjonære åpenbaringer kan ikke erstatte vitenskapelig forskning

2. spesifikke behandlingsformer uten evidens:
Edelstener, årelating (i deres indikasjoner), mange planteassosiasjoner

3. tro på autoriteter:
Hildegard var ingen allvitende
Kritisk tenkning er avgjørende

4. overtro:
„Stoffers “magiske" egenskaper
Sympatimagi

Vitenskapelige kilder / videre lesning

Vitenskapelig litteratur om Hildegard

Medisinens historie:

Schipperges, H. (1995):Hildegard av Bingen. Et tegn for vår tid. Freiburg: Herder.
Kritisk historisk kategorisering
Müller-Jahncke, W.-D. (2001) „Hildegard av Bingen“ i Sudhoffs arkiv, bind 85
Fagfellevurdert, historisk analyse
Newman, B. (1998) Det levende lysets stemme: Hildegard av Bingen og hennes verden. Berkeley: University of California Press.
Omfattende biografi, teologisk fokus

Tekstkritikk:

Moulinier-Brogi, L. (2003): „Hildegarde de Bingen, en encyclopédiste du XIIe siècle“ i Mikrologus Kritisk tekstanalyse

Farmakologi/Botanikk:

Madejsky, M. (2008) Hildegard medisin for kvinner
Identifisering av plantene, men ukritisk når det gjelder effekt
Herterich, K. (2012) Hildegard von Bingens klostermedisin (Avhandling)
Systematisk analyse

Kritisk litteratur

Ernst, E. (2001) „Ufarlige urter? En gjennomgang av nyere litteratur“ i American Journal of Medicine
Advarsel mot ukritisk bruk av historiske helbredelsessystemer
Barrett, S. (2013) „Tvilsomme påstander om Hildegard av Bingens urtemedisiner“ på Quackwatch
Skeptisk analyse

Hvor finner man evidensbasert informasjon?

For fytoterapi generelt (ikke spesifikt Hildegard)

• Bibliotek - Systematiske oversikter over urtemedisiner
• WHOs monografier om utvalgte medisinplanter
• Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) - HMPC-monografier
• Kommisjon E (BfArM, Tyskland) - Monografier om fytoterapi
  Myndighetene.

Disse kildene vurderer planter i henhold til vitenskapelige, ikke historiske standarder!

Konklusjon og anbefalinger for tiltak

Sammendrag av den vitenskapelige evalueringen

Hildegard av Bingen

• Historisk - Viktig, fascinerende personlighet fra middelalderen
• Teologisk - Kirkens doktor, mystiker
• Medisinsk (moderne) - Ingen vitenskapelig validerte helbredelsessystemer

Dine helbredende uttalelser:
- Delvis plausibelt - Noen planter har dokumenterte virkestoffer (men dette var også kjent før Hildegard)
- Delvis uholdbar - Edelstener, årelating, humoral patologi
- Stort sett uprøvd - Ingen moderne kliniske studier på spesifikke Hildegard-formuleringer

Dokumentasjonsgrunnlag:

• Ingen RCTer om „Hildegard-medisin“ som system
• Ingen fagfellevurderte publikasjoner i høyt rangerte medisinske tidsskrifter som viser terapeutisk overlegenhet
• Kommersiell „Hildegard-forskning“: Metodisk tvilsom, interessekonflikter

Avsluttende ord

Hildegard von Bingen fortjener respekt og anerkjennelse som en historisk skikkelse, teolog, mystiker og bemerkelsesverdig kvinne i sin samtid.

Men..: Historisk storhet legitimerer ikke ukritisk overtakelse av medisinske utsagn fra 1100-tallet. Siden Hildegard har medisinen enorme fremskritt laget:

• Oppdagelse av mikroorganismer
• Antisepsis og hygiene
• Antibiotika
• Kirurgiske teknikker
• Bildediagnostiske prosedyrer
• Molekylærbiologi og persontilpasset medisin

Disse fremskrittene er basert på vitenskapelig metodikk, ikke på åpenbaring.
Hildegard kan inspirere i sin helhet, sin åndelige dybde, sin ærbødighet for skaperverket. Men hun bør ikke være vår medisinske autoritet i det 21. århundre.

Det vitenskapelig ærlige svaret er:

Hildegards helbredelsesutsagn er historisk interessante og delvis plausible (der hun videreformidler samtidskunnskap), men ikke validert etter moderne vitenskapelige standarder. Den kommersielle „Hildegard-medisinen“ er for det meste Markedsføring, ikke evidensbasert medisin.

Hvis du vil leve et sunt liv: Bruk Moderne evidensbasert forebyggende medisin (middelhavskosthold, mosjon, stressmestring, sosiale kontakter, åndelighet som ressurs).

Hvis du er syk: Se etter Kvalifisert medisinsk hjelp på grunnlag av dagens vitenskapelige kunnskap.